– Et større samsvar mellom hvem som belastes besøksbidrag og hvor behovene for økonomiske grep er å anbefale.

Først vil vi si takk til Nærings- og fiskeridepartementet som har gjort god jobb med å belyse mange av de problemstillinger som kommer opp rundt en eventuell innførsel av besøksbidrag i Norge.  Vi takker også for muligheten til å gi innspill på dette høringsutkastet.

Departementets høringsnotat om forslag til lov om besøksbidrag, sendt ut på høring 19. nov 2024, med høringsfrist 3. januar 2025, er en viktig sak for Nordland KrF ettersom reiselivsnæringen er en betydelig næring i fylket, og der vi vil la oss høre i denne saken på følgende hovedpunkt:

• Forslaget til besøksbidrag på overnatting treffer ikke etter hensikt
• Innspill til kriterier for avgrensninger
• Hva bør inntekter fra reiselivsrelaterte fellesgoder også gå til
• Innspill til innkreving og tredjepartsansvaret

Det går frem av høringsnotatet at departementet er kjent med at en innførsel av et besøksbidrag på overnatting vil kunne svekke og/eller vri konkurransekraften mellom regioner og andre utenlandske reisemål, og at man ved å lykkes bør samarbeide interkommunalt og/eller regionalt i løsning, og ikke kommunevis.  Vi deler denne bekymringen ettersom det i forslaget innebærer en prosentvis sats som vil øke utsalgsprisen på overnatting, som spesielt vil ramme en hotellnæring, som fra før har små marginer og opererer i et relativt prissensitivt marked.

Vi mener også at argumentet for bruk av prosentvis sats fremfor et nominelt moderat beløp, er mangelfullt. Turister som velger telt eller camping på opparbeidet campingplass, velger også på grunn av fleksibiliteten det gir. De benytter heller en større del av reisebudsjettet på eksempelvis opplevelser, restauranter og dagligvarer for å lage mat selv. Det vil også si at detaljhandel og andre næringer nyter godt av turismen som en del av kundegrunnlaget.

Det er også nevnt, men kanskje ikke i stor nok grad, hvor viktig reiselivet er for bosetting i distriktet og langs kysten vår. Det bidrar til arbeidsplasser og økt bolyst da reiselivet gir grunnlag for økt service- og kulturtilbud. Reiselivet er også indirekte en sterk bidragsyter for å ta vare på vår kulturarv, her under også lokal matkultur.

Samtidig som turisme bidrar til slitasje på eksempelvis natur og infrastruktur, samt på enkelte områder bidra til friksjon med lokalbefolkningen. Skal besøksbidraget bidra til å forebygge og redusere slitasje, og redusere eller fjerne friksjonen med de fastboende, må vi være sikre på at den nye avgiften gjør nettopp det.  

Vi er og av den oppfatning av at næringslivet i reiselivsbransjen tar ansvar og har forpliktelser for å dekke noen av problemene som eksempelvis avfallshåndtering og sanitærfasiliteter, og at mange bidrar økonomisk til blant annet informasjonsarbeid gjennom lokale/regionale destinasjonsselskap.  

Det er positivt at det i forslaget om besøksbidrag også inkluderer privat utleievirksomhet. I den grad utstrakt utleievirksomhet av private boliger ikke regnes som næring, er det i beste fall god delingsøkonomi for samfunnet. Det er imidlertid et viktig signal som sendes, at også disse aktørene må ta ansvar for fellesgoder og informasjon til sine overnattingsgjester, på lik linje med næringen i bransjen. Så må det også nevnes at dette er en praksis som tangerer inn mot boligpolitikk, medarealplaner og regulering mellom områder avsatt til bolig og næring. I områder hvor denne utleievirksomhet er stor, har praksisen også endret ferdselsmønstre til turister gjennom økt trafikk i boligområder inkl. felt for fritidsboliger. Det vil i ytterste konsekvens også påvirke bolyst når andelen fastboende i et område blir færre og færre, og det blir vanskeligere for de som ønsker fast bosetting og sesongarbeidere og få tak i bolig. Utleie av private boliger må derfor også sees i lys av boligpolitikk.

