Denne uken møter Hadle Rasmus Bjuland på Stortinget som vararepresentant fra Rogaland. Ikke bare har han debutert på Stortingets talerstol, torsdag leverte han også KrFs forslag om å la barnetrygden komme alle barn til gode.
Fra stedet hvil – til betydelig økning!
Barnetrygden sto på stedet hvil under forrige rødgrønne regjeringsperiode. KrF fikk gjennomslag for å øke barnetrygden betydelig både gjennom budsjettforlik i Stortinget og i regjering. For de minste barna opp til 6 år med 8 200 kroner. Bakgrunnen for det er at det er i denne fasen barnefamilier har lavest inntekt. For de over 6 år økte vi den med 1 000 kroner, sier Bjuland
Dette gjorde vi fordi vi vet hvor viktig det er for barn å vokse opp med trygge økonomiske rammer og fordi barnetrygden er viktig for å motvirke barnefattigdom og økte forskjeller, sier Bjuland
Setter barnetrygd på agendaen
Noe av det første KrF gjorde etter valget i høst var å sette barnetrygden på agendaen i Stortinget gjennom å fremme forslag om en ny lov som kan sikre at barnetrygden kommer alle barn til gode.
Les mer om hva KrF har gjort denne perioden her
Da KrF økte barnetrygden, sørget KrF for at økningen av barnetrygden skulle komme sosialhjelpsmottakere til gode. Dessverre er det slik at mange kommuner fortsatt tar barnetrygden med i beregningen når man regner hvor mye sosialhjelp og bostøtte en har krav på.
KrF mener barnetrygden må holdes utenfor denne beregningen. Derfor er det viktig at det lovfestes at kommuner ikke skal ha anledning til å ta barnetrygden med i beregningen når ytelser etter lov om sosiale tjenester og bostøtteloven utmåles. De som trenger det mest skal ikke få kutt i inntekten på grunn av at kommuner har dette handlingsrommet.
Gjennom forhandlingene SV hadde med AP og SP om statsbudsjett fikk de dessverre ikke gjennomslag fullt ut for denne løsningen. Barnetrygden skal holdes utenfor beregningen av sosialhjelp. Men det går dessverre ikke langt nok. Det må også holdes utenfor ved beregningen av bostøtteloven. Det samme gjelder for kontantstøtten.
Siden SV ikke går langt nok i å sørge for at barnetrygden kommer alle barn til gode, fremmet Hadle Bjuland forslag om dette i Stortinget.
Her kan du lese forslagene og hele innlegget til Hadle Bjuland:
- Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at kommuner ikke kan ta barnetrygden med i grunnlaget for beregning av ytelser etter bostøtteloven.
- Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at kommuner ikke kan ta kontantstøtten med i grunnlaget for beregning av ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven.
Hadle R. Bjulands innlegg i Stortinget 17.02.2022
Alle barn og unge i Norge skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne delta i sosiale fellesskap, etablere stabile vennskap i oppveksten og føle seg verdifulle. Den viktigste og beste investeringen man kan gjøre for landets fremtid er i barn og unge. Det som er bra for barna, er bra for samfunnet som helhet. Tidlig innsats er avgjørende, spesielt for å hindre at fattigdom går i arv. Derfor vil KrF alltid investere de store pengene i de små barna.
Den grunnleggende ulikheten i Norge i dag handler først og fremst om de som er innenfor og de som er utenfor arbeidsmarkedet. Arbeid gir den enkelte mulighet til å kunne leve frie og selvstendige liv for seg og sin familie. Terskelen inn i arbeidslivet må derfor senkes.
For mange barn lever i familier med vedvarende lavinntekt i Norge i dag. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er barn av innvandrerforeldre og enslige forsørgere som er sterkest representert av barn i familier med lavinntekt. Årsaken til dette er kompleks og sammensatt. Det er derfor avgjørende med en helhetlig innsats.
Da KrF satt i regjering la vi frem en samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier. Strategien inneholder 65 ulike tiltak for å sikre blant annet en god oppvekst, stabil bosituasjon, trygge nabolag, tidlig innsats i barnehage og skole, økt deltakelse i fritidsaktiviteter, inkludering og mestring i ungdomstiden og tilknytning til arbeidslivet for ungdommer og foreldre. Strategien ble godt mottatt av dem som jobber med disse utfordringene til daglig.
Sist de rødgrønne satt ved makten satt de ned fordelingsutvalget. De anbefalte flere målrettede tiltak for å hjelpe flere ut av fattigdom: barnetrygden bør økes, gratis kjernetid og pedagognorm bør innføres, og innsatsen knyttet til kompetanse og kvalifisering må styrkes.
Til tross for dette sto barnetrygden på stedet hvil under deres forrige regjeringsperiode. Jeg er derfor veldig glad for at KrF både i budsjettforlik i Stortinget og i regjering de siste årene har fått gjennomslag for å øke barnetrygden betydelig. For de minste barna opp til 6 år med 8 200 kroner. Bakgrunnen for det er at det er i denne fasen barnefamilier har lavest inntekt. For de over 6 år økte vi den med 1 000 kroner. Dette gjorde vi fordi vi vet hvor viktig det er for barn å vokse opp med trygge økonomiske rammer og fordi barnetrygden er viktig for å motvirke barnefattigdom og økte forskjeller.
I tillegg fikk KrF gjennomslag for at det skulle innføres et fritidskort på 2 000 kroner i året for barn og unge mellom 6 og 18 år. Et viktig tiltak for å sikre at ingen barn og unge skal stå med lua i hånden for å be om å bli med på en fritidsaktivitet. Denne muligheten har regjeringen sagt at de vil skrote. Det er trist først og fremst for alle de som ikke får mulighet til å være med.
I tillegg til alt dette innførte vi også gratis kjernetid for familier med lavinntekt, samtidig som det er innført pedagognorm i barnehager. Innsatsen for de som står uten jobb, økte med 1,4 mrd. kroner for inneværende år.
SSB har tidligere utført beregninger ved endringer i familieordningene med hensyn til barnefattigdom og inntektsulikhet, se NOU 2017:6, tabell 1.56 på s. 360. Å fjerne kontantstøtten ble beregnet til å medføre at andelen barn under en lavinntektsgrense på 60 prosent av medianinntekt ville øke fra 11,3 til 11,7 prosent. En slik prosentvis økning ville i 2016 anslagsvis utgjøre om lag 4 400 barn. Dette er riktignok beregnet før kontantstøtten ble økt til 7 500 kroner. Bakgrunnen for kontantstøtten er primært å gi småbarnsforeldre fleksibilitet og valgfrihet når barna er svært små. Det er de som er best til å vurdere om barna skal være litt lenger hjemme, eller om de skal begynne i barnehagen. Likevel viser tallene fra SSB at kontantstøtten også har betydning for familier som lever med lavinntekt. Kontantstøtten er primært ikke et fattigdomstiltak, men det er likevel viktig å sikre at kommuner ikke kan ta med kontantstøtten i beregningen når ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven skal utmåles.
Jeg er glad for at SV har fått gjennomslag for at barnetrygden skal holdes utenfor beregningen av sosialhjelp. Men det går dessverre ikke langt nok. Det må også holdes utenfor ved beregningen av bostøtteloven. Det samme gjelder for kontantstøtten. Jeg vil derfor ta opp KrFs forslag i saken:
- Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at kommuner ikke kan ta barnetrygden med i grunnlaget for beregning av ytelser etter bostøtteloven.
- Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at kommuner ikke kan ta kontantstøtten med i grunnlaget for beregning av ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven.