Vedtatte resolusjoner på fylkesårsmøtet i 2020

Rogaland KrF samlet til fylkesårsmøtet 14. og 15. februar vedtok følgende resolusjoner:     

1. En ansvarlig ruspolitikk
2. Førebyggande rusarbeid for aldersgruppa 16-25 år
3. Me vil ha tryggare hjelp i trafikken
4. Vår spisskompetanse som verktøy til bærekraftig omstilling
5. Medisinberedskap
6. Medisinstudium til Rogaland
7. Norsk mat på norske ressurser
8. Miljø- og klimavenleg samferdslepolitikk
9. Staten må framskunde forsvarleg rassikring langs hovedferdselsårene
10. Få E134 i mål!
11. Friskolar – ein viktig del av skolelandskapet
12. Ta vare på matjorda
13. Rogaland må støtta ferjeopprøret
14. «HjemJobbHjem» på hurtigbåt og ferje
15.  Meir hammar, mindre bok?
16. Norske ungdommar hatar seg sjølv og me må gjere nokke!

Resolusjonskomiteenss arbeid ble ledet av Reid Ivar B. Dahl.

1. En ansvarig ruspolitikk

Forslagsstillere: Årsmøte i Time KrF og Hadle Rasmus Bjuland fra Hå KrF 

Narkotikamisbruk har store negative konsekvenser for den som rammes, for familien rundt og for samfunnet. Det er derfor et selvstendig mål å holde narkotikabruken lav. 

Regjeringen har nedsatt et utvalg som har foreslått hvordan ansvaret for samfunnets reaksjon på besittelse av illegale rusmidler til eget bruk skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Bakgrunnen for nedsettelsen av utvalget, er regjeringens ønske om å gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til personer med rusproblemer og avhengighet. 

KrF skal jobbe for en ruspolitikk som hjelper personer med avhengighetsproblematikk, som samtidig forebygger rusbruk blant unge og andre sårbare. Samfunnet må sende et signal til ungdom om at narkotikabruk er ulovlig, og kan få alvorlige helsekonsekvenser. Narkotikabruken blant unge i Norge er svært lav i europeisk sammenheng. Politikken må ha som mål å opprettholde det lave nivået. Samfunnets reaksjoner på og oppfølging av brudd på narkotikaforbudet er en viktig del av dette. Eksperimenterende ungdom og rekreasjonsbrukere må ikke oppleve at de får et frikort til å bruke narkotika. Konsekvensene av økt narkotikabruk vil føre til store personlige og samfunnsmessige omkostninger. 

Politiet spiller en viktig rolle i å holde narkotikabruken nede. De bidrar til å begrense tilgangen til narkotika i samfunnet, og politiets forebyggende innsats bidrar til å redusere etterspørselen. For at politiet skal kunne prioritere å bruke ressurser på avdekking og forebygging, spesielt rettet mot barn og unge, må ikke politiets hjemler svekkes. 

Til tross for lovverket har ligget fast, har måten samfunnet har møtt rusbruk på endret seg mye de senere årene. For ungdom er tilbud om tett oppfølging i stedet for bot og «prikk på rullebladet» i dag den vanligste reaksjonen. Politiet har gjennom en årrekke nedprioritert å beslaglegge små doser narkotika hos tunge avhengige. Dette viser at det er et stort handlingsrom innenfor dagens lovverk. Rogaland KrF mener dette må utnyttes bedre enn det gjøres i dag. 

Rogaland KrF vil:

• Videreføre dagens mulighet for bruk av straff, unntatt for narkotikaavhengige.
• At brudd på forbudet mot narkotika skal møtes med en reaksjon. Tunge brukere skal få hjelp. For eksperimentbrukere og rekreasjonsbrukere, inkludert mindreårige, må muligheten for straff og alternative reaksjoner opprettholdes.
• At ungdoms bruk av narkotika skal resultere i pålagt foreldreveiledningssamtale.
• At politiets hjemler til å avdekke og etterforske brudd på forbudet mot narkotika må opprettholdes. Politiet skal fortsatt jobbe forebyggende, særlig blant ungdom.
• At brudd på forbudet mot narkotika må registres, av hensynet til samfunnssikkerhet og våpentillatelser etc., men også for å kunne fange opp gjentatte brudd.
• Utnytte handlingsrommet innenfor dagens lovverk bedre til å forebygge ungdoms rusbruk og til å bedre hjelpe dem som rammes av problemer som følge av rusavhengighet.
• Det må utvikles et familiestøtteprogram for foreldre som opplever at barna deres står i faresonen for å utvikle rusproblemer 

2. Førebyggande rusarbeid for aldersgruppa 16-25 år 

Forslagsstiller: Stavanger KrF 

I desember 2019 vart det lagt fram rapporten ”NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp”. Mykje av debatten i etterkant har handla om spørsmålet om avkriminalisering av rusbruk.  

