Politisk program

 

Program for Nærøysund 2023-2027

Ideologisk fundament

Kristelig Folkeparti er et kristendemokratisk parti som bygger sin politikk på et kristent og humanistisk verdigrunnlag, slik det kommer til uttrykk i Bibelen. Sentrale kristendemokratiske verdier er menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Dette er grunnlaget for KrFs politikk innen alle områder – både sentralt og lokalt.

Det kristne menneskesynet forplikter oss til å se hvert enkelt menneskes unike og ukrenkelige verdi. Dette gjelder fra unnfangelse til naturlig død. Mennesket er et mål i seg selv og må aldri bli redusert til et middel.

Samfunnet har en begrenset tilgang på menneskelige, økologiske og økonomiske ressurser.  Et kristent menneskesyn forplikter oss til å forvalte disse ressursene på en bærekraftig og ansvarlig måte til beste for alle mennesker og kommende generasjoner.          

KrF mener at samfunnet skal bygges nedenfra. Enkeltindividet, familien, det lokale næringslivet og frivilligheten er bærebjelker i samfunnet. Makt skal løftes oppover bare der det er nødvendig. Alle politiske prosesser må derfor være forankret så nære de det gjelder som mulig. Tilsvarende må alle kommunale tjenester, så langt det er hensiktsmessig, være tilgjengelige der folk bor.  

Det et viktig at enkeltindividet opplever tilhørighet til det samfunnet det er en del av. Dette er viktig for den enkeltes helse og livskvalitet – men det er også viktig for at samfunnet som helhet skal være trygt, stabilt og ha vekst.  Krf vil derfor jobbe for inkludering på alle nivåer i samfunnet.

Familie og oppvekst

Støtte og styrke familien, ikke styre familien

Menneskene er skapt til fellesskap. Familien er det første og for mange det aller viktigste av de fellesskapene vi blir en del av gjennom livet. For barn er familien den mest grunnleggende arenaen for tilhørighet, nærhet, fellesskap og utvikling. Stabile og trygge familier er avgjørende for barns vekst og utvikling mot det å bli trygge og gode medborgere som voksne.

Foreldrene har hovedansvaret for sine egne barns oppdragelse og opplæring. Det er familien som gir makt til samfunnets institusjoner, ikke motsatt. Beslutninger som gjelder hjemmet, tas i hjemmet. Skole, barnehage, helsetjenester og lokalsamfunnet for øvrig skal støtte og styrke familiene – ikke styre dem. Det handler om å gi barn, unge og familier så gode rammevilkår som mulig. Primærforebyggende arbeid overfor barn og unge skjer mest effektivt på de universelle arenaene i samfunnet, og her står barnehage og skole i en særstilling. Å skape arenaer for sosial tilhørighet, sosial støtte og sosialt korrektiv er god og bærekraftig forebygging. 

Nærøysund KrF vil:

