Av Maja Klevstad, 3. kandidat til Stortinget for Nordland KrF, nestleder Nordland KrFU, sentralstyremedlem KrFU.
Vegard Henriksen fra Fremskrittspartiets ungdom Nordland skrev 6. februar i AN et innlegg som snakket for å legalisere dødshjelp. Henriksen sier selv at han ikke er en fagperson, men foreslår likevel en konkret modell. Henriksen sier videre i leserinnlegget at medisinsk fagpersonell må sørge for at alle etiske og medisinske hensyn er ivaretatt. Jeg er heller ikke fagperson på feltet. Men jeg foreslår at det kan være en lur idé å lytte til hva fagmiljøet sier. Rådet for legeetikk ønsker ikke dødshjelp i Norge, nettopp på grunn av etikken.
Ønsker FpU å overprøve et samlet fagmiljø? Hvis det er holdningene til FrP og FpU i medisinskfaglige spørsmål som handler om medisinsk etikk, da er det all grunn til bekymring. Hvis alle mennesker skal få være sjef i eget liv, som Henriksen sier, vil FpU sin politikk legge til grunn at alle skal ha rett til dødshjelp uavhengig av sykdomsforløp og livssituasjon? Hvem mener FpU skal få dødshjelp og ikke? Når mener FpU at man er syk nok til at staten sier at de skal legge til rette for at du skal få hjelp til å dø?
Vi i KrF mener at helsevesenet sin oppgave aldri skal være å ta liv, men verne om livet. Eller for å sitere første paragraf i etiske regler for leger; «En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste.» Vi i KrF mener at fokus på behandlingsbegrensning vil være viktig for at helsevesenet skal unngå overbehandling, og den palliative omsorgen må styrkes. Palliasjon handler enkelt sagt om lindring av ubehagelige symptomer ved livets slutt eller ved ubrehedelig sykdom, og å møte de behovene mennesker kan ha, enten fysisk, psykisk eller åndelig, og god omsorg når man går mot livets slutt. KrF er for øvrig det eneste partiet med et klart standpunkt om nei til dødshjelp.
Erfaringer fra andre land viser at grensen for dødshjelp stadig utvides. I Nederland skulle loven kun gjelde de aller sykeste med uhelbredelig sykdom, til at også personer som ikke har uhelbredelig sykdom nå får innvilget dødshjelp. Nederland sin legalisering av dødshjelp med strenge rammer tredde i kraft i 2002. Året etter ble det innvilget dødshjelp for 1,626 personer. I 2023 fikk 9,068 personer innvilget dødshjelp. Nedre aldersgrense for dødshjelp er 12 år i Nederland. I sitt naboland, Belgia, er det for eksempel ingen nedre aldersgrense for dødshjelp.
Det er et paradoks at enkelte partier ønsker at staten skal arbeide for et samfunn med nullvisjon om selvmord, samtidig som partiene med samme røst sier at staten skal være med å ta liv. Hvis helsevesenet skal fjerne lidelse, ikke ved å fjerne selve lidelsen, men ved å ta livet av den som opplever lidelsen, da mener jeg at forståelsen av menneskets ukrenkelige verdi står i fare for å forvitre.
Dersom premisset for dødshjelp skal være selvbestemmelse, da vil alle som ønsker å dø kunne kvalifisere til dødshjelp. Det er ikke bare uhelbredelig sykdom som gjør at mennesker ønsker hjelp til å dø. Vi vet at ensomhet, frykt for å være avhengig av hjelp og frykten for å være en belastning for sine pårørende blir oppgitt som grunner til hvorfor personer ber om dødshjelp. Erfaring fra andre land viser også at mennesker får innvilget dødshjelp på grunn av psykiske lidelser.
Det er noen verdier vi ikke kan ta for gitt. Et menneskesyn basert på menneskeverd må vi kjempe for og verne om. Noen gode verdier er vi kanskje ikke bevisst at vi har, før de er borte. Over tid vil lovendringer gjøre noe med det kollektive synet vårt på samfunnet og mennesket. Når andre sammenlignbare land med Norge ikke har greid å ivareta utvidelse av lovgivningen på en god måte, hva er det FpU tror er så spesielt med Norge, som gjør at vi skal håndtere de etiske utfordringene og utvidelsene bedre enn disse landene, slik som Nederland og Canada, land vi ellers liker å sammenligne oss med?
Vi i KrF mener at den viktigste oppgaven for helsevesenet og politikere skal være å legge til rette for gode behandlingstilbud, god omsorg i livets siste slutt, og sørge for at tiltak blir satt i gang når de mest sårbare og syke rundt oss trenger ekstra omsorg. Vi må forebygge overbehandling. Helsevesenet sin største og viktigste oppgave bør være å behandle sykdom, pleie, gi omsorg, rehabilitere, og være en trygg samtaleperson og en god hånd å holde i når livet er vondt og vanskelig, og når livet går mot sine siste dager og minutter.
«En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste.» Vi må snakke mer om aktiv livshjelp.