Vi i KrF vil auke fokus og prioritering på hjelp til rusmisbrukarar. Auka rusbruk i dei yngste aldersgruppene er bekymringsfult. For enkeltpersonar og samfunnet har det stor betydning at vi lukkast med tidleg innsats på rusområdet. Sjølvsagt skal dei som har eit langvarig rusmisbruk få den rette hjelpa dei treng, men her handle det om unge i risikosona. 

I 2015 stod KrF bak oppretting av et prosjektet Tett på i Stavanger. Målgruppa var unge rusmisbrukarar i Stavanger kommune.

Tett på vil hjelpe unge brukarar av lovlege og ulovlege rusmidlar til å være sjef i eige liv. Ungdom i alderen 16-25 år som står i fare for eller har eit rusproblem, får ei samordna og tett oppfølging til å endre sin rusadferd og bli i stand til å utføre skule/arbeid. Det blir sett inn store ressursar (ytelsessjokk) i ei avgrensa periode for å motivere ungdommen til å sjå at der er moglegheiter for å endre kurs. I Stavanger i dag er det over 50 ungdomar i risikosone som er med i dette prosjektet. 

Tett på jobbe med det som ein kalle ”Recovery-orientert praksis”, eller bedringsprosessar. Recovery er ei haldning innan rus og psykiatri som støtter opp moglegheiter og tru på at menneske kan leve meiningsfulle og tilfredsstillande liv til tross for psykiske problemer eller lidingar. Vere sjef i eige liv. Målet er altså ikkje rusfrihet for alle, men å støtte unge for å oppnå betre fungering og rammer, som igjen gjev betre livskvalitet. Rammene er ofte å skaffe bustad, organisere kvardagen gjennom arbeid eller kome tilbake til skulegang. Dette er for å få orden på ein del stress i kvardagen slik at ungdommen kan tenke framover.  

For mange unge i dag kan rusen vere ein type sjølvmedisinering for å dempe smerte av angst og stress. Ein må røyke hasj for å få sove, eller ein drikk alkohol for å dempe angsten. Når ungdomar får hjelp til å minske stresset og får orden på livet, kjem også andre ting på plass. Mellom anna erfare ungdommane at rusen blir mindre viktig og ikkje er hovdeproblemet.

I våre byar og kommunar har vi menneske som ikkje kvalifisere for psykiatribehandling, men som likevel streve med livet, er i ein sårbar situasjon og har utfordringar med rus. Rogaland KrF ser at nettopp dette prosjektet kan møte dette behovet. 

Rogaland KrF ønsker at dette skal brukas som modell i resten av landet og oppfordre regjering til å utvide denne satsinga etter modell frå Stavanger. 

3. Me vil ha tryggare hjelp i trafikken 

Forslagsstiller: Vindafjord KrFU v/ Torkel Johannes Bjuland 

Alle registerte kjøretøy burde ha en tilgjengeleg refleksvest. I ei trafikkulykke så trenger ein all hjelp ein kan få. Å stabilisere ein pårørande, legge i stabilt sideleie, ringe nødnummer, springe ut med varseltrekanten og masse meir. Alt det er for mykje for bare ein førar i eit køyretøy å handtere. Ein trenger altså all hjelp ein kan få. Så ifølge grunnleggande trafikkopplæring er det viktig å få tak i hjelp av så mange som mogleg. 

Det er då urovekkande at på nattas tid er det kun ein person per. køyretøy som uansett har ein refleksvest som kan hjelpe. Det kan også vere at fleire personar hjelper til men ikkje har ein refleksvest som då setter deira liv i fare. 

