Retten til å søke om asyl i et annet land dersom man opplever å bli forfulgt eller drevet på flukt i sitt hjemland er en menneskerettighet. KrF mener at de som har et reelt behov for beskyttelse, skal få opphold, mens de som ikke har beskyttelsesbehov, må reise tilbake.
KrF mener det er viktig å få avklart asylsøknader så raskt som mulig samtidig som det blir en forsvarlig og grundig nok behandling. En effektiv saksbehandling er bra både for dem som får opphold fordi de får kommet i gang med integreringsprosessen tidligere, og for dem som får avslag fordi de slipper å sitte i lang tid i uvisshet på et asylmottak.
KrF er opptatt av at mennesker som blir forfulgt fordi de har konvertert til en minoritetsreligion i hjemlandet må få beskyttelse. Trosfrihet innebærer også å ha rett til å si offentlig hva du tror på uten å bli straffet for det. Det er ikke akseptabelt at asylsøkere får avslag på søknaden med en begrunnelse om at «hvis de bare reiser hjem og ikke snakker om troen sin, så vil det gå bra». Da har ikke utlendingsmyndighetene forstått hva religion betyr i livene til folk eller hva reell trosfrihet innebærer. Derfor har KrF vært opptatt av å gjennomgå norske utlendingsmyndigheters praksis overfor konvertitter.
KrF vil:
- Gi lengeværende og ureturnerbare asylsøkere rett til arbeid, skolegang og ordinær helsehjelp.
- Sørge for at barnets beste er førende i utlendingsforvaltningen
- Motvirke familiesplittelse
- Utvide ordningen med amnesti for eldre ureturnerbare asylsøkere
- At barn i større grad skal bli hørt i saker der de er berørt
Arbeidsgruppe for barnets beste i utlendingssaker
Utvisning fra landet er et svært inngripende tiltak, og spesielt i saker som berører barn. KrF mener vi på bakgrunn av saker vi har sett vært løftet i media siste tiden må se på hvordan barnets beste og innvandringsregulerende hensyn vektes. KrF har lenge vært tydelige på at det er både et faglig og et politisk behov for en helhetlig gjennomgang av hvordan terskelen for utvisning i saker som berører barn praktiseres. Nå har KrF fått gjennomslag for å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan terskelen i utvisningssaker som berører barn praktiseres. Arbeidsgruppen skal gi en vurdering av om det er behov for endringer i norske regler eller retningslinjer knyttet til barnets beste i utlendingsforvaltningen. KrF har lenge ment at en slik gjennomgang er nødvendig og mener prinsippet for barnets beste bør løftes i alle saker- også i utlendingsforvaltningen.
KrF mener det er behov for et mer fleksibelt lovverk og det har lenge vært tydelig for KrF at det er et behov for en helhetlig gjennomgang av hvordan terskelen for utvisning i saker som berører barn praktiseres. Utvisning er et svært inngripende tiltak, og spesielt i saker som berører barn. Barna er det mest dyrebare vi har og hensynet til dem må veie tungt. Barnets beste er et rettslig prinsipp som skal sikre at barns interesser løftes frem og vektlegges når det tas stilling til spørsmål som har betydning for barn. Innvandringsregulerende hensyn kan ikke trumfe alt.
Hva har KrF gjort:
- Fått gjennomslag for engangsløsningen på Granavolden.
- I 2019 da folkehelsemeldingen var oppe til behandling i Stortinget, var papirløse ikke nevnt med et ord. Derfor tok representant Geir Jørgen Bekkevold til orde for at papirløse må med.
- I 2017 behandlet Stortinget forslag fra representanter fra KrF om helsehjelp til papirløse migranter. Forslagene fikk ikke tilslutning fra flertallet i Stortinget.
- I 2011 behandlet Stortinget et representantforslag fra Venstre om en regulering av papirløse innvandrere i Norge. KrF stemte for sammen Venstre. Saken fikk ikke flertall.
- I 2009 behandlet Stortinget et representantforslag fra KrF om helsetilbud for papirløse. Forslagene fikk ikke tilslutning fra flertallet i Stortinget.
- At barn i større grad skal bli hørt i utlendingsforvaltningen
- Hensynet til barnets beste skal vektlegges som et grunnleggende hensyn i alle utlendingssaker som gjelder barn
- Foreta en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet