Regjeringen fornyer innsatsen mot antisemittisme – med 12 konkrete tiltak. Ingen skal diskrimineres for sin bakgrunn og tro, sier partileder Kjell Ingolf Ropstad.
Fortsatt opplever jøder i Norge fiendtlige holdninger og antisemittisme. Dembra-prosjektet, som fulgte 50 ungdomsskoler og videregående skoler i fem år, viste at «jøde» fortsatt er blant de vanligste skjellsordene blant norske elever. Holocaust-senterets rapport fra 2017 viser at 13 prosent er enige i påstanden at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser».
– Det er skremmende holdninger mot et folk og forteller oss at vi fortsatt har en lang vei å gå, sier Tros- og livsynsminister Kjell Ingolf Ropstad.
– Kjell Ingolf Ropstad
Ingen skal diskrimineres for sin bakgrunn og tro. Derfor fornyer vi nå innsatsen i kampen mot antisemittisme!
På nyåret ble det jødiske minnesmerket i Haugesund vandalisert.
Handlingsplanen 2021-2023 inneholder 12 konkrete tiltak. Det er en fornying av en tidligere handlingsplan, hvor alle tiltak enten er gjennomført eller iverksatt. Handlingsplanen gir et godt grunnlag for en systematisk og bred innsats mot antisemittisme. Det er flere departementer involvert i arbeidet – og innsatsen starter allerede i grunnskolen.
– Vi må sikre at historien om jødeforfølgelsen blir gjenfortalt og forstått av hver nye generasjon unge i Norge, fortsetter Ropstad.
– Vi har et felles ansvar for å bekjempe fordommer og ekstreme holdninger, sier han
Regjeringen viderefører støtten til Det Mosaiske Trossamfunds informasjonstiltak, inkludert Jødiske veivisere. Å lære om tankegodset og handlingene som ligger til grunn for holocaust og andre folkemord er også viktig for å motvirke antisemittisme. Det samme er opplæring i kritisk tenking og kildekritikk når vi ser at konspirasjonsteorier brer om seg.
– Dessverre vet vi at ikke antisemittismen forsvant etter krigen. Derfor er det så viktig vi iverksetter tiltak. Vi må sørge for at noe lignende aldri skjer igjen, avslutter Ropstad.
Les også: