Når 50/50 bosted for barn ikke funger – Hvordan kommer man seg ut av samværsavtalen?

Hvordan ville du like å bo i en bag og flytte annenhver uke? Tilpasse deg den familien du skal bo hos for ei uke eller to, med ulike rutiner, familieregler og familiekonstellasjoner med bonusfamilie og halvsøsken å for holde deg til? Hvor lenge hadde du orket?

Men først; det er i de fleste tilfellene ingen tvil om at barn som har god kontakt og bor med begge sine foreldre har de beste forutsetningene for å ha det bra, spesielt når foreldrene har god dialog og utviser fleksibilitet for hverandre etter samlivsbrudd. Da er det lettere å velge bostedsbrøk – og å endre den, hvis det skulle vises seg at ordningen ikke skulle fungerer.

Det gjelder dessverre ikke alle.
Det er derfor med stor bekymring vi noterer oss at flere partier støtter en 50/50 fordeling som standard når forholdet ryker og spørsmålet kommer om hvor barna skal bo.  

Nordland KrF ønsker å sette fokus på de barna der samarbeidet mellom foreldrene ikke er like bra. Der barn må forholde seg til en hverdag der det er de som er kommunikasjonsleddet, der de kanskje ikke trives like godt hos begge, er slitne av å flytte frem og tilbake – men heller ikke vil såre noen av foreldrene ved å la dem føle at en av dem velges bort.

Foto: Nordland KrF

Grensesetting vs manipulering og foreldrefiendliggjøring

Noen barn opplever i tillegg også å være i et hjem hvor de blir pårørende til forelder med sorg, sykdom og/eller psykiske utfordringer, og det kan være rusutfordringer med i bildet.

Viktige foreldreoppgave er å skape trygghet for barnet, gi masse omsorg og ubetinget kjærlighet. For å gjøre dette, må man også sette grenser. Vi har den oppfatning av at de fleste er enige om at det er bra for barna å ha grenser.

Det er derimot en svært vanskelig oppgave når du kanskje bare skal ha barna en uke om gangen, og din tidligere partner har et helt annet syn på grenser og regler i hjemmet. Det er fint å være forskjellige, men i kjølvannet av dette kan også barn «kjøpes» og «manipuleres» helt til det ender med foreldrefiendtliggjøring. Barn kan også velge minste motstandsvei og ta side, og derfor miste kontakten med far eller mor.

Vi må snakke om hvordan vi kan hjelpe barn og ungdom ut av avtaler som foreldrene har bestemt, fordi det passer dem best. De voksne må ha lov til å ta valg som gjør at de kan stå «på egne ben» etter et samlivsbrudd. Å bli stående «låst» i en konflikt eller usunn relasjon over mange år er ikke forsvarlig verken for den forelderen som opplever dette, eller barna som blir lidende under det. Det finnes tilfeller der avstand er eneste virkemiddel, men imellom det og et godt samarbeid, er det et hav av gråsoner.

Vi må snakke barnas sak i barnefordeling!

Nordland KrF anerkjenner at både fedre og mødre kan være den som barna kan bo mest hos, men vi må ta utgangspunkt i de barna som ikke vil ha det like bra ved å dele tiden sin hos begge foreldrene.

Vi må lage system der vi følge opp barn og ungdom i risikosonen over tid, slik at barn kan hjelpes ut av samværsordninger som ikke fungerer, men fortsatt være like glade i sine foreldre.

Vi trenger et overordnet fokus på relasjonsbygging og kommunikasjon, både forebyggende mens foreldrene bor sammen, og etter et brudd når de skal kommunisere med hverandre. Ved å følge barnet og partene over tid, er det også lettere å avdekke forhold der barn blir pårørende og der en tidligere partner blir offer for uheldig adferd som foreldrefiendtliggjøring.

Høyre og FrP har gått ut og støtter Mannsutvalgets forslag om å sikre fedre mer samvær med barna ved samlivsbrudd, men Nordland KrF mener derimot at en 50/50 fordeling kan gjøre vondt verre når når relasjonen er vanskelig. Utgangspunktet må være å snakke barna sak, og på kort og lang sikt få en god relasjon til både far og mor. Når samarbeidsklima er godt evner begge foreldre å sette barna først, enten det beste er at de bor likt hos begge eller mer hos den ene.

For øvrig må begge foreldrene sikres samvær etter samlivsbrudd. Kvinner som opplever foreldrefiendliggjøring blir sterkt stigmatisert i samfunnet vårt, når bare fedrenes sak snakkes. Nordland KrF vil med andre ord jobbe for å styrke familiene, ikke styre dem – også når foreldrene ikke bor sammen – og når barnas stemme trenger å bli hørt!  

Fylkesstyret Nordland KrF