  • at alle barn skal oppleve trygghet, tilhørighet og mestring i barnehage, skole og SFO.
  • prioritere tidlig innsats i skolen fra 1.-4. trinn. Det skal være mer lek i 1. klasse. Dette for å fremme trygghet, mestring og tilhørighet for skolestarterne. Det skal være læring gjennom lek – på barnas premisser, med involverte voksne.
  • styrke arbeidet med BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats).
  • at skoler og barnehager i Nærøysund skal bygges på forskningsbasert kunnskap om hva som fremmer læring og positiv sosial utvikling. Det må utarbeides klare strategier for å nå målene.
  • øke kompetanse når det gjelder å rekruttere og beholde personell som skal jobbe i skole/barnehage/SFO.
  • styrke foreldrenes involvering og rolle i barnehage og skole. Styrke skole-hjem samarbeidet og foreldrefellesskapet i skolen for å motvirke utenforskap.
  • at det skal være et tilstrekkelig antall lærere og andre yrkesgrupper i barnehage, skole og SFO – personell med høy pedagogisk og relasjonell kompetanse.
  • sikre skolene tilstrekkelige og formålstjenlige arealer for å drive god undervisning.
  • at skolene i Nærøysund skal være helsefremmende. Basert på tilgjengelig kunnskap vil det bl.a. si at det det må legges til rette for rikelig fysisk aktivitet, måteholden skjermbruk og sunne levevaner generelt. Lærebøker må brukes i større grad. Barne- og ungdomsskolene må bli mobilfrie.
  • sikre trygg skolevei for alle elever.
  • anerkjenne foreldrenes rett til å velge det barnehage- og skoletilbudet de vurderer som best for barna sine. Bidra til reell valgfrihet ved å anerkjenne og gi like vilkår til de private alternativene som de offentlige. Stille seg positiv til utvidelse av Val grunnskole dersom det er et foreldreuttalt behov for det.
  • legge til rette for entreprenørskap og samarbeid med næringslivet i skolen.
  • gi søskenmoderasjon på tvers av SFO og barnehage, samt vurdere gratis barnehage for barn nummer 3 og oppover.
  • sikre god språkopplæring for innvandrere. Vurdere utvidelse av språkopplæring dersom behov.
  • sikre et varig skoletilbud på Foldereid og Austafjord.
  • styrke familiene ved å jobbe for god nok tilgjengelighet til parterapi og foreldreveiledning til de som trenger det.
  • jobbe mot barnefattigdom og utenforskap ved bl.a. å opprettholde fritidskoordinator, BUA og fritidskortet eller tilsvarende slik at alle barn i kommunen kan delta i minst 1 fritidsaktivitet.
  • styrke samarbeidet mellom grunnskolen og videregående opplæring for å bidra til bedre funderte utdannings og yrkesvalg.

Et aldersvennlig samfunn

Trygg alderdom med tjenester tilpasset hver enkelt

Krf ønsker å sikre en verdig alderdom for alle kommunenes innbyggere og sørge for at alle får den helsehjelpen de trenger. Dette innebærer en helhetlig tenkning som ivaretar både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov hos den enkelte. Samarbeid med frivillighet og kirke er nødvendig for å lykkes med dette.

Nærøysund KrF vil:

  • øke tilgang på boliger og boformer som er tilrettelagt etter individets behov (bofellesskap for eldre med mulighet for heldøgns omsorg og botilbud spesielt tilrettelagt for personer med demenssykdom).
  • forenkle saksgang ved omgjøring og tilrettelegging av egen bolig.
  • tilby ulike former for velferdsteknologi som kan bidra til å gi brukere mestring, medbestemmelse og sosiale opplevelser.
  • fremme en eldreomsorg som legger til rette for et bredt spekter av aktiviteter (sosiale, kulturelle, fysiske) og som legger til rette for at åndelige behov kan bli møtt (gudstjeneste, andakt, sjelesorg).

Helse og omsorg

Forsvarlighet, kompetanse og bærekraft i helsetjenesten.

Krf ønsker å bidra til vern om menneskets verdighet gjennom hele livet bl.a. ved å sørge for at den enkelte får dekket sine grunnleggende behov og lovfestede rettigheter når det gjelder helse- og omsorgstjenester. I møte med helsetjenesten skal man føle seg sett på en helhetlig måte og få medvirke til egen behandling. Helsetjenestene skal være forsvarlige, tilgjengelige og holde en god kvalitet. Helsetjenestene skal også fordeles på en rettferdig måte og være bærekraftige.

Vi har ikke uendelige tilganger på verken økonomiske eller menneskelige ressurser. Dette er noe vi kommer til å merke enda mer tydelig i tiden fremover i takt med en økende aldrende befolkning og relativ svikt i tilgang på helsepersonell, bl.a. som følge av lavere fødselstall. Midt oppe i disse utfordringene må vi oppsummere at vi tross alt er privilegerte og har et av verdens aller beste helsetjenester. Dette maner til fornuftig forvaltning av de tilgjengelige ressursene. Prioriteringskompetanse er viktig og må fremmes for at man skal kunne oppfylle Helsedirektoratets retningslinjer for hvordan helsehjelpen skal gis.

Skal helsetjenestene være bærekraftige, må helsepersonell ha levelige arbeidsforhold. Det må være et rimelig forhold mellom 1) de langsiktige økonomiske rammer, 2) kostnadene ved å rekruttere og beholde helsepersonell/kompetanse og 3) de forventninger som finnes til rettigheter og plikter for både pasienter og helsepersonell. Dersom forventningene på disse områdene ikke avstemmes, vil man ikke kunne tilby bærekraftige helsetjenester i fremtiden.

