Av Linda Helen Haukland, Nordland KrFs førstekandidat til Stortinget og sentralstyremedlem
I slutten av oktober i fjor mistet vi et lokomotiv i en tragisk ulykke på Nordlandsbanen. Siden da er det gitt et inntrykk av at det ikke finnes lokomotiv til å dra personvognene på ruten mellom Trondheim og Bodø. Løsningen har vært stort sett buss for tog – en reise på over 10 timer – og at alle nattog er innstilt.
Nå kommer det fram i et brev fra Jernbanedirektoratet datert den 12. februar i år at det faktisk finnes lokomotiv i den norske stallen som kan betjene Nordlandsbanen både natt og dag. Dette er godslokomotiv som kan modifiseres til å betjene persontrafikk, de er i tråd med EUs sikkerhetsstandard, men de møter ikke det unødvendig rigide kravspekket som Samferdselsdepartementet har satt. Vi har altså togsett til persontrafikk og lokomotiv som kan bygges om til persontrafikk på plass. I all hovedsak handler dette om gi lokomotivene kapasitet til å overføre strøm til personvognene for varme og dørfunksjoner. Spørsmålet er dermed ikke om vi har lokomotiv. Dette handler om politisk vilje til å kunne åpne opp for fleksible løsninger.
I ei tid med større usikkerhet enn noensinne, og med et prekært behov for at infrastrukturen er på plass, ikke minst på jernbane, er det uforståelig for meg at ikke denne løsningen er blitt satt på et hurtigspor som kunne vært klart før jul. Dersom alle passasjerer på dagtoget mellom Oslo og Trondheim skulle busses frem og tilbake, ville det da vært politisk vilje til å se på godslokomotivene fra for eksempel OnRail som en ressurs?
Sammen med lokallagsleder i Rana KrF, Einar Sørlid Bondevik, gikk jeg umiddelbart ut og ba om svar fra statsråden da det ble klart i februar i år at det ikke kom lokomotiv på plass etter den ordinære anbudsrunden. Kort tid etter krevde et samlet fylkesting at statsråden kom med løsninger omgående. Siden har det vært en øredøvende taushet fra den kanten.
Løsningen ligger oppe i dagen for alle som vil se. Disse godslokomotivene kunne vært tatt i bruk allerede før jul som en kriseløsning for å få folk fra a til b mens anbudsrunden gikk. Det er uforståelig hvorfor Samferdselsdepartementet, som har full oversikt over lokomotivstallen her til lands, bruker et altfor rigid kravspekk når toget står på Nordlandsbanen – og presenterer problemet som om problemet er lokomotivmangel i utlandet. Det er ikke forenelig med innbyggernes behov, god beredskap, næringslivets behov og sikkerheten i nord, at det her ikke utvises en sterkere politisk vilje til å løse de faktiske problemene.
Hvor lang tid kan det ta å modifisere et lokomotiv beregnet på gods til å betjene persontrafikk?