Rogaland KrF var samlet til fylkesårsmøte i Stavanger lørdag 14. februar, der vedtok en i alt 5 resolusjoner.
1. Fremtidens hurtigbåttilbud i Rogaland
Hurtigbåten er livsnerven i flere lokalsamfunn i Rogaland. Enten man er ung eller gammel, skal på skole, på jobb eller på undersøkelse på sykehuset så representerer hurtigbåten sårt tiltrengt mobilitet til befolkningen. Tidligere var fjorden et bindeledd, men slik transportmønstrene har forandret seg så har fjorden blitt en barriere for mange. Når i tillegg hurtigbåttilbudet er sårbart og trues av kutt så forsterkes denne opplevelsen.
De siste årene har det vært en stor kostnadsvekst innenfor kollektivsektoren generelt og hurtigbåt spesielt. I tillegg er det utfordringer på flere samband med lavere passasjertall de siste årene. Dette har sammenheng med flere ting. Det er bygd både tuneller og bruer som erstatter båt, og på enkelte veistrekninger har man fjernet bompengeinnkreving eller fått lavere bomsatser. I tillegg har ferjene de siste årene vært gratis. I sum er dette med på å gjøre at færre velger hurtigbåt. Dette er spesielt utfordrende for dem som er avhengige av hurtigbåten for å komme seg rundt. For disse er hurtigbåten også viktig i et beredskapsperspektiv.
I et område av fylket der bilveiene kommer på lista over de verste veiene, er fjorden et helt nødvendig reisealternativ. Her er hurtigbåten det beste, og til dels det eneste reelle, kollektivtilbudet. Båten gjør det mulig for eldre, rullestolbrukere, familier med barnevogn, syklister, pendlere til jobb (som også benytter båten til viktig kontortid), elever, studenter, turister og andre å reise på en behagelig måte fra a til b. Bussen kan aldri konkurrere med hurtigbåt når det gjelder universell utforming.
Rogaland KrF ser at Ryfylke og Rogaland sårt trenger dette kollektivtilbudet. Det er lange reiseveier i Ryfylke, og aktive bygder med variert næringsliv har behov for kommunikasjon internt, og til og fra fylkeshovedstaden. Verdiskapingen i Ryfylke er stor: vannkraft, stein- og mineralressurser, prosessindustri, havbruk og landbruk.
Rogaland KrF ønsker ikke å gå videre med forslag som utredes om hurtigbåt-HUB på Judaberg. Rogaland KrF vil at overføringene av midler fra staten til fylkeskommunene gjenspeiler de faktiske utgifter fylkeskommunene har til drift av hurtigbåttilbudet. Rogaland KrF vil ha et kollektivtilbud som oppleves likeverdig i hele fylket. Både i dag i og i fremtiden.
For å sikre et robust og økonomisk bærekraftig tilbud er KrFs primærstandpunkt på hurtigbåt; nei til elektrisk, ja til biodiesel. I motsetning til på ferjer så er det ikke ennå krav om nullutslipp for hurtigbåter i nye anbud. Dette er utsatt på ubestemt tid fordi teknologien viser seg å ikke være moden nok, særlig for lengre strekninger. Nullutslipp gis likevel en fordel i anbud fordi klima skal vektes 30% i offentlige anskaffelser. Elektriske hurtigbåter har vist seg å bringe med seg større driftsutfordringer og større uventede kostnader enn forventet, både ved selve fartøyet og med ladeinfrastruktur. I kommende anbud må man derfor å ha en enda mer realistisk tilnærming til risikoene ved å sette i drift et elektrisk fartøy, og det kan ikke gjøres før det reelt lønner seg i tråd med hovedregel om 30 % klimavekting i offentlige anskaffelser.
Rogaland KrF vil
- ikke gå videre med hurtigbåt-HUB
- ha svært høy terskel for å sette i drift elektriske hurtigbåter.
- prioritere følgende av hurtigbåtruter
- Ikke landfaste øyer
- Skoleskyss
- Arbeidspendling
- Fritidsreiser
2. Bevar poliklinikkene og desentraliserte helsetjenester ved Egersund sykehus!
På styremøte 14. januar besluttet Helse Stavanger å igangsette utredning av konsekvenser ved flytting av all somatisk poliklinisk aktivitet i Egersund – til Ullandhaug og Våland. Dette inkluderer radiologi og poliklinisk behandling innen blod og kreft, diabetes, kardiologi, lunge, urologi og blodprøvetaking. Forslaget innebærer en dramatisk svekkelse av tjenestetilbudet for innbyggere i Dalane regionen.
På grunn av finansieringsmodellen knyttet til bygging av nytt sykehus, står SUS i en meget vanskelig økonomisk situasjon – og må vurdere grep for å bedre økonomien. Dersom tjenestene flyttes fra Eigersund og Dalane, vil dette ha store samfunns – og beredskapsmessige konsekvenser. Å alltid måtte reise til Stavanger for kreftbehandling, røntgenundersøkelse m.m., vil medføre en stor belastning for den enkelte, næringslivet og kommunene.
I et distriktspolitisk- og beredskapsmessig perspektiv, fremstår denne typen sentralisering av tjenester som dramatisk for lokalsamfunn som er avhengige av gode lokale helsetjenester.
KrF’s fylkesårsmøte mener at økonomien må bedres gjennom endrede og økte statlige overføringer, og lokale sykehustilbud som i Eigersund og Dalane må bestå. Dette vil være i tråd med helseminister Vestre’s uttalelse om at helsetjenester skal være tilpasset folks hverdag.