Helsedirektoratet peker på tre hovedområder som trenger prioritet fremover: Sykdom hos en aldrende befolkning, kroniske sykdommer og psykiske lidelser.

Nærøysund KrF vil:

  • bygge robuste og kompetente helsetjenester for framtida, tjenester som oppleves trygge både for tjenestemottaker og ansatt. Det må være systematikk på alle plan.
  • sikre god organisering og ledelse i helsetjenesten
  • styrke prioriteringskompetansen i helsetjenesten – mer er ikke alltid bedre.
  • øke kunnskap om hvordan organisering, ledelse og kultur i helsetjenesten påvirker evnen til å rekruttere og beholde kompetent helsepersonell.
  • sørge for at helsepersonell har arbeidsforhold man kan leve godt med over tid for å sikre stabilitet. Stabilt personell kjenner pasienten og tjenesten bedre og har bedre forutsetninger for å gjøre gode prioriteringer.
  • avlaste helsetjenesten for oppgaver andre kan gjøre like godt eller bedre. Involvere andre yrkesgrupper og frivillige.
  • innhente erfaring fra andre kommuner og institusjoner som lykkes med god pasient- og personalbehandling, benytte seg av ekstern veiledning.
  • sørge for en stabil og god fastlegetjeneste. Innhente kunnskap om hva som må til for å nå dette målet gjennom dialog med fastlegene/legeforeningen/andre kommuner. Avlaste fastlegene for oppgaver som ikke er legespesifikke. Her kan f.eks. primærhelseteam etter modell fra Brummundal vurderes.
  • vurdere etablering av sårpoliklinikk knyttet til fastlegetjenesten. Dette kan bedre kvaliteten på sårbehandling og redusere arbeidsbyrde og utgifter for hjemmetjenesten. Legekontorets samlokalisering med hudlege gir muligheter for faglig samhandling som kan gi høy faglig kvalitet på et slikt tilbud.
  • benytte brukerundersøkelser/feedback verktøy systematisk og kontinuerlig for å innhente mer sikker kunnskap om hvor utfordringene finnes og hva som fungerer.
  • sørge for faglig fokus og kompetanseheving også i travle tider, legge til rette for tverrfaglighet og kunnskapsutveksling innad og utover kommunegrensene.
  • verne om tverrfaglige vurderingsteam for tildeling av kommunale ressurser, sørge for faglig oppdatering og høy prioriteringskompetanse i disse teamene.
  • legge til rette for generasjonsmøteplasser og tilrettelegge for at ulike lag og foreninger kan møtes på helsesenter og sykehjem.
  • heve kompetansen på palliasjon og legge til rette for god palliasjon ved livets slutt, enten hjemme eller på institusjon.
  • sikre tilgjengelig rom for pårørende på sykehjem.
  • opprettholde lavterskeltilbud innen rus og psykiatri. Sørge for en målrettet og effektiv ressursbruk. Gruppetilbud bør prioriteres fremfor individuelle tilbud der det er mulig. Sikre god kompetanse i psykiatrisektoren.
  • arbeide for at tilgangen til alkohol reduseres og at det ikke gis løyve til salg eller skjenking av alkohol på arrangementer som er åpne for ungdom under 18 år. Offentlige eller åpne arrangementer der det konsumeres alkohol skal ikke være åpne for barn.
  • styrke arbeidet med rusforebyggende tiltak i aldersgruppen 13-18 år, involvere skole og foreldre/FAU i dette arbeidet.
  • fortsatt prioritere folkehelse gjennom å
  • legge til rette for at hver enkelt kan ta bedre vare på egen helse.
  • styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner for å få barn med i fritidsaktiviteter,
  • satse på videre utbygging av gang- og sykkelveier, lysløyper, padleløyper og turstier som motiverer til økt fysisk aktivitet og trivsel.
  • arbeide for at frivillige organisasjoner som er med på å styrke den fysiske og psykiske folkehelsen skal få økt støtte.
  • sørge for tilstrekkelig kompetent bemanning på kommunens sykehjem og i hjemmetjenesten.
  • at Sykehuset Namsos skal opprettholdes som et fullverdig lokalsykehus med akuttmottak, mor/barn avdeling og egen avdeling for rus- og psykiatri.                                                                                                                                                                                                                           

Samfunnet bygges nedenfra

Familien, frivilligheten, og det lokale næringslivet er bærebjelker i samfunnet.