Det går frem av høringsnotatet at departementet er kjent med at inn under turisme regnes alle typer reiser ut over bostedskommunen. Turister assosieres oftest med ferie og fritidssegmentet. Forslaget favner alle typer reiser, også de vi skal ta ut av regionen uavhengig av hensikt og i hvilken grad man benytter seg av fellesgoder. Det betyr at det vil påvirke hver enkelt av oss når vi skal ut å reise gjennom en økt kostnad, og at det derfor ikke bare en “inntekts mulighet” for kommunen.

Oppsummert har vi den forståelse av at innføring av besøksbidrag
1) ikke skal bidra til reduksjon av antall gjestedøgn i Norge, og
2) ikke bidra til å skape kunstig konkurranse mellom næringslivet i ulike kommuner og regioner, eller vri kundemassene mellom de ulike overnattingstilbudene.

Av høringsutkastet går det frem at hensikten med et eventuelt besøksbidrag er å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder og styre tilstrømning/reisemønster. Der sistnevnte da går mer på lokale/regionale attraksjoner. Samtidig som et betydelig antall turister også vil gi en del slitasje og oppta kapasitet på så vel som veinett, som hos legevakt/fastlege. Dette befordrer igjen midler for å innfri krav til standarder og tilpasset kapasitet.

Man må også ha i bakhodet at økte reguleringer av en allerede godt regulert bransje, vil gi ytterligere merarbeid og kostnader.

Momentene ovenfor viser også en liten del av den kompleksiteten som vår 5. største eksportnæringen har, samtidig som næringen sekundært også berører og gir muligheter innen tilstøtende næringer som fiskeri, landbruk og dagligvare. Å ha muligheten til å reise er viktig også for bolyst i hele landet, både for å ha nærhet til øvrig familie, ha attraktive arbeidsplasser i distriktene og bidra i sivilsamfunnet med frivillighet og organisasjonsliv.

Nedenfor går vi igjennom utfyllende informasjon om forhold som bør hensyntas. Punktene er for oversiktens del satt opp i innholdsfortegnelse.

Innholdsfortegnelse:

• Forslaget til besøksbidrag på overnatting treffer ikke etter hensikt.
  • Eksempler på kommunale utfordringer med turisme:
• Reisens hensikt er av betydning:- Et besøksbidrag bidrar også til økte utgifter, også for frivilligheten.
  • Yrkes- eller forretningsreisende
  • Ferie og fritid:
  • Transittreise:
• Det vil kunne komme uønsket endring i reisemønster
• Byråkrati for overnattingsbedriftene, betyr også økte kostnader i merarbeid i et prissensitivt marked?
• Innspill til kriterier for avgrensninger
• Hva skal midlene gå til?
• Innspill til innkreving og tredjepartsansvaret
• Nordland KrF mener:

Forslaget til besøksbidrag på overnatting treffer ikke etter hensikt.

For å vite om forslaget som foreligger om besøksbidrag virkelig treffer, er det viktig å vite hvilke utfordringer kommunene har med turisme. Det er grunn til å tro at dette vil variere mellom kommuner og regioner, og eksempelvis mellom by og distrikt. Dette avhenger av hvilken tilrettelegging som allerede eksisterer og de tilreisendes adferdsmønster, og hvor mange de er.

Eksempler på kommunale utfordringer med turisme:
Dette kan være:

• Konflikt mellom landbruk og turister:
  • Tur- og beiteområder er i samme geografiske område
  • Dyrkamark er attraktive som bobilcamp (jordvern)
    
• Belastning bruk av naturressurser
  • Fritidsfiske som belaster bestanden
    
• Villcampere som benytter seg av allemannsretten:
  • Telting uten tilgjengelige sanitærforhold gir risiko for salmonellasmitte vedr drikkevann og andre etterlatenskaper.
  • Behov for avfallshåndtering (alle som betaler for dette, har dette dekket av camping eller utleier)
  • Valg av lokasjon, ved manglende respekt for privat eiendom og kirkegårder etc., oppstår irritasjon og konflikt med lokalbefolkning
  • Skaper irritasjon ved at parkeringsplasser ved populære områder for lokalbefolkningen, alltid er opptatt – eller har stor slitasje.
    