3. KrF vil prioritere hele E134!
E134 over Haukeli er den klart mest samfunnsnyttige øst-vest forbindelsen over fjellet. Ca 20 % av trafikken i dag er tungtransport og en vinter- og trafikksikker vei vil være med og gi næringslivet på Vestlandet bedre konkurransevilkår samtidig som det øker beredskapen. Det er allerede flere prosjekt i gang som Røldalstunnelen og flere prosjekter østover.
Med stadig økende ekstremvær vil en lang tunnel under Haukeli være det beste alternativet for en vintersikker vei over fjellet. Med redusert stigning vil det bli mindre drivstofforbruk samt at villreinen vil få bedre muligheter for å bevege seg trygt mellom de ulike fjellområdene.
Nå må vi også sikre at den vestre delen av veien blir trygg og trafikksikker for alle brukere og ikke minst for alle som har veien som arbeidsplass.
I tillegg vil en vei uten farlige avkjøringer bli mer trafikksikker, gi bedre flyt og med mindre stigninger vil det gi redusert drivstofforbruk.
Når trafikken bare vil øke fremover når Rogfast står ferdig i 2033, må vi ha veier som kan håndtere trafikkøkningen. Trafikksikker vei utenom tettstedene i Vindafjord og Etne er viktig for tungtrafikken og gjennomgangstrafikken i tillegg til at det blir tryggere for alle de mjuke trafikantene. Derfor må vi sikre at hele Bakka-Solheim blir gjennomført!
I den vestre enden har vi en av Norges viktigste havner, som må sikres trygg og sikker tilkomst med blant annet ny Karmsund bro.
En utbygging av hele E134 vil sikre at de gode effektene kan tas ut for næringsliv og alle reisende samt at det vil være viktig tiltak for å øke beredskapen.
Rogaland KrF ber regjering og Storting ta på alvor behovet for en trygg, fremtidsrettet, miljøvennlig og trafikksikker vei mellom øst og vest, der ikke minst Bakka-Solheim, Karmsund bro og vintersikker fjellovergang må prioriteres høyt.
4. Sikre ideelle foreldre–barn-tilbud i Rogaland
Ideelle organisasjoner er en viktig del av norsk velferd og bidrar med kompetanse, kapasitet og verdiforankring i arbeidet med sårbare barn og familier.
Foreldre–barn-sentre er sentrale i vurdering av omsorgssituasjon og tidlig hjelp til familier i krevende livssituasjoner.
Rogaland KrF er bekymret for utviklingen der midler flyttes fra ideelle tilbydere til offentlige løsninger uten at tilsvarende offentlig kapasitet er etablert regionalt.
Foreldre–barn-tilbud på Haugalandet står i fare for reduksjon, samtidig som regionen allerede brukes for å avlaste kapasitetsutfordringer andre steder. Dette kan svekke tilbudet til utsatte familier og føre til tap av viktige fagmiljøer.
Rogaland KrF vil derfor:
- Arbeide for å sikre videre drift av ideelle foreldre–barn-tilbud i Rogaland
- Kreve at finansieringsendringer ikke gjennomføres før reell alternativ kapasitet er på plass
- Be om at regionale behov legges til grunn for beslutninger om struktur og kapasitet
- Oppfordre stortingsgruppen til å følge saken tett
Vedtak: Resolusjonen oversendes KrFs stortingsgruppe og relevante myndigheter.
5. Stopp utviklingen mot stadig kortere liggetid på sykehus for barselkvinnene
For å få en god start, bør alle nybakte mødre få tilbud om minimum 2 døgn på sykehus. Dette slik at mor og barn kan få ro de første timene etter fødsel. Oppgaver som helseundersøkelser av mor og barn, som spesialisthelsetjenesten har hovedansvaret for i dag, bør fortsatt utføres på sykehuset mens mor og barn er innlagt, og ikke overføres til kommunene.
Liggetiden på sykehus for barselkvinner har gradvis blitt redusert gjennom flere år. Stavanger universitetssjukehus har i mange år vært i front med tidlig utskrivelse.
Utviklingen mot at kommunene skal ta et stadig større ansvar, er i ferd med å gå for langt i barselomsorgen. Det har vist seg å være krevende for kommunene å ha et apparat som kan ivareta overførte oppgaver tidlig nok, med tilstrekkelig god kvalitet.
Det vil kunne oppleves utmattende for mor og barn å måtte oppsøke ulike helsetjenester rett etter fødsel, i stedet for å få gjort alt dette mens de var på sykehuset.
Ved kort liggetid kan en risikere at alvorlige helseproblemer hos mor og barn ikke blir identifisert. Det samme gjelder mødre som trenger særlig støtte for å kunne gi god nok omsorg til barnet.
Det nye sykehuset har få rom å tilby barselkvinnene, noe som gjør at mange kvinner nå får valget mellom å dele enkeltrom med andre -eller reise tidlig hjem. Ønsket om tidlig hjemreise synes ikke å komme fra de nybakte mødrene. Forskning fra nedslagsfeltet til SUS viser at barselkvinnene ofte føler seg urolige og utilstrekkelig forberedt ved tidlig utskrivelse. Dette gjelder særlig førstegangsfødende. Det rapporteres om en økning i ammeproblemer.
Utviklingen mot stadig kortere sykehusopphold etter fødsel må stanses. Standarden bør være å tilby alle kvinner som føder ved norske sykehus minimum 2 døgn på sykehus, gjerne 3 døgn for førstegangsfødende. Det vil være en god investering i kvinnehelse og barns oppvekst.