Kultur, idrett, kirke- og trosliv, frivillighet

Samfunnsutvikling og livskvalitet for folk henger tett sammen, for det er menneskene som skaper verdiene – og vi er hverandres nærmiljø.

Nærøysund Krf vil stimulere det frivillige engasjementet og legge til rette for bredde og mangfold i kulturliv, kirke- og trosliv, idrett og annet frivillig arbeid. Dette er samfunnsområder som bidrar på en viktig måte til å gi livet mening og skape tilhørighet, samhold, fellesskap, sosiale nettverk, livskvalitet og glede. Det er mye forebyggende helsearbeid i innsatsen som det frivillige legger ned. Denne innsatsen må synliggjøres og verdsettes.

Det er viktig i et hvert samfunn at man har et verdigrunnlag å bygge på. Norge har en tusenårig kristen tradisjon. Krf mener at dette er et verdigrunnlag som det er viktig å ta vare på og bygge videre på. Bevissthet omkring eget ståsted, egen historie og egen verdiforankring er viktig i møte med andre religioner og andre verdier – det er ikke til hinder for en tolerant holdning. Krf vil legge til rette for et mer livssynsåpent samfunn og jobbe for at kirken skal behold sitt innhold og sitt mandat.

Selv om de fleste innbyggere i Norge og Nærøysund lever gode og trygge liv, er det for mange som av ulike årsaker er i utkanten av eller utenfor fellesskapet. Utenforskap og fattigdom er ødeleggende både for den enkelte og for samfunnet. De som står utenfor får færre sjanser, dårligere livskvalitet og dårligere helse. Utenforskap og fattigdom leder også til sosiale problemer som rammer storsamfunnet.

Nærøysund KrF vil:

  • stimulere til økt frivillig innsats ved å støtte frivillige organisasjoner, lag og foreninger.
  • fremme kristen kulturarv, kristne verdier og kristen tro i samfunnet.
  • legge til rette for et godt samarbeid mellom skole og kirke.
  • ha et tett samarbeid med tros- og livssynssamfunnene i kommunen, anerkjenne og løfte frem arbeidet disse gjør for lokalsamfunnet.
  • stille kommunale bygg og møterom gratis til disposisjon for møter og aktiviteter til frivillige lag og organisasjoner.
  • se på nye løsninger for hvordan kommunikasjonen mellom innbyggere, næringsliv, frivilligheten og kommunen kan styrkes (fysiske møteplasser, digitale informasjonsplattformer, felles aktiviteter, «ALLEMED»).
  • bruke ungdomsrådet, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne som aktive høringsorgan.
  • jobbe for at kulturskolen skal ha et prisnivå som sikrer bredest mulig deltakelse.
  • skape levende sentrumsområder som er gode for barn og hvor generasjoner kan møtes.
  • at kommunen aktivt skal oppsøke og sikre medvirkning fra beboere, grendelag og velforeninger i saker som angår disse, blant annet i arealsaker.
  • opprettholde og utvikle ordningen med fritidskoordinator.
  • finne ut hvordan man kan få flere unge og foreldre til å engasjere seg i frivillig arbeid.

Næringsliv

Krf vil føre en næringspolitikk som bidrar til flere arbeidsplasser og vil vektlegge kunnskapsutvikling, kompetansebygging og innovasjon. Næringslivet er avgjørende for bosetting og for utvikling av kommunen. I Nærøysund har vi et næringsliv som er opptatt av barn og ungdom sin oppvekst. En god oppvekst i kommunen øker sjansen for at man blir værende eller kommer tilbake etter utdanning og bidrar til verdiskaping i kommunen.