Løysninga på dette problemet er å gjere det påbydt å alltid ha tre (3) refleksvestar i eit køyretøy registrert til tre (3) eller fleire passasjar. Sånn at me sikrar at fleire skal kunne hjelpe i ei potensiell trafikkulykke på nattas tid. Med trygge veger og fleire refleksvestar påbydt så sikrar ein at uansett så kan fleire vere med og hjelpe pårørande trygt, og at hjelpen samtidig blir meir effektiv. Dette kan redde dyrebare liv. 

I dag er det kun påbydt med ein varseltrekant per. bil, men kvifor er det sånn når det kan komme potensielt livstrugande køyretøy frå begge retningar? Med to varseltrekantar vil det gjere det så godt som hundre prosent trygt for dei som skal hjelpe til i ein eventuell ulukke om natta. Det er godt mogleg at det i mange situasjonar vil være unødvendig med to varseltrekantar, men vis det kan redde eit par liv, er det verdt det. Når det kommer til tryggleik, er det betre med for mykje enn for lite. 

Stortinget vedtok i 2002 ein nullvisjon om ingen drepne eller alvorleg skadde i trafikken. Likevel så blei i 2018 heile 673 personar drepne eller alvorleg skadde i trafikken (ifølge SSB). Stortinget har ikkje nådd målet endå, derfor må det heile tida vurderast nye tiltak. At det skal vere enklare og hjelpa etter ei trafikkulykke er derfor vanskeleg å sjå for seg at nokon kan vere i mot. 

Det skal kunne vere trygt å hjelpe i ei trafikkulykke og ein treng meir enn bare førarens hjelp. Meir trygg hjelp i ein potensiell hektisk situasjon kan ikkje bli sagt nei til. 

Rogaland KrF meiner at:

• alle registrerte køyretøy skal ha en (1) refleksvest tilgjengeleg, men registrerte køyretøy som har moglegheit til tre eller fleire passasjerar skal ha tre (3) refleksvestar tilgjengeleg.
• det skal vere påbydt med 2 varseltrekantar.  

4. Vår spisskompetanse som verktøy til bærekraftig omstilling 

Forsslagstiller: Alf Magne Grindhaug, lokallagsleder i Karmøy KrF og varaordfører i Karmøy  

Vi er nå inne i et mulighetsvindu som er helt avgjørende for å kunne skape en fremtidsrettet og bærekraftig kraftindustri i Norge. Vestlandet er, med vår verfts- og offshorekompetanse, i en unik posisjon til å kunne bidra til grønn omstilling i industrien.  Våre unike og innovative fagmiljøer innen oljeutvinning på havet gjør at vi har en stor mulighet til å skape nye arbeidsplasser, både på land og til havs, som vil kunne bidra sterkt til det grønne skiftet. 

Hele verden har et stort behov for fornybar energi og store deler av verden har store vindressurser over sine nære, men ofte dype havområder.  Norge kan dette med å bygge flytende installasjoner til bruk under røffe forhold på havet.  Om vi bruker denne kompetansen til å utvikle og bygge ut havvindparker vil vi få et forsprang på verden rundt oss og sette oss selv i posisjon til å eksportere teknologien og kunnskap til store deler av verden. 

For å komme i førersetet må vi høste erfaringer og legge til rette for at det bygges flere fullskalaanlegg i egne farvann. 

Rogaland KrF ber regjeringen om å vurdere ulike måter å motivere til videreutvikling og videre utbygging av flytende havvind.  Vi må finne virkemidler som gjør det attraktivt å investere i ny grønn teknologi.  Det må vurderes om et eget skatteregime (f.eks. tilsvarende offshorebeskatningen) er bedre motivator enn direkte statsstøtte.  Skal Norge bevare spisskompetanse og bli store internasjonalt mener vi det er en fordel å få kontroll på hjemmemarkedet først.   

KrF er samtidig klar på at man må involvere fiskerinæringen slik at også deres interesser ivaretas på en bærekraftig måte. 

5. Medisinberedskap 

Forslagsstiler: Knut Vassbø, Bjerkreim KrF 

Årsmøtet i Rogaland KrF krever at staten tar tydeleg ansvar for medisinberedskapen. Pasientar og helsepersonell opplever stadig at apoteka sine hyller er tomme for viktige medisinar. Det er i seg sjølv uakseptabelt, og reiser også viktige spørsmål om tilgangen til nødvendige medisinar i ein krisesituasjon. 