• Endret trafikkmønster og økt belastning på veinett
  • Slitasje på vei som trenger utbedring
  • Økt trafikk gir økt behov for standard
  • Økt trafikk på små veier hvor folk bor som følge av privat utleie.
  • Mange fotgjengere langs vei skaper vanskelige situasjoner
  • Flere ulykker og behov for beredskap
  • Liten kapasitet på fergesamband og flytrafikk for lokalbefolkningen
    
• Bruk av natur med turstier og attraksjoner (strender, utsiktsplasser, kulturminner etc.)
  • Økt slitasje gir flere «flere felts»-stier og økt risiko for erosjon
  • Kapasitet er brukt opp slik at lokalbefolkning ikke får benyttet seg av tilbudet, det er med andre ord ikke plass til flere ved stranda eller parkeringsplassen.
    
• Økt forsøpling i det offentlige rom
  • Spesielt byer og områder med mye «natteliv» gir økte kostnader til opprydding.

Samtidig så reguleres antall besøk gjennom tilgjengelig kapasitet hos etablerte tilbydere, som også tilbyr sanitærforhold og avfallshåndtering, her de også får informasjon og veiledning.

Turistene bidrar også til at det er mulig å opprettholde gode restauranttilbud og ta vare på kulturarv (f.eks gjennom museer), som ikke ville vært mulig uten turistene.   

Reisens hensikt er av betydning:
– Et besøksbidrag bidrar også til økte utgifter, også for frivilligheten.

I utkastet så er det nevnt at gjestedøgnene på overnattingsbedriftene består av både ferie og fritidsreiser, reiser innenfor kurs og konferansemarkedet, og yrkesreisende.

Dette betyr økte kostnader og dyrere tjenester for alle, dersom det ikke er mulig å differensiere på de ulike kategoriene.  Nedenfor har vi skissert noen problemstillinger.

Yrkes- eller forretningsreisende

• Yrkes- eller forretningsreisende er både håndverkere, sjåfører for transport av varer og folk, reiser for å delta på møter eller i styrearbeid.  For selv om næringslivet betaler, og ikke privatpersonen selv må dekke et besøksbidrag, så utgjør dette ekstra kostnader for næringslivet.
• Når man bor i distrikts Norge, og spesielt der man er tilknyttet en kortbaneflyplass, utgjør kostnader for en reise til et annet en betydelig kostnad, og ofte betyr dette at man må ha en ekstra overnatting.
• Både deltagelse på konferanser og i kursvirksomhet er viktig for å være faglig oppdatert og etablere nettverk vil kunne bli en større investering, da det allerede er kostbart i dag. Alternativet er å velge teams, men ikke alle møter kan erstattes med det. 
• En annen bransje som vil merke at det kommer et besøksbidrag er flyselskapene. Ved kanselleringer eller forsinkelser havner et utall reisende på en ufrivillig overnatting på et sted som ikke er den endelige destinasjonen. Vil tro at f.eks Widerøe har et større beløp i løpet av et år.

Et besøksbidrag på yrkesreiser og reiser innen kurs og konferanse vil kunne gå i disfavør distriktene, som ikke har et like stort tjenestetilbud og godt utbygd kollektivsystem for distansereiser som de større byene.

