Rekordmange mennesker er på flukt fra krig og konflikt, autoritære regimer, klimautfordringer eller forlater sitt land i håp om et bedre liv. Norge må samarbeide med både FN og EU om ulike tiltak for å beskytte flyktninger og migranter, og ta en internasjonal lederrolle i arbeidet med å gi beskyttelse til mennesker på flukt.
KrF har sørget for at Norge også i 2021 skal ta imot 3000 kvoteflyktninger. Aldri før har det vært tatt imot flere enn det. KrF har nok en gang sørget for at Norge opprettholder et rekordhøyt antall kvoteflyktninger og mener vi bør strekke oss langt for å følge FNs høykommissær sine anbefalinger til Norge.
KrF vil:
- At Norge skal forplikte seg til å ta imot 5000 kvoteflyktninger årlig.
- At Norge skal ta imot flere kvoteflyktninger.
- At Norge, som et minimum, skal basere sitt mottak av kvoteflyktninger på FNs høykommissær for flyktningers anbefaling.
- Øke den humanitære hjelpen og bistanden til mennesker på flukt og land som har mottatt mange flyktninger. Den humanitære hjelpen skal være i tråd med humanitære prinsipper og internasjonal lov. Den skal være behovsbasert og ikke være betinget av migrasjonspolitiske hensyn.
- Arbeide for en reell ansvarsfordeling mellom europeiske land når det gjelder mottak av asylsøkere som kommer til Europa, og at det opprettes en felleseuropeisk avtale om felles mottak og behandling av asylsøknader, med mulighet for kontaktpunkter utenfor Europa.
- Utrede hvordan klimafordrevnes rettigheter kan ivaretas.
Migranter fra Moria
I mai 2020 fikk KrF sammen med Venstre gjennomslag for at Norge skulle hente 50 sårbare barn og familier fra leirene i Hellas gjennom relokaliserings initiativet som da forelå. KrF mener Norge bør ta ansvar i den situasjonen som vi ser utspiller seg på de greske øyene. Nå vil vi hente 500 sårbare barn og familier i tillegg til disse 50. Vi vil også at disse tas utenfor antallet på kvoteflyktninger.
Gjentatte ganger har Hellas og Italia bedt de europeiske landene om å dele ansvaret for de mange flyktningene som ankommer deres land. Vi mener Norge må ta sitt ansvar for mennesker på flukt og for KrF handler dette i stor grad om menneskeverdet. Det er i dag rekordmange flyktninger i verden. Millioner av mennesker flykter fra krig og konflikt, undertrykkelse og forfølgelse. Mange har lagt ut på flukt til Europa, hvor de nå møter stengte grenser. For KrF handler derfor dette også om forvalteransvaret og det faktum at vi ikke kan lukke øynene for den krisen som utspiller seg bare fordi vi har stengt grensene inn til Europa slik at asylsøkerne ikke lenger banker på vår dør.
Asylsøkere som ankommer Europa blir i dag møtt av ikke-fungerende asylsystem uten mulighet til å komme seg videre. Mottakene i Hellas og Italia er overfylte, og mange får ikke engang plass på et mottak. Grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, ytrings- og religionsfrihet, rent drikkevann, helsehjelp og utdanning for barna, krenkes daglig.
Hva har KrF gjort:
- Vært en del av asylforliket som sikret relokalisering av 1500 asylsøkere gjennom relokaliseringsprogrammet i 2016 og 2017 fra Hellas og Italia.
- Hentet 50 sårbare barn og barnefamilier fra Hellas til Norge
- Sammen med regjeringen bistått greske myndigheter i utviklingen av langsiktige løsninger på de utfordringer landet står overfor.
- Sammen med regjeringen er vi i dialog med EU om den nye migrasjonspakten, og om hvordan man kan tilrettelegge for en mer bærekraftig ansvarsfordeling.
- Denne regjeringen har gjennom EØS midlene med om lag 600 millioner kroner bidratt til bedring av mottaksforhold, fri rettshjelp og en mer effektiv asylbehandling. Her har regjeringen ansvaret for å finne løsninger i samarbeid med andre europeiske land som også inkluderer håndteringen av eventuelle anmodninger om å bidra til relokalisering fra Hellas.
- Sammen med regjeringen hastesendt et norsk medisinsk team for å styrke helsetilbudet til migrantene.
- Gjennomslag for konvertitter i Granavolden plattformen som fastslår at:
- Det skal sikres at det avholdes nemndmøte med personlig oppmøte.
- Det skal gis mulighet til å føre vitner under nemndsmøtene i Utlendingsnemnda i asylsaker der vurderingstemaet er troverdigheten ved konvertering.