Norge er tuftet på kristne verdier og den kristne kulturarven. Den vil KrF løfte frem, ikke gjemme bort! Vi har mye å lære av røttene våre, og disse gjør at vi kan stå rotfestet i møte med samfunn i forandring.
I 1024 ble kristenretten innført i Norge. Med denne begynte kvinner å få rettigheter i samfunnet, man sluttet å sette uønskede barn ut og slaveri begynte å fases ut. Innføringen av kristenretten var et sceneskifte i norsk historie, og ble avgjørende ved utformingen av Grunnloven. KrF ønsker å løfte denne historien frem slik at barn som vokser opp i Norge kjenner til og er stolte av vår kristne kulturarv.
KrF ønsker at Norge skal være et livssynsåpent samfunn hvor mennesker blir akseptert og respektert uansett tro og livssyn. Både i verden og i Norge kan menneskers trosfrihet være under press. KrF ønsker å jobbe for at alle skal være frie til å tro på det de vil og at det skal være rom for livssynsmangfold. Organisasjoner og menigheter skal møtes med tillit, ikke kontroll.
Den kristne kulturarven har gitt oss idealer som likeverd, frihet, respekt for naturen og ansvar for seg selv og for hverandre. Kristendommen har vært, og er, avgjørende for utviklingen av menneskerettighetene, demokratiet og velferdssamfunnet. Vår kristne kulturarv har formet holdninger, verdier og normer som er rådende i dagens samfunn. Kirkebygg utgjør en vesentlig del av Norges nasjonale kulturarv og har stor betydning som kontinuitetsbærere i lokalsamfunn over hele landet. Den norske kirke skal som Norges folkekirke fortsatt ha en særstilling i det norske samfunnet.
KrF vil:
- Bygge et tros- og livssynsåpent samfunn.
- Hegne om den kristne og humanistiske arven som samfunnets verdigrunnlag slik det er formulert i Grunnloven § 2.
- Sikre kirken rammer til å ivareta sin viktige rolle i beredskapsarbeidet nasjonalt og lokalt.
- Sikre Den norske kirkes særlige stilling som landsdekkende og demokratisk folkekirke gjennom lovgivning og forutsigbare finansieringsordninger. Den norske kirke skal ha ressurser til sitt oppdrag over hele landet og overfor mennesker i alle livssituasjoner.
- Beskytte den enkeltes tros- og livssynsfrihet, og respektere de ulike tros- og livssynssamfunnenes egenart og rett til selvbestemmelse.
- Øke kompetansen om tro og livets åndelige aspekt i institusjoner som har med særlig sårbare grupper å gjøre.
- Anerkjenne og understøtte de ulike trossamfunnenes rolle som kulturarena og kulturaktør.