Fremtidens eldreomsorg skal ha tjenester med kvalitet, innhold og tilstrekkelig kapasitet til å møte den enkeltes behov. I eldreomsorgen må det være tid til hver enkelt og til å se hele mennesket.
Alle har rett til å få dekket sine grunnleggende fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Eldreomsorgen må bidra til at eldre kan mestre livet lenger, være trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at de ansatte får brukt sin kompetanse i tjenestene. Alle livsfaser har sine positive sider og utfordringer. Samfunnet må legge til rette for at alle skal kunne leve gode liv. Alle skal bli ivaretatt på en god måte, uten å føle at de er en byrde. Dersom noen opplever at de er en byrde for de rundt seg, har samfunnet feilet.
Sykehjemmene er i stadig endring. Særlig etter samhandlingsreformen er trenden at de som får plass på et sykehjem er personer med mer sammensatt sykdomsbilde, og dårligere helsetilstand enn før.
Den enkeltes behov for pleie og sosialt liv skal fortsatt være i sentrum, og brukerens vilje og verdighet skal vektlegges i tilbudet som gis. Nye sykehjem må bygges på en måte som i størst mulig grad ivaretar beboernes verdighet og råderett over egen hverdag, og skaper en følelse av et hjem.
Gode og tilpassede tilbud utenfor institusjon
De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Tilpasninger og god hjelp i egen bolig for å møte alderdommens behov kan være en løsning for å kunne bo hjemme lengre. Samtidig bor mange eldre alene og har behov for sosialt fellesskap. Generasjonsboliger og alders- og demensvennlige boliger og områder skaper mer trygghet, sosialt fellesskap og god livskvalitet for flere.
Kristelig Folkeparti vil:
- Styrke både kommunal, ideell og privat utbygging av trygghetsboliger, sykehjemsplasser, hospice, demenslandsbyer og private bofellesskap.
- La også private kunne søke Husbanken om støtte til å bygge omsorgsboliger.
- Stimulere til bygging av flere boliger med servicefunksjoner, lettstelte leiligheter, boliger og «seniortun», der beboerne kan benytte seg av fellesfunksjoner. Det må etableres nasjonale støtteordninger gjennom Husbanken for dette behovet.
- Regler for investeringstilskudd og momskompensasjon for omsorgsboliger utvides til også å omfatte trygghetsboliger.
- Legge til rette for gode avlastningstilbud for eldre som bor hjemme, der pårørende som følger opp tett får heldøgnsavlastning for sine eldre som ikke ønsker å bo permanent på institusjon.
- Styrke og verdsette pårørendeomsorgen i større grad enn i dag, blant annet ved en kontantstøtte til pårørende til eldre.
- Utvikle og ta i bruk Omsorg+-konseptet i større grad for eldre som er for friske for en sykehjemsplass, men som føler seg ensomme og utrygge om de bor hjemme. Dette skal ikke være institusjoner, men boliger med døgnbemanning av omsorgs- og helsepersonell, fellesarealer og sosiale tilbud.
- Legge til rette for økt bruk av velferdsteknologi som kan hjelpe eldre til å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig, og sørge for at velferdsteknologiske løsninger som er prøvd ut i noen kommuner kan bli tatt i bruk av flere eldre, både hjemmeboende og de som bor på institusjon.
- Utvikle en veiledende norm for hvor mange pleiere som skal innom en bruker i hjemmetjenestene.
- Tilrettelegge hjemmetjenesten slik at tjenesten i større grad utformes i en tett dialog mellom ansatte, bruker og pårørende, og tilrettelegges gjennom et samspill med familie, nettverk, naboer, lokalmiljø og frivillighet.
- Ha en nasjonal strategi for gode, planlagte ferieavlastningsordninger for pårørende som har sine eldre boende hjemme, på steder som også kan fungere som trygghets- og/eller feriested for eldre.