Ferie og fritid:

• Hva gjelder ferie og fritid, så regnes også politiske reiser og reiser for deltagelse i idrett og annet organisasjonsliv som ferie og fritidsmarkedet, d.v.s. frivilligheten. For personer som engasjerer seg i frivilligheten og er en viktig bidragsyter til sivilsamfunnet samfunnsbidrag, er man nødt til å dekke inn kostnader gjennom gaver og støtte ordninger. For reiser i Nordland må det ofte påregnes ekstra overnatting fordi det ikke går fly eller ferger.  
• Det er også noen ikke-kommersielle aktører som har overnatting og privat innkvartering mot en godtgjørelse under markedspris. Det kan være stevner, kappleik, opphold i kloster og retreatsenter, for ikke å snakke om selvbetjente DNT-hytter etc.
• Mange har også familierelaterte reiser, der overnatting privat ikke lar seg gjøre. Ikke alle har i dag gjesterom tilgjengelig og mange må ved familiebesøk benytte kommersiell overnatting. Både ved begivenheter som bryllup, konfirmasjoner og begravelser medfører ofte reiser med overnatting, men herunder kommer også besteforeldre som besøker barnebarna, foreldresamvær som oppfylles, reiser når man er pårørende. Dette rammer lommeboka selv om det bidrar til å styrke familiebånd og motvirker ensomhet.

For ferie og fritid økes også kostnadene for hvor mange personer som er husstanden, og spesielt barnefamilier som eksempelvis trenger flere hotellrom eller hytter med flere senger i, vil bli rammet i en allerede dyrtid.

Transittreise:

• Kjøre og hviletid er viktig å overholde som yrkessjåfør, men også private sjåfører må stoppe innimellom. Enten dette er en yrkesreise eller en reise som gjennomføres med ferie og fritids som hensikt, har ikke oppholdet noe annet mål enn å få noen times søvn før man drar videre evt. med en frokost til. Dette markedet blir uansett prissensitivt, for alternativet er å kjøre videre eller en rasteplass benyttes.
• Også kollektivtransport som eksempelvis tog tilbyr soveplasser, der man beveger seg over flere kommuner. Hurtigruta er et annet eksempel, hvis man utvider til besøksbidrag i havn med tanke på cruiseturisme, vil vel også denne omfattes.

Oppsummert er det innenfor de ulike segmentene ulike motivasjoner for hvorfor reisen gjennomføres, og flere av disse økonomiske begrensninger.

Mange av disse gruppene vil da heller ikke berøre de områdene som eksemplifiseres under kommunale utfordringer. En innførsel av et besøksbidrag uavhengig av hensikt og bruk av områder, vil derfor kunne ha noen konsekvenser dersom beløpet blir for stort, og prosentvis belastning gjennomføres.

I ytterste konsekvens bidrar det til økt såkalt villcamping.

Det vil kunne komme uønsket endring i reisemønster

I skissen om innføring av besøksbidrag er det overnattingsbedriftene som bærer byrden av denne avgiften, og ettersom beslutning om eventuell innføring og prosent ligger på kommunalt nivå, vil det i prinsippet være mulig å gå bort fra anbefalingen om interkommunalt samarbeid, og heller velge å beholde beløpet innad i kommunen. En kommune med et stort antall overnattinger vil derfor kunne få større inntekter på dette, enn en kommune med lite overnattingskapasitet.

Man må også hensynta at de reisende har ulikt reisemønster:

• Dagstur (uten overnatting)
• Rundturer (med få overnattinger på hvert sted)
• Resortopphold (der man er lengte tid på samme sted, evt. som utgangspunkt for dagsturer)

Hvor langt man reiser på dagstur med base i et resortopphold, kommer kanskje an på hvor langt man har reist for å komme til Norge. Men det må være en attraksjon som har tiltrekningskraft, enten den er naturbasert eller tilrettelagt, som motiverer til å reise i utgangspunktet. Uten denne tiltrekningenkraften vil man trolig heller ikke få overnattingen heller. Med dagens forslag vil ikke kommuner med større attraksjoner få mulighet til besøksbidrag, om ikke regionen ser fordelen med samarbeid.

Det er en kjent sak at reisende ikke forholder seg til kommunegrenser, og eksemplet over illustrerer at det ikke er uvesentlig hva nabokommunene eller naboregionen gjør. Ved en rundtur i Norge på distansen Oslo- Nordkapp, vil et påslag på 5% merkes på lommeboka for en familie på 5 som skal bo på hotell, og vil kunne endre både valg av reiserute og valg av overnattingssted, som da ikke er hensikten.

