KrF ønsker et samfunn med plass til alle, der alle i størst mulig grad kan leve frie og selvstendige liv. Egenskaper, kjønn, etnisitet, seksuell orientering, språk og religiøst og politisk ståsted skal ikke være noe som begrenser et menneskes muligheter og plass i felleskapet.
For å komme dit, må vi som samfunn gjøre noen justeringer på måten vi møter de som trenger litt ekstra hjelp. Over 100.000 personer med funksjonsnedsettelser står utenfor arbeidslivet mot sin vilje, og mange foreldre til barn med ekstra behov opplever en kamp mot systemet for å få den hjelpen de trenger. Da KrF gikk inn i regjering i 2019 fikk vi gjennomslag for en Likeverdsreform som skal gjøre hverdagen enklere for familier med barn som har ekstra behov. Med Likeverdsreformen tar vi noen viktige skritt, men vi er på ingen måte i mål enda.
KrF mener menneskeverd betyr at alle mennesker har ukrenkelig verdi, og at samfunnet blir fattigere hvis det ikke gis rom for mangfold. Politikken som føres skal sette mennesket i sentrum. KrF arbeider for samfunnsmessig likestilling av alle mennesker, uavhengig av utgangspunkt.
KrF vil:
- Føre en aktiv politikk for å fremme reell likestilling mellom kjønnene på alle samfunnets arenaer.
- Innføre en likelønnsstandard i samarbeid med partene i arbeidslivet innen 2024, der arbeidsgivere både i det private og det offentlige lovpålegges å gjennomføre lik lønn for likt arbeid og dokumentere dette (etter Islandsmodellen). Likelønn er nødvendig for å gi like pensjonsrettigheter for kvinner og menn.
- Ha et lovfestet krav om at ledergruppene i statlige selskaper, direktorater og statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn.
- Støtte bruk av moderat kjønnskvotering i utdanningsprogrammer og i yrker med særlig skjev kjønnsbalanse, såfremt søkerne ellers stiller tilnærmet likt.
- Forsterke innsatsen mot aldersdiskriminering i arbeidslivet.
- Inkorporere konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.
- Sikre at BPA blir et reelt likestillingsverktøy, også for barn og unge med funksjonsnedsettelser, som sammen med andre assistanseordninger skal sikre selvbestemmelse, aktivitet og deltakelse i dagligliv, utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter, også etter fylte 67 år.
- Følge opp handlingsplanen mot diskriminering og rasisme, og bekjempe holdninger og strukturer som fører til at mennesker behandles ulikt på bakgrunn av hudfarge og etnisk bakgrunn. Myndighetene må samarbeide tett med partene i arbeidslivet og sivilsamfunnet for å motvirke diskriminering og rasisme på ulike arenaer.
- Bidra aktivt for å motvirke diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Det er fremdeles behov for å styrke rettigheter og livskvalitet, endre holdninger og bekjempe hatefulle ytringer og hatkriminalitet.
- Sikre Norges urfolk, samene, og de fem nasjonale minoritetene, jødene, kvenene, rom/sigøynerne, romani/taterne og skogfinnene, retten til eget språk, kultur og samfunnsliv, slik det er forankret i internasjonale konvensjoner.
- Bekjempe jødehat gjennom å følge opp handlingsplanen mot antisemittisme og iverksette ulike tiltak som å styrke skolens og lærerutdanningens forebyggende arbeid der undervisning om Holocaust inngår.
- Videre må vi ha tiltak mot mobbing av jødiske elever, gi løpende støtte til sikkerhetsutgifter ved jødiske institusjoner og vurdere endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner på hatkriminalitet.
- Følge opp handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer for å forebygge og hindre diskriminering.
- Verdsette og dokumentere romanifolkets og romfolkets historie og kultur i Norge, og sikre et nasjonalt minnesmerke for norske rom som ble drept under 2. verdenskrig.
- Innføre et selvrapporteringssystem i politiet for hvem som blir stoppet og kontrollert på gaten mht. etnisk profilering, for å bidra til bevisstgjøring av holdninger og underbevisste valg.