Sikkerhet i en urolig tid

Lilly Kristin Langnes, fylkesleder Oslo KrF

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon (grunnlovens §102).

Det er gode grunner til å si nei til endringer i politiloven og politiregisterloven. Forslaget til ny etterretningslov som ligger på bordet og stemmes over i disse dager, er sterkt foruroligende. Det foreslås endringer som griper langt inn den enkeltes personvern og private sfære, og som jeg er redd vi ikke ser de hele og fulle konsekvensene av på lang sikt. I tillegg har ikke forslaget gode nok kontrollmekanismer som betrygger og sikrer personvernet for den enkelte.

Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat sfære som du selv kontrollerer, hvor du kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker (Datatilsynet). Og grunnlovens §102 understreker det samme: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.»

Grenser rundt tilgang til informasjon om hvem vi er, vår aktivitet og våre kontakter viskes ut i stadig større grad. Nær sagt alle digitale spor vi etterlater oss, lagres oppbevares og benyttes i større eller mindre grad til mer eller mindre formålstjenlige formål. Vi har gjort oss avhengige og sårbare i og med at makten konsentreres mer og mer på færre plattformer, som de såkalte GAMAM: Google, Amazon, Meta, Apple, and Microsoft.

Vi lever i en urolig tid og det sikkerhetspolitiske bildet er i endring og arbeid med å forebygge hendelser som truer sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghetsfølelse, er viktigere enn noen gang. I et tillitsbasert samfunn som Norge er personvern en grunnleggende demokratisk verdi, som vi må verne om og holde høyt.

Forslaget til ny etterretningslov som stemmes over i skrivende stund, utfordrer oss med tanke på dette. Det åpnes for å lagre store mengder metadata om norske borgeres elektroniske kommunikasjon, såkalt tilrettelagt innhenting. Dataene blir samlet og lagret, men ikke tilgjengelig eller benyttet uten at det foreligger en domsavgjørelse for å søke i dem, ref. telefonavlytting eller annen overvåkning slik vi kjenner den i dag. Dette kan fungere i et opplyst og fungerende demokrati med stor tillit til myndighetene. Men da må domstolene og de som fører tilsyn med dette sikres ressurser og kompetanse. Det må ikke bli mulig å tvile på at dette skjer under god kontroll og i lovlige rammer.

KrF mener at føre-var-prinsippet må benyttes i forhold som utfordrer, ikke bare egne grenser, men selve den vi er. Som borger bør vi ha en reell valgfrihet knyttet til informasjon om egne data og vi må være trygge på at disse ikke på noen måte utnyttes eller kommer i feil hender. Om vi aksepterer «tilrettelagt innhenting» og om det implementeres som beskrevet, må sikkerheten og kontrollen med dataene være ekstremt god og dette må utføres med særdeles høy grad av varsomhet. Da dette ikke foreligger i nevnte sak, anbefaler jeg sterkt at det stemmes imot forslaget for å sikre personvernet for den enkelte borger i uoverskuelig fremtid.

Lilly Kristin Langnes, fylkesleder Oslo KrF