Olaug Bollestad nestleder i KrF om DØDSHJELP : KrF peker, sammen med det store flertallet av norske leger, på lindrende behandling og helhetlig omsorg ved livets slutt som det beste alternativet
Som sykepleier har jeg hatt mange møter med mennesker i livets aller siste fase. Jeg har både fått møte mennesker med en sliten kropp som har levd et langt og rikt liv, og jeg har møtt mennesker som forlater jorda altfor tidlig.
Alle mennesker har ulike opplevelser med livets siste stunder. Felles for dem alle er at de deler en sårbarhet. Mange er i stor smerte, og mange er bekymret for hvordan døden vil være. I denne sårbarheten skal helsearbeiderne våre stille opp med hjelp og lindring så langt det rekker. Vi kan aldri gi opp på livet, vi skal aldri gi opp på livet.
Ole Peder Kjeldstadli, styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død, skriver i Vårt land 27. juli at han mener aktiv dødshjelp kan være «den ultimate livshjelp» for mennesker i livets siste fase. Han mener det strider mot menneskelig moral å ikke tillate praksisen.
Alvorlige konsekvenser
Intensjonene til dødshjelp-forkjempere som Kjeldstadli er gode, men løsningen på problemet mener jeg er feil. Konsekvensene ved å innføre aktiv dødshjelp vil være alvorlige for den enkelte og for vårt menneskesyn. Et menneskesyn som vi har bygget helsesystemet vårt rundt – nemlig at livet er uendelig mye verdt i kraft av seg selv.
Forkjempere for aktiv dødshjelp argumenterer ofte for at Norge har en mulighet til å utforme et godt, men samtidig strengt lovverk rundt dette. Men et strengt lovverk vil måtte ekskludere mange grupper fra å få tilgang til dødshjelp. Dermed vil det alltid være grupper som presser på at også de skal få tilgang til dødshjelp.
Det vil oppstå en rekke etiske dilemmaer når man velger å si ja til dødshjelp. Hvor går grensen for hvilke smerter man må ha for å få motta dødshjelp? Vil det også måtte gjelde psykiske plager, og i så fall hvilke? Hvor gammel skal man måtte være for å kunne motta dødshjelp? Hva med barn med uhelbredelige sykdommer? Skal de også få dødshjelp?
Få stemmer
I flere land i Europa ser vi stadig at lovverket utvides. Nå får også barn, demente og psykisk syke tilgang til aktiv dødshjelp. Det er en skremmende utvikling, og jeg er bekymret for en slik skråplanseffekt dersom aktiv dødshjelp blir norsk politikk.
Heldigvis er det få stemmer i norsk politikk som til nå tar til orde for dette. Frp er alene på Stortinget om å gå inn for dødshjelp. Men det er stadig flere som tar skritt mot legalisering. MDG gikk i mars inn for å utrede aktiv dødshjelp. SVs landsmøte diskuterte også denne våren hvorvidt de også skulle utrede. Heldigvis stemte SVs landsmøte nei denne gang.
Moderne lindring
KrF peker, sammen med det store flertallet av norske leger, på lindrende behandling og helhetlig omsorg ved livets slutt som det beste alternativet. Med dagens legevitenskap kan man lindre smerter på mange måter, og norsk helsepersonell gir daglig døende mennesker en god og verdig avslutning på livet.
I møte med døende mennesker og pasienter med store lidelser, er moderne lindrende behandling effektivt. Vi kan nesten alltid gjøre noe for å lindre menneskers smerte. Man kan sjelden fjerne alle plager, men man kan lindre slik at symptomene blir til å holde ut og pasienten får livskvalitet den siste tiden.
Å bli møtt med omsorg, fysisk kontakt, hjelpetiltak, samtale og kanskje åndelig veiledning er tiltak som i mange tilfeller både vil kunne lindre smerte og forhindre frykt hos den syke.
Det mest dyrebare
Jeg frykter at i ønsket om å hjelpe dem som lider, ender man med å gradere livets verdi utifra menneskers opplevde livskvalitet. At å innføre aktiv dødshjelp vil skape et press på dem som ikke ønsker å benytte seg av det om å gjøre det.
KrF sier derfor et tydelig nei til aktiv dødshjelp. Vi står for et menneskesyn som kaller menneskelivet det mest dyrebare og vakreste som finnes, også når vi er på det mest sårbare. At menneskets liv er uendelig mye verdt i kraft av seg selv.