Sjølv om kommunane er hovudleverandør av helse-tenester til innbyggjarane, kan det ikkje vera kommunane sitt ansvar å lagra medisinar. 

Staten må ta ansvaret for sikker leveranse av medisinar til landets innbyggarar, uttaler Rogaland KrF.  

6. Medisinstudium til Rogaland 

Forslagsstillere: Knut Vassbø, Solveig Ege Tengesdal, Kjetil Hustoft og Stavanger KrF 

Norge bør ha som mål å utdanne minst 80% av de legene landet trenger. Rogaland KrF støtter derfor Universitetet i Stavangers arbeid for å etablere et fullverdig medisinstudium med rettighet til å tildele doktorgrader. 

Det er viktig at legene gjennom sin utdanning tilpasses den norske virkeligheten. Vårt helsesystem legger stor vekt på primærhelsetjenesten, med tverrfaglig samhandling og en desentralisert struktur.   Kunnskap om norsk helsetjeneste integrert gjennom 6 års studie i Norge kan ikke undervurderes. 

Argumentasjonen for et eget medisinstudium i Stavanger forsterkes av at det er et akutt behov for å øke utdanningskapasiteten drastisk. Modellen fra UiS bidrar til å bygge opp god kapasitet i utdanningen, og har nødvendig nærhet til å sikre et godt og tett samarbeid mellom universitet, spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Dette er avgjørende for å møte den utfordringen som ligger i stadig mer formaliserte kunnskapsformidling gjennom praksis i helsetjenesten. 

Opptrappingen av studieplasser krever derfor også at helseforetak og kommuner må bli tilført ressurser som gjør at en er i stand til å håndtere økningen i praksisplasser og sikre en god utdanning.  

Vi forutsetter samtidig at samhandlingen om praksisplasser innen Helse Vest mellom Helse Fonna og Helse Stavanger styrkes.    

7. Norsk mat på norske ressurser 

Forslagsstiller: Hjelmeland KrF  

KrF ønsker å opprettholde matproduksjonen i heile landet. Verdens matbehov øker stadig, og Norge har globalt ansvar for å opprettholde egen matproduksjon. Kornarealet i landet har gått sterkt tilbake siste tiår, det ønsker KrF å snu. Det er helt nødvendig å opprettholde dagens kornareal.
Samtidig er videre satsing på frukt og grønt viktig for å kunne øke matproduksjonen på annet enn gress.  

Kjøtt og melkeproduksjon fra beitedyr er basert på gress, og i mange deler av landet eneste mulighet til å kunne produsere mat. Dette grunnet klimaet og topografien vi har. 

KrF ønsker å styrke satsingen på leting etter nye norske proteinkilder som kan erstatte importerte råvarer i kraftfôr.
Dette kombinert med virkemiddel for å redusere kraftfôrbruken til beitedyr generelt, vil øke både bærekraften og omdømmet til norskprodusert mat, samtidig som det gir miljøgevinst.  

8. Miljø- og klimavenleg samferdslepolitikk 

Forslagstiller Bjerkreim KrF 

Årsmøtet i Rogaland KrF stiller seg bak miljø-ambisjonane til samferdsleminister Knut Arild Hareide. Effektive transportløysingar er ein viktig faktor for å oppnå målsettingane om kutt i klimautsleppa. 

Vern om jordbruksjord, låge utslepp frå trafikken og god tilrettelegging for bruk av kollektivtransport må vektleggast tungt når veg-, båt- og banetilbodet for framtida skal utviklast. 

For KrF er det viktig at naturen vår blir forvalta på ein god måte for framtidige generasjonar. God samferdslepolitikk er også god miljøpolitikk!  

9. Staten må framskunde forsvarleg rassikring langs hovedferdselsårene  

Forslagsstiller: Rogaland KrFs fylkestingsgruppe

Statens vegvesen oppgir (pr des-19) at det trengst 71 milliardar kroner for å rassikra det norske vegnettet. På Vestlandet trengst det åleine 40 milliardar, og vegstrekket «Rødsliane» langs rv 13 i Suldal, er den strekninga i Rogaland som er registrert med høgast skredfaktor. Rassikring/ tunnel her er rekna til 820 mill kr (2019-kroner) og prosjektet er satt til 2.periode av NTP. Dette betyr i praksis at det vil endå gå mange år før faktisk utbetring.

