Digital trygghet

Barna våre bruker mer og mer tid foran en skjerm. 90 prosent av 9–18-åringer er på ett eller flere sosiale medier.  Ikke minst under pandemien har nettet vært viktig. Det er et sted der barn og unge snakker med venner, spiller spill og lærer. Samtidig åpner nettet og sosiale medier for store og alvorlige utfordringer: mobbing, kroppspress, ulovlig bildedeling, falske nyheter og i verste fall seksuelle overgrep og krenkelser.

43 prosent av 13–18-åringer har sett innhold eller diskusjoner med hatmeldinger som angriper bestemte grupper eller enkeltpersoner. Jenter i alderen 13–14 år og 17–18 år har i større grad enn gutter på samme alder sett hatmeldinger som angriper bestemte grupper. 

Vi kan ikke regulere oss bort fra vanskeligheter. Noe av det viktigste vi gjør er å ruste barna våre til å håndtere utfordringer de møter på nett. Vi må gi dem verktøy til å sortere hva som er rett og galt, også på nett. Vi må engasjere oss i hva barna gjør på nett og prate om det, både hjemme og på skolen. Likevel er det noe som kan gjøres. 

Hva har KrF gjort: 

  • KrF var pådriver for  regjeringens forslag om å innføre plikt til å merke reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering. Merkeplikten gjelder også reklame på nettet. Det ble vedtatt 2. juni 2021. 
  • Har satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for en trygg digital oppvekst. Strategien skal bidra til en helhetlig politikk for barns digitale hverdag og bedre sikre barns rettigheter på nett. Vi må blant annet balansere barns rett til ytrings- og informasjonsfrihet, og deres rett til beskyttelse. Vi tar sikte på å legge frem strategien etter sommeren. 
  • KrF fikk med  Regjeringen på å prioritere barns digitale trygghet. Det ble bl.a. i revidert nasjonalbudsjett i 2021 vedtatt 15 millioner kroner til innsatsen mot overgrep mot barn over internett.

Hva vil KrF i neste stortingsperiode: 

  • Aldersgrenser på sosiale medier skal overholdes så barn skal slippe å håndtere dette alene.Barn er ikke nødvendigvis rustet til å håndtere skadelig innhold eller reklame de kan møte på sosiale medier. Det er også risiko for vold og overgrep. 
  • Ansvarliggjøre de store teknologiselskapene i enda større grad. Norge bør ha jevnlig kontakt med Facebook og større internasjonale aktører. Fortsette å gi innspill til EU-høringer om nettrelaterte overgrep og andre høringer. 
  • Vurdere hvorvidt det er behov for tiltak som kan gi barn i barnevernsinstitusjon bedre beskyttelse mot skadelig digital påvirkning.Barn på barnevernsinstitusjon er ofte ekstra sårbare for risikoatferd på nett.