Vil ha en bedre klageordning for utlendingssaker.
Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstansen for utlendingssaker og statsborgersaker. Alle saker som behandles i UNE, har først blitt behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI). UNEs ansvar er å forvalte dagens klageordning og regler om avgjørelsesform slik denne er bestemt av Storting og regjering og kan ikke instrueres i enkeltsaker av enkeltpolitikere. Saker i UNE avgjøres enten av en nemndleder, av et nemdmøte eller av UNEs sekretariat på delegasjon. Om en sak blir avgjort i nemndmøte eller ikke beror på en vurdering av sakens innhold.
KrF er opptatt av at forvaltningen skal fatte riktige vedtak i tråd med FNs flyktningkonvensjon, menneskerettighetene og norsk lovgivning. Vi ønsker en rettssikker behandling av asylsaker og andre utlendingssaker, som ivaretar barns og voksnes grunnleggende rettigheter. Derfor er KrF opptatt av at flere skal få avgjort sakene sine med personlig oppmøte i nemd. Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Men i 2020 fikk kun 6 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE. I andre utlendingssaker enn asylsaker, som inkluderer familiegjenforeningssaker, fikk kun 1 prosent forklare seg muntlig.
I dag kreves det ingen bestemt kunnskap, utdanning eller erfaring for å bli nemndmedlem i UNE. Dette resulterer i at det er blitt for stor variasjon i nemndmedlemmenes politiske holdninger og kunnskap om utlendingsfeltet. Vi trenger mer kompetanse. Derfor vil vi innføre kompetansekrav for nemdmedlemmer. Vi mener det vil være bedre å heller ha et mindre antall, men kompetente nemndmedlemmer, for å sikre at UNEs avgjørelser er i samsvar med norsk lov og internasjonale forpliktelser. Nemndmedlemmene kan oppnevnes etter innstilling slik som i dag. Vi mener flere muntlige behandlinger og kompetansekrav til nemdmedlemmer vil gi UNEs avgjørelser mer legitimitet – både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten. Dette mener vi vil styrke rettssikkerheten.
KrF i regjering har bidratt til mange gode positive endringer som vil bedre rettssikkerheten for enkelte grupper. Blant annet skal det gis rett til personlig fremmøte dersom nemndmøtet gjelder en enslig mindreårig som er gitt opphold kun til fylte 18 år (etter utlendingsforskriften § 8-8), og det skal gis ekstra rettshjelp i utvisningssaker der barn berøres. Vi har fått gjennomslag for at det skal avholdes nemdmøte med personlig oppmøte og at det skal gis mulighet til å føre vitner under nemdmøtene der vurderingstema er troverdighet ved konvertering.
Konvertitter
KrF er opptatt av religionsfrihet, derfor er vi opptatt av at mennesker som blir forfulgt fordi de har konvertert til en minoritetsreligion i hjemlandet må få beskyttelse. Mange konvertitter har ikke blitt trodd i sin konvertering i det norske klageorganet til utlendingsmyndighetene- Utlendingsnemnda (UNE). De opplever å få avslag på søknaden og bli returnert til et liv der de må leve i skjul med sin tro. KrF mener trosfrihet innebærer å ha rett til å si offentlig hva du tror på uten å bli straffet for det. Vi mener utlendingsmyndighetene ikke har forstått at tro også handler om trosidentitet og at reell trosfrihet innebærer også en aksept av en persons trosidentitet. Derfor har KrF vært opptatt av å gjennomgå norske utlendingsmyndigheters praksis overfor konvertitter.
KrF har lenge arbeidet for å øke konvertitters rettssikkerhet i Norge fordi vi globalt har sett en økende grad av forfølgelse av mennesker på bakgrunn av deres tro. I vår del av verden tar vi det for gitt at staten, familien eller samfunnet forøvrig ikke griper til vold og diskriminering dersom noen skifter tro. Vi forventer at staten ivaretar våre rettigheter, men slik er det altså ikke overalt.
Kampen for trosfriheten, om retten til å ha en tro, retten til å ikke ha en tro og retten til å skifte tro, har ofte vært en forsømt del av menneskerettighetspolitikken. Vi kan ikke risikere å sende mennesker som flykter til Norge tilbake til forfølgelse, tortur eller død. Det har vært et sterkt behov for å tenke nytt rundt hvordan vurderinger av tro gjøres i de såkalte konvertittsakene. Formålet er ikke at flere eller færre skal få asyl i Norge, men at alle skal sikres en kompetent og rettferdig vurdering ved at utlendingen personlig får møte i nemnda og argumentere sin sak.
Flere som søker om beskyttelse i Norge sier de har konvertert til kristendommen. Det er særlig asylsøkere fra Afghanistan og Iran, som opplyser å ha konvertert. De fleste forteller at de har konvertert etter at de kom til Norge som asylsøkere, mens noen sier at de har konvertert i hjemlandet.