Spesielt vil Krf legge til rette for små og mellomstore bedrifter med rammevilkår som gjør at de kan vokse og utvikle seg. For Krf er det viktig å opprettholde levende bygder. Her er primærnæringene med landbruk, havbruk og fiske avgjørende. Det skal også i fremtiden produseres trygg mat og drives et aktivt og forsvarlig skogbruk i Nærøysund. Matjorda og havet representerer to av våre aller viktigste ressurser og må ivaretas deretter. Det må tilstrebes en større foredling av råvarer lokalt, noe som vil øke verdiskapningen i egen region. I tillegg vil vi legge til rette for gjenbruk av restråstoff i andre/nye produksjoner (sirkulærøkonomi). Nærøysund er en arealmessig stor kommune hvor det ikke bør mangle areal for næring. Det er imidlertid en forutsetning at kommunen ligger i forkant med sine planer slik at det foreligger tilgjengelig og regulert areal når behovet oppstår. Kommunen skal ha attraktive tomter tilgjengelig både for bolig- og fritidsbebyggelse.

Nærøysund KrF vil:

  • legge forholdene til rette for næringslivet gjennom egnede næringsarealer, tilgang på veiledning og oppfølging av bedrifter og etablerere.
  • bygge på etablerte forsknings- og kunnskapsmiljøer i kommunen og legge til rette for kompetansebygging og kunnskapsformidling gjennom samarbeid mellom fag-/forskningsmiljøer, utdanning, næringsliv og offentlig forvaltning.
  • stimulere til en snarlig overgang fra lineær til sirkulærøkonomi da dette er en forutsetning for videre bærekraftig industriell vekst.
  • at Namdal skal bli en foregangsregion når det gjelder å etablere komplette verdikjeder innen biobaserte ressurser.
  • støtte innovasjon på lavtrofisk produksjon som en sentral del av sirkulærøkonomisk tenkning (mikro- og makroalger, bruk av slam, marine arter, akvaponi/hydroponi). Nærøysund kommune må legge til rette for en slik vekst gjennom arealdisponering og differensiering i bruken av land – og sjøområder; ulikt areal til ulikt bruk.
  • legge til rette for samarbeid på tvers av næringssektorer, ha blå-grønt samarbeid som modell (synergier, kunnskapsoverføring og kompetansebygging/deling).
  • oppfordre til et tettere samarbeid med høyere utdanning for å fremme utdanningsvalg i tråd med næringslivet sine behov, bruke internasjonalisering som virkemiddel og verktøy i skoler og frivillige organisasjoner.
  • vil rekruttere ungdom hjem i samarbeid med næringslivet gjennom ordninger som traineeprogram og sommerjobb.
  • samarbeide med NAV, kommune og næringsliv om hvordan man kan ta i bruk den restarbeidsevnen som finnes blant den store andelen unge voksne i kommunen mellom 20-29 år som per i dag står utenfor arbeidslivet.
  • støtte tiltak som forenkler prosedyrer for å starte opp bedrifter.
  • legge til rette for boligbygging gjennom at nye boligeiendommer får fritak fra eiendomsskatt de første 5 årene etter at bygget er tatt i bruk.
  • åpne for å dispensere fra 100-meterskravet for fritidsbebyggelse i strandsonen når det ikke kommer i konflikt med alminnelig ferdsel.
  • ha jevnlig oppdatering av sentrumsutviklingsplaner for begge kommunesentra.
  • legge til rette for næringsetablering både på Marøya, Kråkøya og andre naturlige næringsområder.
  • legge til rette for regulering av nye hyttefelt.
  • at regulering av nye sjøområder til næringsvirksomhet må være kunnskaps- og dialogbasert, der fremtidsrettet og miljøfokusert forvaltning er et sentralt prinsipp.
  • at det settes krav til god kulturlandskapspleie uten skjemmende opplagsplasser av utrangert utstyr fra industri, fiske, landbruk og oppdrettsnæring.
  • legge til rette for utvikling av kystnært havbruk – i fjordene og innenfor 8 mils sone.
  • støtte etablering av bedriftsnettverk som kan utvikle og markedsføre reiselivsaktivitet i Nærøysund og gjøre Nærøysund til et enda mer interessant reisemål.
  • stimulere til ikke-kraftkrevende industri.
  • sikre kompetanse og drift i landbruket i Nærøysund med tanke på matvaresikkerhet og beredskap.
  • styrke vilkårene for videre satsing og utvikling for både små og store gårder.
  • gi etableringstilskudd til unge bønder.