Rv 13 er sjølve hovudferdselsåra gjennom Ryfylke og er også indre stamvegen for vestlandet, fra Stavanger i sør til Sogndal i nord. Rv 13 er også Indre Ryfylke sin naturlege og raskaste veg til E-134/ Austlandet. Vegstrekket «Rødsliane» i Suldal er skuleveg, arbeidsveg og viktigaste transportåre langs veg for alt nærings- og reiseliv i, og gjennom vår region. Strekket har også fått ei auka betydning lokalt og regionalt etter at Sandsfjordbrua opna. Trafikken aukar og er venta å auka ytterlegare no etter at også Ryfast er opna. Klimaendringane og det aukande ekstremværet gjer at vi i dette området ikkje har meir tid å miste. 

Rogaland KrF meiner at: 

1. Staten må snarast sikre nødvendig framskunding av rassikring/ tunnel ved Rødsliane/ rv 13, fra 2. til 1.planperiode av NTP (start 2022). Forutsatt ei slik framskunding, med kjent tidsplan, har Rogaland fylkeskommune og Suldal kommune stilt seg positive (om nødvendig) til forskottering 

Staten må vidare sikre trygg framdrift av øvrige rasutsette vegparsellar langs rv 13:  

• Rv 13 Melkeråna – Årdal ( lang tunnel ) (Hjelmeland)
• Rv 13 Lovra – Lovraeidet (Suldal)
• Rv13 langs Suldalsvatnet og gjennom Bratlandsalen (Suldal/ Røldal) 

2. Regjeringa må snarast sikre utarbeiding av eit nasjonalt, heilskapeleg og offensivt program for skred- og rassikring av riks- og fylkesvegnettet med høg og middels  skredfaktor (jf Nasjonal Rassikringsgruppe).    

10. Få E134 i mål! 

Forslagsstiller Vindafjord KrF 

Rogaland KrF vil vere ein pådrivar for at vi får realisert ny vintersikker veg over Haukeli så fort som mogleg. Utrekningar viser at ei slik investering vil vere svært lønnsam for samfunnet. Vi treng ein ny veg med lange tunnelar slik at vi kan unngå stopp på fjellet på grunn av uvêr. Med stadig meir ekstremvær er det ekstra viktig at vi får ein sikker og god fjellovergang som er open alle årstider. Ny og moderne veg mellom aust og vest over Haukeli må prioriterast høgt. 

Vestsida av E134 frå Karmøy/Haugesund må vere med for å sikre alle trafikantar ein god og trygg veg. Parsellen Bakka-Solheim som er ferdig regulert, må prioriterast høgt i ny NTP. Ny veg med mindre stigning utanom sentrumsområde vil gi redusert reisetid, reduserte utslepp og reduserte kostnader for næringslivet. 

Næringslivet må få ein trygg og vintersikker transport snarast råd! 

11. Friskolar – ein viktig del av skolelandskapet 

Forslagsstiller: Vindafjord KrF  

Rogaland KrF er glad for mangfaldet friskolane tilfører samfunnet og skolelandskapet. Dei kristne friskolane er eit viktig alternativ, og dei tar vare på og vidarefører den kristne kulturarven vår. Nå er det viktigare enn nokon gong å sikre retten som foreldre og elevar har til alternative skolar. Skal skolane vere reelle alternativ, må dei sikrast retten til å tilsette personar som i liv og virke kan bygge opp om skolens verdigrunnlag.  

Samtidig er det viktig at friskolane får økonomiske rammevilkår som gjer det mogleg for barn og unge å velje alternativ. Difor må ein sikre at husleige, avskrivingar og kapitalkostnadar blir ein del av tilskotsgrunnlaget.  

12. Ta vare på matjorda 

Forslagsstiller: Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad 

Jordvern må alltid være høyt prioritert. Det gjelder i hele landet, men særlig for oss i Rogaland. Vi bor midt i matfatet, og det gir oss et stort ansvar, uttaler fylkesårsmøtet i Rogaland KrF.  

