Personer med nedsatt funksjonsevne

Nedsatt funksjonsevne skal ikke være noe hinder for å lykkes i det norske samfunnet, og KrF mener at mennesker med ulik grad av funksjonsevne er en ressurs og tilfører samfunnet verdi. Vi har alle et ansvar for å redusere menneskeskapte barrierer som stenger mennesker ute fra aktiv deltakelse.

Det må legges til rette for at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne kan være yrkesaktive. Tiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne bør regnes som likestillingstiltak, ikke som en del av helsetjenesten.

Det er viktig å arbeide for å bygge ned fordommer rettet mot mennesker med funksjonshemminger. I tillegg er det viktig å sikre gode offentlige ordninger som minimerer risikoen for arbeidsgivere ved ansettelse av mennesker med tilretteleggingsbehov eller redusert funksjonsevne.

Forskning viser at det er en sterkere sammenheng mellom utdanning og sannsynlighet for å komme ut i arbeid blant mennesker med nedsatt funksjonsevne enn befolkningen ellers. Det er derfor spesielt viktig å sikre reell mulighet til utdanning for alle, uavhengig av tilretteleggingsbehov. Det må også etableres tilbud om karriereveiledning for denne gruppen spesielt, enten i offentlig eller frivillig regi, gjerne i form av likemannsarbeid. Det er nødvendig med tidlige tiltak rettet mot unge med nedsatt funksjonsevne for å hindre lange stønadsløp.

KrF mener det er viktig at det offentlige driver aktiv rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne til arbeidslivet. Det må være et mål å få langt flere inkludert i arbeidslivet.

Hva har KrF gjort?

  • Gjennomført en omfattende likeverdsreform med disse sentrale tiltakene:
  • Lovfestet rett til barnekoordinator for foreldre med barn med behov for sammensatte tjenester.
  • BPA skal defineres som et likestillingsverktøy, ikke et helseverktøy.
  • Forenklet hjelpestønadsordninger og dokumentasjonskrav til disse slik at personer med varige funksjonsnedsettelser.
  • Satt mål om at minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».
  • Økt antall Varig tilrettelagde arbeidsplasser (VTA).

KrF vil:

  • Legge bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom å styrke funksjonsassistentordningen og traineeordninger i offentlig forvaltning.
  • Gi mennesker med nedsatt funksjonsevne et tilpasset tilbud i barnehagen og gjennom hele utdanningsløpet, slik at de gis like muligheter som andre til opplæring. Tilbudene skal gis i nærområdene.
  • At lydbøker i grunnopplæringen og høyere utdanning skal være tilgjengelig i digitalt format ved semesterstart, og at gebyret på lydbøker opphører.
  • Innføre tegnspråk som valgfag i ungdoms- og videregående skoler.
  • Fjerne den øvre aldersgrensen på 26 år og taket på 3 års varighet for utdanning som arbeidsrettet tiltak.
  • Øke satsingen på rehabilitering og habilitering for å sikre aktive dagligliv for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
  • Utvide muligheten for at flere som har nedsatt arbeidsevne skal få tilbud om tidsubestemt lønnstilskudd.
  • Sikre at både statlige og kommunale arbeidsplasser aktivt må rekruttere funksjonshemmede.
  • Etablere og finansiere flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).
  • Utvikle en helhetlig plan for hørselshemmede som sikrer et enhetlig og kvalitetssikret tjenestetilbud, og sikre fortsatt finansiering av tolketjenester og hjelpemidler over folketrygden. Planen må ta høyde for at barn og unge har mulighet for læring i et språkmiljø i henhold til Barnekonvensjonen, gjerne ved at det opprettes regionale ressurssentre for hørselshemmede.
  • At offentlige nettsider skal være universelt utformet.
  • Nedfelle forskrifter med tidsfrister for universell utforming av alle grunnskoler.
  • Utvide støtteordningene til universell utforming til også å omfatte forsamlingshus.
  • Øke støtten til TT-ordningen, og gjøre den mer fleksibel med tanke på bruk der det ikke er alternative kollektive tilbud.
  • At eldre med nedsatt funksjonsevne skal sikres tilbud og egnede boforhold, og at dette må gjenspeiles i overføringene til kommunene.
  • Styrke ordningen med refusjon til kommunene for særlig ressurskrevende tjenester, inkludert for personer over 67 år.
  • Mennesker med nedsatt funksjonsevne som mottar offentlig omsorg sikres mulighet til deltakelse i kulturliv, idrett, trosutøvelse og aktiv samfunnsdeltakelse.
  • Styrke Husbankens ordninger for finansiering av universell utforming av boliger, både ved forbedring av eksisterende boliger, og ved å øke tilgangen på universelt tilrettelagte boliger på utleiemarkedet.
  • Styrke Husbankens ordninger for finansiering av privateide boliger der familier kan gå sammen om å bygge felles boliger til sine barn.
  • Retten til omsorgspenger knyttes til omsorgsoppgavene, og ikke til barnets alder, slik at ordningen kan fortsette etter at barnet fyller 18 år