Fritidskortet

En ny rapport viser at foreldrenes inntekt og utdanning har stor betydning for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Det er en kjent virkelighet at mange barn må pakke sammen skolesekken og gå ut av skolegården mens de andre vennene går på fotballtrening. Å ikke få være med på fritidsaktiviteter fordi mamma og pappa ikke har råd, er utrolig vondt for et barn.

En fritidsaktivitet gir et sted å høre til og er viktig for både inkludering og integrering blant de unge. Å stå utenfor fritidsaktiviteter kan hindre utvikling, deltakelse i samfunnet og i tillegg utgjøre en risiko for å stå utenfor arbeids- og samfunnsliv som voksne. For KrF er det viktig at alle barn skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å delta i fritidsaktiviteter.

Økonomiske barrierer skaper forskjeller mellom barn

Vi vet at foreldrenes inntekt og utdanning har stor betydning for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter og at økonomi er en av flere barrierer for barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Tiltak som bidrar til å redusere de økonomiske barrierene til deltakelse er derfor enormt viktige. Her bidrar idretten og fritidsaktiviteter uvurderlig ved å gi barn like muligheter.

Nøkkelen i fritidskortet ligger i at barnet får dyrke de fritidsaktivitetene som de selv er interessert i. Tanken er at barn og unge skal kunne få delta på en organisert aktivitet, der de får være en del av fellesskapet, får oppfølging og opplever mestring.

Prøveprosjektet er en suksess

Vi er godt på vei med å gi et fritidskort til alle barn. Det er om lag 92.000 barn i i de 24 kommunene som prøver ut fritidskortordningen fra høsten 2021 gjennom prøveprosjektet. Fra de tolv kommunene som har deltatt så langt i år har fritidskortet vært en suksess, og ordningen får skryt over hele landet.

– KrF går derfor til valg på en fortsatt utvidelse av fritidskortet. I dag dekker staten mellom 800 og 1000 kroner per barn i halvåret. Vi vil at alle landets kommuner skal få kortet og staten skal stå for de 2500 kronene på kortet per barn. Så vil kommuner, gjerne i samarbeid med privat næringsliv, kunne “fylle på” kortet ytterligere.