Rogaland har fantastisk mange flotte naturressurser. Det å produsere mat er noe av det aller viktigste vi kan bruke naturen vår til. Rogaland har om lag 10 prosent av det dyrka arealet i Norge og står for 20 prosent av husdyrproduksjonen. Nesten hver sjuende krone som investeres i norsk jordbruk, investeres i Rogaland. 

Bare 2,96 prosent av Norge er dyrka mark. FN anslår at verden som helhet må øke matproduksjonen med mellom 60 og 70 prosent fram mot 2050. Da må også vi i Norge ta ansvar med å produsere trygg, sunn norsk mat på våre norske ressurser. Vi vet at det tar århundrer å danne god matjord. Jordsmonnet er i praksis en ikke-fornybar ressurs. 

De siste årene har vi nådd det nasjonale målet om å redusere omdisponering av dyrka mark til under 4 000 dekar per år. Siden 2013 er omdisponering av dyrka jord gått ned med 36,6 prosent. Det er viktig, og det viser både at regjeringens jordvernstrategi har virket godt, og at vi har hatt lokalpolitikere som er sitt ansvar bevisst. Men vi kan aldri ta for gitt at vi skal fortsette å nå jordvernmålet. Dette krever en vedvarende bevissthet fra politikere både lokalt, regionalt og nasjonalt, slik at vi fortsetter å hele tida ta beslutninger som verner om det gullet som matjorda vår er. 

Ved inngangen til et nytt tiår står det like klart for oss i Rogaland KrF som alltid før: Vi må bruke ressursene våre godt. Vi må ta forvalteransvaret på alvor. Vi må ta vare på matjorda!  

13. Rogaland må støtta ferjeopprøret

Forslagsstiller Stavanger KrF 

Mange seier nei til bompengar, ingen skrik opp om dyre ferjebillettar. 

I det siste har det brote ut eit ferjeopprør langs kysten.  Naturleg nok er det i dei fylka der det er mest ferjer, og der dei er komne lengst i å innføra utsleppsnøytral teknologi, at det stormar mest. Dette har ført til store økonomiske utfordringar.  Det gjeld både for fylka som driv ferjesambanda, og for brukarane når reisekostnadene har auka så ekstremt som ein har sett i somme fylke. 

Måla frå regjeringa om utsleppsreduksjon i ferjetrafikken er høge, noko dei skal vera.  Men når fleire fylke hevdar det ikkje følgjer med nok pengar til omlegginga, må dei reisande ta meir av rekninga.  Skal Norge og Rogaland nå desse krevjande klimamåla,  må staten trø til med meir økonomisk støtte.

Rogaland KrF meiner at partiet vårt no må ta ei sentral rolle, slik at det kan vera mogleg å bu langs heile kysten. 

I Rogaland har ferjeprisane auka med 25 prosent dei siste 5 åra.  Dette er meir enn dobbelt så mykje som auken i konsumprisindeksen for same periode.  Med tanke på at Rogaland ikkje er utsleppsnøytral på ei einaste fylkesferje enno, har desse meirkostnadene ikkje slått inn hjå oss.  Ser vi på Finnøysambandet, som er fylkets største ferjesamband no, vil kostnadene auka med 40 prosent med nytt anbod frå og med 2021.  Dette kan fort få noko å seia for fylkesøkonomien.  Dersom regjeringa ikkje tar grep, eller fylkeskommunen prioriterer dette høgt nok, vil dei reisande måtte ta mykje av rekninga. 

Det er særs viktig at den nye samferdselsministeren tar kontroll på dette.  

14. «HjemJobbHjem» på hurtigbåt og ferje 

Forslagsstiller: Henrik Halleland, gruppeleiar Stavanger KrF 

«HjemJobbHjem»-ordninga har vist seg å vera eit godt verkemiddel for å få fleire til å reisa kollektivt. Ordninga går ut på at alle arbeidsgjevarar på Nord-Jæren kan betala ein liten sum per tilsett for at tilsette skal få kjøpa eit periodekort på kollektivreiser til redusert pris. 

Det som gjer ordninga så målretta med tanke på å oppnå nullvekstmålet på Nord-Jæren er at ho gjeld uavhengig av kor arbeidstakaren bur. Ordninga fangar dermed òg opp pendlarar frå utanfor Nord-Jæren-kommunane. Det er ein føresetnad for å lukkas med nullvekstmålet, at òg desse i større grad nyttar kollektivtransport.  

