HjemNyheterRogaland KrFVedtatte resolusjoner på fylkesårsmøtet 2023

Vedtatte resolusjoner på fylkesårsmøtet 2023

Rogaland KrF samlet til fylkesårsmøtet 17. og 18. februar vedtok i alt 7 resolusjoner:

Engasjerte delegater på fylkesårsmøtet 17.- og 18. februar

1. Energisatsing i Rogaland  

Basert på resolusjonsforslag fra Vindafjord, Tysvær og Hå KrF

Rogaland KrF skal være en tydelig stemme for fremtidig energisatsing i fylket! På den måten kan vi sikre en trygg, forutsigbar og konkurransedyktig strømforsyning for Norge i fremtiden. 

Norge har store ambisjoner for utvikling av havvind. Målet er at de første havvindprosjektene skal være i drift innen 2030. Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er planlagt utlyst innen utgangen av første kvartal i 2023. Det skal tildeles areal for havvind som tilrettelegger for produksjon av 30.000 MW innen 2040.  

Norge må også satse på andre energikilder i tillegg til havvind for å sikre en trygg forsyning av fornybar energi. Det må satses på utbygging av solceller i større og mindre skala, oppgradering av vannkraftverk og forskning og utvikling av kjernekraft. Kjernekraft er svært regulerbart, noe som er positivt i kombinasjon med de fornybare energikildene vindkraft, solkraft og vannkraft.  

En viktig, men ofte glemt energisatsning for Norge er utviklingen av biogassanlegg. Biogassanlegg produserer CO2-nøytral energi siden utslippet fra biogass inngår i det naturlige CO2-kretsløpet. Biogassanlegg kan være mindre gårdsanlegg eller store fellesanlegg. Biogass benyttes til å produsere strøm, varme og drivstoff. Utviklingen av Biogassanlegg er et viktig bidrag for å nå målene i landbrukets klimaplan, og for å motvirke at landbrukets andel av Norges utslipp øker.  

Rogaland KrF vil:  

  • støtte olje- og gassnæringens fornybarsatsinger, og videreutvikle fylket som energifylket.  
  • avsette nye områder langs kysten i Rogaland til havvindindustri. Det er stort behov for produksjons- og riggområder med kaianlegg for havvindmøller.   
  • videreutvikle leverandørindustrien i fylket for å betjene havvindindustriens behov. Det må etableres baser i Rogaland som kan tjene vindparkene på havet i driftsfasen.   
  • at myndighetene lager en tilskuddsordning for en storskala solcelleutbygging på bedrifts- og landbrukstak i hele landet.  
  • gjøre det mer lønnsomt å oppgradere eksisterende vannkraftverk.  
  • tilrettelegge for forskning på kjernekraft og være positive til utredning av fremtidige initiativ innen kjernekraft.  
  • at myndighetene gjennomgår tilskuddsordningene på biogassanlegg med sikte på å gjøre disse mer lønnsomme. Særlig gjelder dette for store fellesanlegg.   
  • arbeide for mer satsing på småkraft inklusive mini- og mikrokraftverk

2. Friskoler gir valgfrihet og trygghet  

Basert på forslag fra Vindafjord KrF

Friskolene er en viktig del av det norske skolelandskapet. De bidrar til mangfold og til å oppfylle foreldrenes rett til å velge opplæring og oppdragelse for barna sine. Det er dessuten noen barn og unge som ikke finner seg til rette i den offentlige skolen og har behov for et alternativ. Andre har et ønske om å få gå på en skole med en litt annen pedagogisk ramme eller et religiøst grunnlag. Friskolene er et godt og trygt alternativ for disse.   

Det er derfor med uro Rogaland KrF registrerer en stadig økende mistro til og motstand mot friskolene sitt arbeid og mulighetene for nyetableringer. Med regjeringens varslede innstramminger i rammevilkårene for å starte nye skoler og utvikle eksisterende skoler, og enda til styre dimensjoneringen i den enkelte skole, vil det i praksis bli uforutsigbare rammer for friskolene. Og med lokal «vetorett» blir det nærmest umulig for mange elever og foreldre å få valgt et alternativt tilbud til den offentlige skolen. I tillegg registrerer vi med uro den usosiale politikken regjeringen legger opp til med sitt kutt på 40 millioner kroner til friskolene. En dråpe i havet på statsbudsjettet – helt essensielle midler for friskolene.   

KrF har et helt annet syn på friskolene enn dagens Ap/Sp-regjering. Vi ser fordelen av det mangfoldet og den valgfriheten friskolene tilfører samfunnet og skolelandskapet. Den offentlige skolen vil og skal alltid være bærebjelken i opplæringssystemet. Men en løsning er sjeldent rett for alle og derfor er det fint med noen ventiler som sikrer at alle har et skolealternativ der de finner seg til rette.   

Nå er det viktigere enn noen gang å sikre retten som foreldre og elever har til alternative skoler. Vi må si tydelig nei til regjeringens stadige kutt og innstramminger i mulighetene for å drifte friskoler. Vi må sikre friskolene rammevilkår som gjør at de fortsetter å være et reelt alternativ for alle, uavhengig av økonomi.  

