Vi trenger tettsteder og byer som tilrettelegger for at barn og sårbare grupper skal føle seg trygge. Skjenkeliberaliseringer fører til det motsatte. KrF mener at skjenking av alkohol bør kunne vente til etter barnetoget og at byrådet bør legge bort forslaget om utvidet skjenketid.
Flere norske kommuner sitter nå og arbeider med forslag som kan endre norsk alkoholpolitikk markant. Det legges til rette for lengre salgs- og skjenketider og at man kan få servert alkohol flere steder enn i dag, som for eksempel hos frisøren, hudpleieren eller i butikken.
Samtidig varsles det om at VM i Granåsen 2025 ønsker å servere alkohol, og flere andre idrettsarrangement og klubber ønsker trolig å følge etter. Dette til tross for at Folkehelseinstituttet har pekt på at utvidet skjenketid og økt tilgjengelighet fører til økt voldsbruk, spesielt blant unge.
Rundt 90 000 norske barn vokser opp med foreldre som drikker for mye alkohol. Alkohol koster ifølge en Oslo Economics-rapport fra 2021 samfunnet mellom 80 og 100 milliarder. Tapt helse og livskvalitet ved psykiske lidelser knyttet til foreldres alkoholmisbruk kan koste samfunnet så mye som 1,6 milliarder. For den enkelte kan en hel barndom gå tapt.
Gjennom FNs bærekraftsmål har Norge forpliktet seg til å «innen 2030 sørge for at alle, særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom». KrF mener at det motsatte vil
skje dersom man utvider skjenke- og salgstider og åpner opp for alkoholkonsum på stadig flere arenaer.
Liberaliseringene som skjer i kommune-Norge nå er ekskluderende. De som opplever et utrygt hjem som følge av at en nærstående drikker for mye, vil de neste årene oppleve stadig mer alkohol på andre arenaer hvor de oppholder seg. Det offentlige må ta ansvar for å beskytte dem som ikke får den oppfølgingen de trenger hjemme og legge til rette for at andre steder hvor de oppholder seg oppleves som trygge og inkluderende. Mer skjenking og mer drikking på disse arenaene vil føre til det motsatte.
Utvidede salgs- og skjenketider og færre alkoholfrie arenaer øker tilgjengeligheten til alkohol. Økt tilgjengelighet betyr økt konsum. Vedtakene som blir gjort i norske kommuner nå kan dermed føre til at regjeringen ikke oppnår målet om 20 prosent reduksjon i alkoholkonsumet i 2030. I verste fall kan det også true Vinmonopolet dersom EU mener at norsk alkoholpolitikk prioriterer næringshensyn fremfor folkehelsehensyn.
KrF mener at det skal svært gode grunner til for å gripe inn i kommunenes adgang til å gjøre vedtak som påvirker lokalsamfunnet, men i alkoholpolitikken er det så avgjørende at hensyn til barn og sårbare grupper settes først at det er nødvendig å se på flere nasjonale føringer for skjenking, salg og alkoholfrie arenaer.
KrF vil:
- Opprettholde reglene om forbud mot alkoholsalg på søndager, helligdager og mai
- Ta bort muligheten for å selge alkohol i butikk på julaften
- Utvide tiden for forbud mot skjenking av alkohol opp til 22% (gruppe 1 og 2) til 08:00 på hverdager og 13:00 på 17. mai og andre merkedager/helligdager
- Redusere de nasjonale reglene for maksgrense for skjenking fra 03.00 til 02:00
- Beholde idretten som en alkoholfri sone og at det ikke skal åpnes opp for å selge eller skjenking av alkohol på idrettsarenaer eller i lokaler i direkte tilknytning til idrettsarenaer
- At kommunene skal vektlegge folkehelse, barn og andre sårbare grupper når salgs- og skjenkebevillinger utstedes og at eventuelle liberaliseringer må følges opp av en konsekvensutredning av liberaliseringene