Gode hjem for de som trenger heldøgnsomsorg
De tradisjonelle sykehjemmene har endret seg. Særlig etter samhandlingsreformen er de som får plass på et sykehjem personer med mer sammensatt og dårligere helsetilstand enn før. Dette stiller store krav til å sette beboeren sine behov, både for pleie og sosialt liv, i sentrum.
Den pleietrengende sin vilje og verdighet må vektlegges sterkt i det tilbudet som gis. Nye sykehjem må bygges på en måte som i størst mulig grad ivaretar beboernes verdighet og råderett over egen hverdag.
Kristelig Folkeparti vil:
- Sikre at det er nok sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser til alle som trenger det. Vi må unngå en situasjon der mangel på plasser og kommuneøkonomi fører til at eldre blir boende for lenge hjemme.
- Arbeide for at sykehjem i langt større grad bygges slik at de minner om vanlige hjem, legger til rette for aktivitet og sosialt fellesskap.
- Sørge for at eldre i institusjoner gis muligheten til å leve et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme, sosial kontakt og mulighet til å komme seg ut i frisk luft.
- Gi ektepar mulighet til å bo på samme sykehjem, selv om den ene ikke har like store behov for pleie. Eller finne andre gode løsninger som sikrer at nære pårørende får det fellesskapet de ønsker og har behov for.
- Sikre at eldre i sykehjem har rett på eget bad.
- Styrke alderspsykiatriske helsetilbud og sørge for at dette også er noe som prioriteres i spesialistutdanningen til psykologer.
Kvalitet i eldreomsorgen
Fremtidens eldreomsorg skal ha tjenester med kvalitet, innhold og kapasitet tilpasset den enkeltes behov. Eldreomsorgen må ha tid til hver enkelt og se hele mennesket, og dekke grunnleggende fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.
Eldreomsorgen må bidra til at eldre kan mestre livet lenger, være trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.
Kristelig Folkeparti vil:
- Gjennomføre en avlastnings-reform, der fastlegen kan pålegge kommunen å gi avlastning til pårørende, og pålegget følges av midler fra folketrygden.
- Sikre at kvalitetsreformen «Leve hele livet» følges opp og finansieres. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene.
- Gjennomføre et ernæringsløft i eldreomsorgen. Gode måltider øker appetitten, forebygger underernæring og reduserer behovet for medisiner. Løftet skal sikre eldre på institusjon og hjemmeboende et bedre og sunnere kosthold, gjennom måltider som lukter og smaker godt. Det skal satses på å skape fellesskap rundt måltidene.
- Gjennomføre en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen, og utvikle en veiledende minstenorm for bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmetjenester basert på helse- og omsorgsbehov.
- Satse på ansattes kompetanse, og øke innsatsen for å beholde og rekruttere personell gjennom blant annet heltidsstillinger, styrkede lønnsvilkår og gode arbeidstidsordninger for å sikre kvalitet og kontinuitet i tjenestene.
- Jobbe for å rekruttere flere menn i helse- og omsorgstjenestene gjennom program som «Menn i Helse».
- Sørge for at sykehjem og andre omsorgstilbud for eldre har ledere med relevant helse- og lederkompetanse.
- Sikre at alle eldre skal ha et tilbud om samtaler om åndelige og eksistensielle spørsmål, og få mulighet til å utøve sin tro tilpasset egne forutsetninger.
- Gjennomføre en tillitsreform i helse- og omsorgstjenestene, der målstyring og rapportering begrenses og der ansatte nær brukeren samarbeider og får brukt sin fagkunnskap fullt ut.
- Arbeide for et økt innslag av ideelle aktører i eldreomsorgen, for på denne måten å øke mangfoldet og heve kvaliteten i tjenestene.
- Samarbeide med trossamfunnene slik at eldre i institusjoner gis mulighet for og tilbud om noen å snakke med om åndelige og eksistensielle spørsmål.
- Arbeide for at den nasjonale kontakttelefonen «vern for eldre» blir godt kjent.
- Forebygge vold mot eldre ved å sette fokus på fysiske, psykiske, seksuelle og økonomiske overgrep, gjennom informasjon til både eldre og ansatte innen eldreomsorgen.