Representanten Jon Olav Økland (Krf) har meldt inn følgjande spørsmål til fylkestinget:

«Hva koster det fylkeskommunen at elever velger å gå på friskoler?

Vestland fylkeskommune mottar et samlet rammetilskudd fra staten, hvor det blant annet korrigeres for antall elever i private og statlige skoler ved siste tilgjengelige telling. Staten trekker tilbake 80 % av det staten estimerer som gjennomsnittlig utgift per elev for elever som velger private skoler, med halv effekt det påfølgende året. Fylkeskommunen beholder 20 % av tilskuddet for disse elevene (jf. Grønt hefte 2024, s. 16). Det konkrete beløpet som trekkes, varierer med type utdanning og om skolen har innlosjering.

I 2024 ble det totale trekket for Vestland fylkeskommune beregnet til 536 millioner kroner, inkludert de generelle trekkene og nettoeffektene (Grønt hefte s. 55). Marginalkostnaden for å ta inn en ny elev i fylkeskommunale skoler avhenger av kapasiteten i den offentlige skolen. Hvis en ny elev kan plasseres i en klasse med ledig kapasitet, vil den økonomiske effekten kunne være positiv for fylkeskommunen, da det gir økte inntekter uten store merkostnader.

Samtidig har de frittstående skolene ledig kapasitet, noe som gjør at fylkeskommunen heller ikke kan forvente at antall ledige plasser i fylkeskommunale skoler automatisk vil reduseres dersom fylkeskommunen overtar ansvaret for alle elever fra frittstående skoler. Dette skyldes at det fortsatt vil være nødvendig å opprette nye klasser og skoler for å gi disse elevene et tilbud. Det er ikke gitt at disse nye klassene fylles helt opp. Derfor legges det for enkelthets skyld til grunn at det vil være behov for å opprette nye klasser for alle elevene som i dag går på frittstående skoler.

Ifølge Utdanningsdirektoratet var det i skoleåret 2023-2024 registrert 3 078 elever ved frittstående skoler i Vestland. Av disse er 2 660 elever på studiespesialiserende utdanningsprogrammer, og 418 elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. For enkelthets skyld legges det til grunn at alle disse elevene tilhører kommuner i fylket, og dermed danner grunnlaget for det statlige trekket fra fylkeskommunens ramme. Det legges også til grunn at gjennomsnittskostnaden for å drive en klasse er 2 millioner kroner, at klassene fylles til maksimum kapasitet (30 elever i studieforberedende klasser og 15 elever i yrkesfaglige klasser), og at ingen elever går inn i eksisterende klasser.

Spørsmål 1

Hva blir den nøyaktige økningen i de årlige driftskostnadene dersom fylkeskommunen skulle overtatt ansvaret for alle elever i frittstående skoler i Vestland? Legg til grunn at alle disse elevene skal inn i nye klasser, og at hver klasse består av 30 elever i studieforberedende og 15 elever i yrkesfaglig utdanning.

Svar:

Skuleåret 2023/24 var det 3078 elevar ved dei private skulane i Vestland fylke. Det var 2660 elevar på eit av dei studieførebuande utdanningsprogramma medan 418 var elev ved eit av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Dei private skulane kan ta inn elevar frå heile landet men i denne berekninga legg vi til grunn at alle elevane ved dei private skulane har bustadadresse i Vestland fylke det er difor ikkje rekna på kjøp og sal av elevplassar til andre fylker. Vidare vert det lagt til grunn at det må opprettast nye klassar for alle elevane og at oppfyllingsgraden i klassane er 100%. Det er også lagt til grunn at det er 100% samsvar mellom ønskja utdanningsprogram og tilbod som vert gitt.

Med desse føresetnadene vil 2660 elevar på studieførebuande utdanningsprogram krevje at det vert oppretta 89 klassar, vidare vil 416 elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram krevje at det vert oppretta 28 klassar. Totalt 117 klassar med ein snittkostnad på 2 mill. kr pr klasse. Total kostnad vert 234 mill. kr.