Samferdsel og kommunikasjon

Nærøysund har et offentlig vegnett på ca 400 km. Av dette er ca 240 km kommunal veg, resten er fylkesveg. Behovet for gode og trygge veier er økende. Nærøysund er en distriktskommune der bilen er hovedtransportmiddel for både gods og personer. Det er særlig utfordrende å møte den økende godstransporten som følger av stor produksjon innen sjømatnæringen. For Nærøysund og omkringliggende kommuner er flytilbudet fra Ryum viktig og må opprettholdes på minst dagens nivå. Gode kollektivtilbud til Sykehuset Namsos er også avgjørende viktig for innbyggerne i Nærøysund. Bredbånd og god mobildekning er en forutsetning for nesten alt virke i dagens samfunn. Verken næringslivet, helsetjenesten eller husholdningene klarer seg uten. Det bør jobbes for at alle husstander i kommunen får bredbånd og god mobildekning.

Nærøysund KrF vil:

  • sikre trygge skoleveier for alle elever.
  • støtte en løsning på vegforbindelsen fram til E6, «Lakseveg nord».
  • arbeide for bedre vedlikehold av kommunale veger.
  • opprettholde og styrke bussrute mellom kommunens to sentra, Kolvereid og Rørvik.
  • støtte opp om arbeidet for at alle husstander i kommunen får bredbånd.
  • arbeide for at hele kommunen har god mobildekning.
  • jobbe for at hurtigbåtforbindelsen til Namsos opprettholdes og forbedres med båt med bedre regularitet.
  • jobbe for at flytilbudet fra Ryum opprettholdes minst på dagens nivå.

Klima og miljø

Klimaendringer er en av våre mest alvorlige utfordringer, og vi må handle raskt for å nå FNs klimamål. Vi tar ansvar globalt ved å handle lokalt. Det innebærer at vi må ha et levende lokalt engasjement for miljøet og iverksette konkrete tiltak. Miljøsaken handler både om å redusere utslipp og verne om økosystemene. Jord, skog og vannressurser må tas vare på med tanke på fremtidig bærekraftig matproduksjon. Grønn omstilling virker best når den er lønnsom. Grønn omstilling handler om både miljø, økonomi og samfunn.

Nærøysund KrF vil:

  • bygge opp lokal fagkunnskap om klima og miljø i kommunen.
  • at kommunens plan for miljø og klima skal være forankret i forskningsbasert kunnskap om hva som har størst effekt, at planarbeidet har en langsikt horisont og klare strategier for måloppnåelse og evaluering.
  • øke produksjon av fornybar kraft (sol, vind, vann). Her er det viktig å velge de gode fornybarprosjektene og så langt det er mulig unngå tap av naturmangfold.
  • at offentlige nybygg skal være klimanøytrale.
  • utøve en streng kontroll med energibruk på offentlige bygg.
  • at hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i arealplanlegging, vurdering av infrastrukturprosjekter, konsesjoner, energi- og kraftutbygging, samt utbygging av hyttefelt.
  • sikre Nærøysund kommune en langsiktig og trygg drikkevannskilde ved å ta i bruk Salvatnet som hoveddrikkevannskilde.
  • at jordvern skal håndteres strengt.
  • tilrettelegge for flere elbil ladestasjoner i kommunen.
  • at det skal finnes gode og lett tilgjengelige løsninger for avfallshåndtering og gjenbruk.
  • støtte opp om og dra veksel på studietilbudene «Energi og miljø» på Val vgs og «Sirkulær bioøkonomi» ved Nord Universitet (studiested Steinkjer)
  • arbeide for at mer gods, inkludert laks og annen sjømat, transporteres med miljøvennlig sjøtransport.
  • at biobaserte produkter i større grad foredles lokalt for å minimalisere utslipp og bidra til verdiskaping.
  • støtte holdningsskapende arbeid og miljøaktiviteter i grunnskole og videregående skole.
  • at næringslivet skal utvikles i tråd med FN`s bærekraftsmål.
  • stille miljøkrav knyttet til anskaffelser ved kommunale innkjøp.