─ Vi må ha en skole som lar barn være barn. Som tar leken tilbake i klasserommet, lar barn få lære gjennom opplevelse, heller enn å sitte i et klasserom med tavleundervisning, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
På Hareides felt er det lett å tenke at det bare ett naturlig skolefelt: skoleveier. Men samferdselsministeren har et engasjement for skolepolitikk som strekker seg langt utover trygge overgangsfelt og fortau:
─ Jeg har dysleksi, og som dyslektiker har jeg virkelig kjent på kroppen hvor viktig det er at alle blir sett der de er og får den hjelpen de trenger. Jeg var heldig som hadde en lærer som tok mine problemer på alvor og skapte trygge rammer. Sånn er det ikke for alle, sier Hareide.
─ Jeg er veldig glad for at KrF har fått på plass langt flere lærere i skolen. Flere lærere betyr at flere elever blir sett og får den hjelpen de trenger, sier han.
KrF vil ha leken tilbake til skolen
Da seksårsreformen ble innført i 1997 var KrF kritiske. Det har vist seg at vi hadde grunn til bekymring. For selv om intensjonen den gang aldri var at førsteklasse skulle bli et testregime, har politikere lagt til flere og flere læringsmål til de minste barna. Sånn har skolestarten sakte, men sikkert blitt mer prestasjonsbasert, og mindre lekbasert.
KrF går dette året til valg på å innføre en såkalt førskoleklasse. Det første året skal være preget av en mye overgang fra barnehagen. Førskoleklassen skal være på barnas premisser, leksefri og med lekbasert læring og frilek.
─ Alle lærer og modnes ulikt, men det vi vet er at stillesittende tavleundervisning med mye testing ikke er en god måte å lære på for mange seksåringer, sier Hareide.
─ La oss kaste ut prøver, pugging og kanskje til og med pultene fra skolehverdagen til førsteklassingene, sier en engasjert Hareide.
Jeg er veldig glad for at KrF har fått på plass langt flere lærere i skolen. Flere lærere betyr at flere elever blir sett og får den hjelpen de trenger!
Knut Arild Hareide
Hareide peker på KrF tidvis blir møtt med påstander om at KrF bare vil innføre en «lekeskole», og at skolen er til for læring, ikke for lek. Han mener kritikken er feilslått.
─ Å kunne gå på tur i skogen, undersøke en plante der heller enn i en tekstbok, leke sammen og få venner er vel så viktig som kunnskapen, sier han, og utdyper:
─ Trygge barn blir trygge elever som er mottakelige for kunnskap. Politikere snakker ofte om tidlig innsats for å løse en fremtidig utfordring. Dette er tidlig innsats i praksis.
En skolepolitikk i Lilletuns ånd
For KrF handler skolepolitikk om mer enn å måle barns prestasjoner. Skolen skal være et sted som skaper trygge barn som får utvikle seg, både faglig, men kanskje først og fremst personlig.
─ Jeg var så heldig å få være rådgiver for den nå dessverre avdøde KrF-nestoren Jon Lilletun da han var utdanningsminister. Hans skolefilosofi er like relevant nå som den var da: skolen skal ikke bare utdanne, den skal også danne, sier Hareide.
─ Det handler ikke bare om å bli god i matte og geografi. Skolen skal skape hele mennesker, avslutter han.