– Fortsatt lever alt for mange med demens uten å bli utredet eller diagnostisert, sier Olaug Bollestad. Nå legger hun frem Demensplan 2025.
– Vi vil at alle, til tross for sykdommen, skal kunne oppleve mestring og leve aktive og meningsfulle liv, sier KrFs nestleder og mat- og landbruksminister, Olaug Bollestad.
Sammen med helseminister Bent Høie, legger hun nå frem en plan som skisserer opp regjeringens videre arbeid for et mer demensvennlig samfunn. Mellom 80.000 og 100.000 har demens i Norge i dag, i følge tall fra Folkehelseinstituttet. Dette antallet vil øke med økende antall i eldre i årene som følger.
– Demens er en stor global helseutfordring, sier Bollestad.
– Dette er den tredje demensplanen i rekken. Vi har hatt gode erfaringer med tidligere planer, men vi er ikke i mål. Fortsatt lever altfor mange med demens uten å bli utredet eller diagnostisert. Mange opplever for lite aktivitet. Og flere pårørende sliter seg ut. Derfor er det fortsatt behov for satsing på dette feltet, sier Bollestad.
Satsningen er delt på fire områder; medbestemmelse og deltakelse, forebygging og folkehelse, gode og sammenhengende tjenester og til sist planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling.
Medbestemmelse og deltakelse
– Personer med demens og deres pårørende bør ha mulighet til å leve trygge og aktive liv. Alle er forskjellige. Den demente så vel som de pårørende har ulike behov. Betydningen av gode, tilpassede aktivitetstilbud og digitale hjelpemidler er enormt viktig, både for den demente og for pårørende, sier Bollestad.
Noen av tiltakene:
- Bidra til at alle med demens, og har behov for flere tjenester fra myndighetene, får tilbud om en individuell plan og koordinator.
- Få i gang utvikling av varierte og tilpassede aktivitetstilbud.
- Støtte kommunenes arbeid med å ta i bruk digiatle hjelpemidler som kan bidra til å øke frihets- og mestringsfølelsen hos mennesker med demens.
- Utarbeide et nettbasert kunnskaps- og treningsprogram for pårørende.
Forebygging og folkehelse
– Forebygging av demens bygger på de samme prinsippene som ligger til grunn for folkehelsepolitikken. Vi vet at lite sosialkontakt er en risikofaktor for demens, og derfor er det så viktig at vi jobber målrettet for å bekjempe ensomhet blant eldre. Andre risikofaktorer for demens er blant annet lav utdanning, høyt blodtrykk, nedsatt hørsel, røyking, overvekt, depresjon, fysisk inaktivite og diabetes.
Noen av tiltakene:
- Styrke innsatsen i frivillig sektor for å redusere ensomhet blant eldre.
- Legge frem en egen ernæringsstrategi.
- Få på plass en ny strategi mot ikke-smittsomme sykdommer.
- Fortsette arbeidet med å forebygge fall blant eldre.
Gode og sammenhengende tjenester
Behovet for å fange opp personer med demens tidlig og oppfølging etter diagnose er særlig viktig i planen vi nå legger frem, forteller Bollestad.
Noen av tiltakene:
- Fortsette og forbedre arbeidet med diagnose til rett tid og systematisk oppfølging etter diagnose.
- Få på plass e-læring om demensutredning for leger og annet helsepersonell
- Utarbeide en veiviser for gode pasientforløp
- Prioritere planlegging og utvikling av helhetlige, koordinerte tjenester til blant annet eldre gjennom helsefellesskap.
- Bidra til bygging av demensvennlige omsorgsplasser gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser.
Planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling
– Vi trenger mer forskning om både årsaker til demens og tiltak som bidrar til bedre tjenester for personer med demens og deres pårørende.
- Gjennomføre informasjonskampanje for å opplyse og bevisstgjøre samfunnet på demens.
- Fortsette forskningsinnsatsen fra Demensplan 2020.
- Gjøre en nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til personer med demens.
- Fortsette satsningen på Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC.
Resten av planen kan du lese her.
