Lærerutdanningen er ikke bærekraftig for Distrikts-Norges behov.

Små og mellomstore kommuner med større geografiske områder, har ofte distrikts skoler med færre elever enn byene. Det er derfor behov for en større faglig bredde i kompetansen enn det dagens spisskompetansesystem i lærerutdanningen gir. Dette for å kunne opprettholde en distriktsvennlig skolestruktur. Trang kommuneøkonomi tvinger ofte kommuner til sentralisering, for å innfri kravet til undervisning. Men mindre skoler har også sine klare fordeler.

Utsiktsbilde av Reine, Lofoten

Ved store skoler med mange faglærere, kan det ofte være mange lærere innom klasserommet. Det går ut over relasjonen mellom elever og lærere, da man ikke rekker å bli godt nok kjent. Den gode relasjonen er derimot en forutsetning for elevens læring og læringsmiljøet i klasserommet.

Ved rekrutering av lærere med spisskompetanse, trengs flere lærere, noe som gir økte lønnskostnader, men som kanskje ikke kan forsvares ut fra elevtall. Grendeskolene er derimot viktig for bosetting og lokalmiljø, og ønskelig å bevare.

For bemanning i distriktsskolene behøves en lærerutdanning som vektlegger en bredde med flere fagkombinasjoner. I dag er lærerutdanningen et masterstudium med høy grad av spesialisering, og nyutdannede lærere går gjerne rett ut i videreutdanning, for å være kompetent til jobben. Dette er forhold som kan være negativt for rekruttering til studiet. Av samme årsak bør også et 4-årig utdanningsløp vurderes.

Nordland KrF ber:

Utdanningskomitéen må evaluere dagens lærerutdanning. Dekker dagens utdanning de behov som Distrikts-Norge har, for å sikre elevenes opplæring og gi bolyst og bosetting i hele landet?

Professor Schyttes gate 3, Bodø 09.03.2024