Fylkesordføraren vil gjere merksam på at dette er ei svært teoretisk tilnærming til dømes vil det om ein legg til grunn 85% oppfylling i klassane vil det vere behov for 20 ekstra klassar. Skoleåret 2023/24 er det om lag 2 200 ledige elevplassar. Det er difor svært sannsynleg at ein stor del av elevane frå private skular kunne gått inn på ledige plassar i dagens tilbodsstruktur.

I tillegg til dei reine pedagogiske kostnadar vil oppretting av 117 klassar krevje auka drifts og administrasjonskostnadar. Administrasjonskostnadene for 3 skular og 117 klassar er rekna til om lag 32 mill.kr. Kostnader til drift er det ikkje mogleg å rekne før ein har fleire opplysningar om bygningsmasse.

Spørsmål 2

Hva vil de årlige finanskostnadene være dersom Vestland fylkeskommune måtte bygge tre nye skoler for å romme totalt 3 078 elever? Bruk fylkeskommunens eksisterende sjablongmessige kostnad per kvadratmeter skolebygg og standard antall kvadratmeter per elev.

Svar:

Om ein legg til grunn at omlag 85% av elevane går studieførebuande utdanningsprogram og bare 14% på yrkesfagleg utdanningprogram legg fylkesordføraren til grunn at ei elevvekst på 3078 elevar krevje tre nye skular på om lag 10 000 m2 kvar. Med ein kvadratmeterpris på nybygg på kr 60 000,- vert total kostnad om lag 1 800 mill. kr. Med ei rentekostnad på 4% vert den årlege finanskostnaden om lag 72 mill. kr. Avdrag vert om lag 45 mill.kr. pr år i 40 år.

Igjen er dette ei svært teoretisk tilnærming. Arealbehovet varierer mellom utdanningsprogramma. Det studieførebuande utdanningsprogramma MDD (musikk, dans og drama, ID (idrettsfag) og KDA kunst, design og arkitektur) og ME (medier og kommunikasjon) har alle større arealbehov en ST(studiespesialiserande). Dei private skulane hadde skuleåret 2023/24 drøyt 550 elevar på MDD, KDA, ID og MK. Dette vil kunne føre til auka arealbehov.

Spørsmål 3

Hva vil være den nøyaktige årlige nettoeffekten for fylkeskommunen, beregnet som differansen mellom det statlige trekket for elever på friskoler og summen av driftskostnader og kapitalkostnader dersom fylkeskommunen skulle overtatt ansvaret for alle elever i friskoler?»

Svar:

I grønt hefte – Tabell E-fk: Kriteriedata for fylkeskommunane kolonne 17-20 går det fram at Vestland fylkeskommune i 2024 får korrigert sin rammeoverføring for 3 021,8 elevar. Totalt trekk for fylkeskommunen er 428 mill. kr, jf tabell A-fk kolonne 6.

Totalt vart fylkeskommunane trekt i ramma for om lag 2 324 mill. kr gjennom trekkordninga. Desse midlane vert tilbakeført til fylkeskommunane gjennom korreksjonsordninga. Vestland sin del av berekna utgiftsbehov (tabell D-fk kolonne 15), 13,79%, vert lagt til grunn for korreksjonsordninga. I 2024 fekk Vestland fylkeskommune tilført om lag 320 mill.kr.

Dersom ein legg til grunn at den einaste endringa i tal elevar i private skular er at elevplassane i Vestland fylke vert lagt ned, vil det føre til at det blir 428 mill. kr mindre lagt inn i korreksjonsordninga. Vestland fylkeskommune vil då fått tilført om lag 261 mill. kr gjennom korreksjonsordninga, ein reduksjon på 61 mill. kr i høve 320 mill. kr som ein får tilført i 2024.

Oppsummert ville nedlegging av dei private skulane i Vestland og oppretting av 3 nye skular gitt føresetnadene som er omtala over, gje ein netto kostnadsauke på 15 mill. kr. I tillegg kjem kostnader til drift av tre nye skular.