Ordninga har derimot ei svakheit. Ho har fram til nå ikkje gjaldt på ferjer eller hurtigbåtar utanom til byøyene. Dermed har pendlarar frå til dømes Kvitsøy eller Judaberg ikkje kunne nytta seg av ordninga. 

Rogaland fylkeskommune sitt samferdselsutval har innstilt på at denne svakheita skal rettast opp i sitt forslag til korleis midlane frå ny byvekstavtale skal fordelast.  

Rogaland KrF vil arbeide for at innstillinga frå samferdselsutvalet vert fylgt opp av fylkestinget og at vedtaket der 3. mars rettar opp svakheita i HJH-ordninga. Då kan ordninga koma fleire til gode og i større grad vera eit verkemiddel for å nå nullvekstmålet. 

15. Meir hammar, mindre bok!

Forslagsstiller: Rogaland KrFU 

Skulen i Noreg er lagt opp til at kvar enkelt elev skal bli høyrt og sett. Samstundes skal også elevar få hjelp til å komme ut i arbeidslivet. Likevel ser ein at dagens undervisning i Norsk skule ikkje er lagt opp til at det blir lik mengde teori og praktiske oppgåver. Dette førar til ei einsformig undervising med dårlege karakterar fordi nokon elevar ikkje får tilpassa si undervising. Ein slik undervising vil seinare setja ein stopper for draumar og moglegheiter i framtidig karriere. 

Den undervisninga som ikkje er tilrettelagt for alle, kan resultera i ukonsentrerte elevar, støy i klasserommet og unødvendige nedsett karakter «Orden og oppførsel» på i grunnskolen. 

Forsking viser at den teoretiske delen av skulen appellera mest til jenter, og at gutar derfor faller ut. Skulen har eit ansvar om å leggja til rette undervisninga, slik at alle elever kan utfolde sine evner til noko positivt – ikkje ein byrde. Alle barn har rett til å få en utdannelse som utvikler barnets evner, uavhengig om man er teoretisk eller praktisk anlagt. 

Løysinga på problemet er å lage eit tilbod for enkelte elevar om å få unnvere deler av normalundervisning i veka for å gjøre noko praktisk. Om skulen klarer å betre ivareta dei praktisk anlagde elevane, samstundes hjelpe skulen med ekstra arbeidskraft vil me skape ein vinn-vinn situasjon. I praksis kan ordningar i samarbeid med skulens vaktmestar gjørast mogleg. Då kan ein få ei oppgåva der eleven kan bruka henda sine og få sjå eit ferdig resultat, ikkje berre penn på papir.  

KrF setter barna fust, derfor vil me også ha undervisning i ypparste klasse. Derfor må me styrkje det praktiske i skulen. Det er då me kan finna dei unike evner til kvar enkelt elev. 

16. Norske ungdommar hatar seg sjølv og me må gjere nokke! 

Forslagsstiller: Rogaland KrFU 

Presset blant unge om å sjå og å vera perfekt aukar og aukar. Fleire tusen ungdommar sit kvar dag og blar gjennom reklamebilde og blogginnlegg for å finna oppskrifta på korleis dei kan sjå «finare» ut. Dette kan me ikkje finna oss i. 

Ein treng ikkje bruka sosiale medium lenge før ein finn ein reklame på ulike kosmetiske inngrep, nye slankepiller eller klede som skal få deg til å sjå tynnare ut. Det er nettopp desse reklamane og innlegga som skaper kroppspresset, som alle seiar dei er så imot. 

Konsekvensen til mykje av dagens reklame er kroppspress, som ofte resulterer spise forstyrrelser og som kan vidareutvikla seg til det verre. Me må ha eit forbod mot reklame som førar til kroppspress. 

KrF har i regjering fått på plass eit regelverk retta mot retusjering av reklame, det skal me vera glade for, men me skal ikkje vera fornøgde før me har stoppa all reklame som skaper kroppspress blant unge. Det er trass alt ein viktig kopling mellom reklame, kroppspress og psykisk helse blant unge. 

Dette vil me:

• Rogaland KrF skal jobba for å få eit forbod mot reklame som skaper kroppspress og psykiske plager for unge.