Energiminister Terje Aasland varslet denne uken at regjeringen vil godkjenne Norges første konsekvensutredningsprogram for kjernekraftverk. Selskapet Norsk kjernekraft vil i starten av februar få klarsignal om å starte arbeidet i grenseområdet mellom Heim og Aure kommune på Nordmøre.
Dette signaliserer en kursendring. En endring som kommer for sent.
KrF vedtok allerede på landsmøte i 2023 å åpne for kjernekraftproduksjon i Norge. Dette som første parti på Stortinget. Kraftbehovet i Norge ville øke. Utslippskravene ville bli strengere, og de tradisjonelle løsningene ville bli utilstrekkelige. KrF ville ta denne utviklingen på alvor.
Siden den gang har utviklingen forsterket nødvendigheten for et linjeskift i norsk kraftpolitikk. Etterspørselen av kraft øker i takt med elektrifisering av norsk sokkel, transport og industri. Strømprisene har stabilisert seg på et høyere nivå enn før. Dette rammer familiene og mange bedrifter.
Når Aasland under et arrangement i regi av Verdens naturfond (WWF) annonserer beslutningen om konsekvensutredning for kjernekraft er dette for sent. At regjeringen vil gi grønt lys for utredningen, nevner energiministeren kun som en liten bisetning.
– Vi kommer til å gi et konsekvensutredningsprogram i begynnelsen av februar, sa Aasland.
Norsk Kjernekraft hyller avgjørelsen, det gjør også KrF. Det er et politisk retningsvalg som for første gang åpner opp for utredning av kjernekraft på norsk jord fra regjeringens side.
For KrF er ikke dette symbolpolitikk, men en del av en langsiktig plan for norsk energistrategi. Kjernekraft er svaret om vi vil oppnå reduserte utslipp og stabil kraftproduksjon i fremtiden.
Analyser fra både FN og EU viser at moderne kjernekraft gir lavere dødelighet og utslipp en dagens fossile energi. Også vind og solkraft blir utkonkurrert. Kjernekraftteknologi krever mye mindre areal og kan implementeres i allerede eksisterende næringsparker og industriområder. Naturen vil på denne måten vernes bedre og produksjonen og valget om kjernekraft, vil være en forutsigbar vei å gå.
Både Sverige og Finland har valgt kjernekraft som en viktig del av fremtidens energimiks. Norge har til nå ventet.
KrF mener at det er riktig å bygge små modulære reaktorer, og få disse i drift, innen 2040. I tillegg ønsker vi et tettere nordisk samarbeid på kjernekraft og felles utvikling av fremtidens reaktormodeller. Målet er å styrke Norges energisikkerhet. Regjeringen skal nå gå i spor KrF tråkket opp for lenge siden.