KrF er opptatt av religionsfrihet. Derfor er vi opptatt av at mennesker som blir forfulgt fordi de har konvertert til en minoritetsreligion i hjemlandet, må få beskyttelse. Mange konvertitter har ikke blitt trodd i sin konvertering i klageorganet UNE. De opplever å få avslag på søknaden og bli returnert til et liv der de må leve i skjul eller forfølgelse på grunn av sin tro. KrF mener trosfrihet innebærer å ha rett til å si offentlig hva du tror på uten å bli straffet for det. Vi mener utlendingsmyndighetene ikke har forstått at tro kan henge tett sammen med identitet og at reell trosfrihet også innebærer en aksept av en persons trosidentitet. Derfor har KrF vært opptatt av å gjennomgå norske utlendingsmyndigheters praksis overfor konvertitter.
KrF har lenge arbeidet for å øke konvertitters rettssikkerhet i Norge fordi vi globalt har sett en økende grad av forfølgelse av mennesker på bakgrunn av deres tro. I vår del av verden tar vi det for gitt at staten, familien eller samfunnet ellers ikke griper til vold og diskriminering dersom noen skifter tro. Mange steder i verden er forholdene helt annerledes, og myndighetene forsvarer ikke menneskers rettigheter på samme måte som i Norge.
Kampen for trosfrihet, retten til å ha en tro, ikke ha en tro eller skifte tro, har ofte vært en forsømt del av menneskerettighetspolitikken. Vi kan ikke risikere å sende mennesker som flykter til Norge tilbake til forfølgelse, tortur eller henrettelse. Det har vært et sterkt behov for å tenke nytt rundt hvordan vurderinger av tro gjøres i de såkalte konvertittsakene. Formålet er ikke at flere eller færre skal få asyl i Norge, men at alle skal sikres en kompetent og rettferdig vurdering. KrF mener dette gjøres best ved at migranten personlig får møte i nemnda og argumentere sin sak.