KrF bygger sin rovdyrpolitikk på rovdyrforlikene fra 2011 og 2016 og Bernkonvensjonen. Vi legger til grunn at Norge skal ta sin naturlige del av ansvaret for levedyktige bestander av de fire store rovdyrene, både bjørn, ulv, jerv og gaupe. Forvaltningen av ulv skal skje innenfor rammen av internasjonale forpliktelser etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Bestandsmålet for ulv er satt til 4-6 ungekull hvert år, hvorav minst tre av disse skal være helnorske. Ulver i grenserevir skal telles med med en faktor på 0,5.
KrF mener de to rovdyrforlikene vi har kommet frem til på Stortinget balanserer rovviltpolitikken på en god måte. Den norske rovviltforvaltningen må bygge på den todelte målsettingen som handler om å ha en ansvarlig forvaltning av de store rovdyrene og samtidig ta hensyn til beitenæringen. KrF er opptatt av at tapstallene i beitenæringen må ned og er opptatt av å jobbe preventivt og forebygge skade på beitedyr, samtidig som vi mener forlikene peker på en målsetting om bestand som ivaretar artsmangfoldet på en god måte.
KrF anerkjenner at det å leve med rovvilt tett innpå seg kan medføre en belastning for enkeltpersoner i lokalsamfunnet. Forvaltningen av ulvestammen må etterstrebe å skape tillit og respekt i befolkningen og søke å dempe konfliktnivået.
Det er fortsatt behov for mer kunnskap om bestandenes omfang, og tellingene må gjennomføres slik at det skapes en allmenn, og ikke minst en lokal, tillit til konklusjonene. Det må sikres tilstrekkelige midler til registrering av rovdyrbestandene.
Vi skal ta vare på ulv i norsk natur, og ulv har som annet naturmangfold en verdi i seg selv. Samtidig skal ulvebestanden forvaltes på en måte som avveier både hensynet til naturmangfoldet og hensynet til befolkningen og lokalsamfunnene i og utenfor ulvesonen. Det er en balanse som KrF er opptatt av å ivareta.