Dette heller mot at beløpet bør være fra lavt til moderat, og nominelt i stedet for prosentvis, og at besøksbidraget må påløpet der attraksjonen er, heller enn kun overnatting.

Byråkrati for overnattingsbedriftene, betyr også økte kostnader i merarbeid i et prissensitivt marked?

Spørsmålet blir også hvilke rammer kommunene skal sette en slik skatt inn i. Hvordan skal kontroll og innkreving foregå? Her er det viktig at vinningen ikke går bort i byråkrati og påfølgende kontrollvelde. Hvordan vil næringen oppleve et slik system «på kroppen»? Hvor mye merarbeid vil det fordre. Uten en pilotordninger er det ingen erfaring å bygge på, verken på selve gjennomføringen av systemet, og hvordan dette påvirker markedet i form av reduksjon i antall gjestedøgn, konkurranse mellom overnattingsformer eller valg av andre destinasjoner enn Norge? Om dette gir en så stor økning at det «ryktes» blant ønskede målgrupper. Norge er fra før et dyrt land å feriere i, og det kan være vanskelig å snu en «merkelapp» på at det blir enda dyrere.

Hotellnæringen har i de siste årene blitt dyktige på prisoptimalisering utfra etterspørsel og pågang, mens turoperatører og grupper gjerne spiser av marginene. Dette vil ved et prosentvis besøksbidrag bidra til at også gjester som bor på identiske rom betaler ulikt besøksbidrag. Hotellnæringen har per i dag oftest frokost og rengjøring av rom inn i sin pris, mens man med leie av campinghytte gjerne kjøper inn mat selv, og selv kan stå for rengjøringen. Prisgrunnlaget blir da heller ikke satt på samme grunnlag.

Dette rammer hovedsakelig en overnattingsbransje som allerede bidrar til kommunekassa gjennom kommunale avgifter, arbeidsplasser og skatt.

Dersom det heller ble innført et besøksbidrag i form av et kronebeløp, vil skatten bli lik for alle overnattinger og i stor grad være til å leve med, forutsatt at beløpet settes lavt.

Innspill til kriterier for avgrensninger

Med utgangspunkt i forslaget om prosentvist påslag, og ved eventuell endring til nominelt beløp som påslag, foreslås følgende avgrensning.

• For å ikke ramme barnefamilier ytterligere i en dyr tid, foreslår vi en justering slik at barn under 18 år ikke betaler besøksbidrag.
• Yrkesreiser for å utføre arbeid, for ikke å øke kostnadene til eksempelvis transporttjenester og nødvendig service og håndverkstjenester.
• Nødvendige overnattinger som skyldes kansellering eller forsinkelser av kollektiv transport, og som betales av transportør.
• Opphold på heldøgns helsetjeneste (opptreningssenter)

I tillegg bør reiser innen frivilligheten og organisasjoner i den hensikt å avholde pålagte møter og aktivitet i sivilsamfunnets tjeneste.

Vi støttet forslaget (s. 33) legger seg tett opptil unntakene merverdiavgiftsretten definert under annen overnattingsvirksomhet, men foreslås en utvidelse i punkt (3) til at det også kan gjelde helsereiser der det ikke er sykehushotell og ordinært overnattings tilbud benyttes, herunder også blivende fedre til mødre som har blitt selektert til sykehus med lengre reisevei, samt pårørende til pasienter.  

Hva skal midlene gå til?

Midlene må øremerket gå til å dekke fellesgoder, men i prioritering og kostnad kan det være utfordrende å både prioritere og om spare opp til større investering.

Midlene må kunne brukes til både drift og investering, og primært til forebyggende tiltak for å hindre konflikter og slitasje slik det er skissert i avsnittet eksempler på kommunale utfordringer med turisme.

Tiltak for å redusere konflikter med landbruket er svært viktig, ettersom beitedyr på utmark bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd og fremmer produksjon av lokale råvarer.

I tillegg må det kunne være mulig å gi bidrag til kulturhus og idrettsanlegg, og enkelte festivaler hvis tilbud kan bidra til økt attraktivitet for turister.

I enkelte tilfeller vil sågar infrastrukturelle grep forsvares ut fra at de eksempelvis bedrer trafikksikkerhet, og vedlikehold av avkjøringer/parkeringer hvor det ikke er egen parkeringsinnkreving.

I arbeidet med hva som inngår i hvilke fellesgoder som kan finansieres av et besøksbidrag, er det like viktig å se på hvilke finansiering muligheter som allerede eksisterer i dag, og hvilke aktører som allerede har et ansvar innenfor feltet. Det er et viktig anliggende at de midlene som kommer inn gjennom en besøksbidragsordning, ikke erstatter allerede eksisterende ansvar og finansiering, men supplerer på områder som i det kommunale budsjettet som omfatter fellesgoder, og som det ofte ikke finnes midler til.

En viktig aktør i så måte er statens vegvesen som i dag sørger for noe rydding av forsøpling langs vei, setter opp avfallshåndteringsløsninger langs vei, har opparbeidet rasteplasser og toalettfasiliteter langs vei, som de reisende kan benytte seg av. Dette tilbudet er i dag korrekt gratis.

Innspill til innkreving og tredjepartsansvaret

For system og innkreving anbefaler vi at man legger seg opp mot allerede eksisterende krav om og/eller tilgjengelig statistikk over gjestedøgn. Noe som også fremmer et fast nominelt beløp.

Dette vil også redusere tid til kontrollarbeid.

I spørsmål om tredjepartsansvaret heller vi mot alternativ A hva ansvar angår, men der det tilrettelegges i systemer for betaling og regnskap, med egne konto, hvor pengene avsettes før overføring til kommune.

Nordland KrF mener:

Nordland KrF er i utgangspunktet positiv til innførsel av besøksbidrag, men anbefaler en løsning som ikke differensierer mellom gjestene ut fra hvilken pris de betaler for overnattingen, men heller et fast beløp i en størrelsesorden som ikke rammer næringen. Vi oppfordrer også til at den i større grad belaster de tilreisende som faktisk benytter de fasiliteter og attraksjoner som utsettes for slitasje, det vil si en helning i retning selvkostprinsippet. Ut fra det mener vi at besøksbidraget ikke treffer etter hensikt, slik det foreligger i forslaget. 

Samtidig bør turismen blir med i regnestykket når rammemidler i andre sektorer skal fordeles, og ikke bare befolkningsgrunnlaget. Herunder også bruk av egne fritidsboliger, som helt korrekt ikke blir berørt av besøksbidraget slik det er skissert i dag.

Regjeringens forslag til besøksbidrag løser kun en av utfordringene i et stort problemkompleks. Disse kan kreve midler som finansierer deres vertskapsrolle så fremt de har overnattingstilbud innenfor kommunegrensene. Men alle andre utfordringer som lokalbefolkning og reiselivsnæringen kjenner på, blir ikke løst gjennom dette forslaget.

Det er også utfordrende når kommuner som trenger midler i kommunekassa skal sett prosentsats og se på inntektspotensialet i tilfeller hvor kommuneøkonomien er anstrengt, samtidig som denne vil påvirke næringens konkurranseevne både innenfor og utenfor kommunens grenser. 

• Besøksbidrag bør være nominelt, ikke prosentvis. Det må tilpasses pris-sensitiviteten i markedene overnattingsbedriftene opererer i.
• Besøksbidrag må påløpe der reiselivsrelaterte fellesgoder er lokalisert, med utgangspunkt i et selvkostprinsipp
• Inntekter skal tilfalle kommunen, men bør koordinerte utover kommunegrensene for å i varta turistenes reisemønster for å oppsøke attraksjoner.
• Man må i større grad ta hensyn til hensikten med reisen, og dermed flere avgrensninger.
• Vedlikehold av kulturlandskapet ved beitedyr, må også kunne regnes som fellesgode og tiltak kunne iverksettes i kommuner der dette er et konfliktområde.