 KrF vil:   

  • sikre friheten til å etablere og utvikle friskoler på religiøst og pedagogisk grunnlag.  
  • at husleie- og kapitaltilskudd må innlemmes i tilskuddsgrunnlaget fullt ut  
  • at formålet og grunnlaget i dagens privatskolelov blir videreført slik at skoler basert på livssyn og pedagogiske alternativ blir ivaretatt. 
  • reversere regjeringens kutt i tilskuddsprosenten til bibelskoler og tilskuddet til musikkgymnas 

3. Barn utsett for vald og overgrep må ikkje bære børa sjølv

Fremma av Rogaland KrF Kvinner og Tysvær KrF

Rapporten frå Stine Sofies Stiftelse, Barnas Havarikommisjon 24. januar 2023, syner store manglar i rettstryggleiken til barn som er utsett for ulike typar vold og overgrep. I fleire tilfelle er ikkje omsynet til barna tillagt nok vekt.

Vald eller seksuelle overgrep i nære relasjonar er alvorleg kriminalitet. Det er vel kjent at denne forma for kriminalitet fører til omfattande belastingar på barn over tid, fordi de krenkjer barna si sjølvkjensle, eigenverdi og integritet. Det kan føre til alvorlege og samansette negative konsekvensar i eit liv og i eit generasjonsperspektiv.

Rapporten syner at det er svært komplekse problemstillingar knytt til samvær der det er mistanke om vald. Ikkje sjeldan høyrer vi om krevjande situasjonar som blir framstilt som foreldrekonflikt, når det i røynda er snakk om alvorleg kriminalitet og samvær med barn.

Å finne ei god samværsordning til det beste for barnet, kan i slike tilfelle bli vanskeleg og langvarig, med mange rundar i rettsapparatet. Det er svært krevjande for barn å leve med ei uavklart samværsordning over tid, utan støtte og hjelp. Rapporten peikar på behov for tverrfaglege med mandat til å innhente faglege tilrådingar basert på eit breiare grunnlag, som også kan nyttast av rettsapparatet. Likeins gjennomgang av kode 6 bruk, endra sakshandtering ved samvær etter vald, og nye og betre varslingsrutinar.

Kristeleg Folkeparti vil at alle born skal ha ein trygg oppvekst og meiner at vald i nære relasjonar er kriminalitet som trugar menneska sine liv, helse og fridom og at samfunnet må gjere det ein kan for å førebyggje vald, førebygge ytterlegare skade, ivareta og følgje opp ofre og pårørande til ofre for kriminalitet.

Kristeleg Folkeparti vil:

  • At barna sin tryggleik og sikkerheit skal alltid prioriterast, og at barna sitt beste alltid må leggjast til grunn.
  • Arbeide for endra sakshandtering ved samvær etter vald og sikre tverrfaglege team som kan gi faglege tilrådingar som også rettsapparatet kan nytte
  • Styrkje hjelpe- og behandlingstilbodet for born og unge som er ofre for eller vitne til vald i nære relasjonar.

4. Digital trygghetspakke  

Basert på forslag frå Karmøy KrF

Verda og kvardagen har blitt digital. Det har resultert i smartare løysingar, enklare tilgang på informasjon og revolusjonert kommunikasjon mellom menneskjer over heile kloden. Samtidig har denne utviklinga ei bakside med digitalt utanforskap, mobbing og forverring av psykisk helse blant ungdom, rask spreiing av farleg innhald, og auka tilgjengelegheit av pornografisk innhald. Derfor ønsker Rogaland KrF ei digital tryggleikspakke:  

For barna  

Stadig yngre barn får tilgang på den digitale verden gjennom mobiltelefoner. Stadig fleire blir også oppslukt. Gjennomsnittlig skermtid blant ungdom i Norge er omtrent 5 timer pr dag. I skulen kan mobilen sette ein stopper for viktige menneskelege relasjonar og vere ein distraksjon frå å lære seg både faglege, men òg sosiale ferdigheiter. Rogaland KrF vil innføre ei prøveordning med mobilfri skule på ungdomsskulen.  

For unge  

Tilgangen på pornografisk innhald har eksplodert dei siste åra. Mange innflytelses ufarleggjer denne typen innhald blant anna gjennom «Onlyfans». Mange blir i dag introdusert for pornografi heilt ned i barneskolealder. I følgje The Wall Street Journal er det tydelig dokumentert at om ein starter å konsumere pornografi som barn er det meir sannsynleg at ein blir avhengig. Pornoavhengigheit kan vere lammende for dei som lid av det. Derfor vil Rogaland KrF skåne barn og unge og innføre ei 18-års aldersgrense på pornografiske nettsider, der ein må kontrollere med bank-id at ein faktisk er 18 for å få tilgang.   

For eldre  

I følge KS har 14% av den norske befolkningen over 16 år ingen eller lave digitale ferdigheiter. Det tilsvarer omtrent 600 000 mennesker. Mange av desse er eldre eller av innvandrerbakgrunn. I ein kvardag der alt frå medisinering av eldre, til informasjonsutsending frå kommunen skal vere digitalt er det ikkje lett å legge til rette for at flest mulig eldre skal kunne bu heime lengst mulig, og ha ein verdig alderdom. For å forhindre dette digitale utenforskapet vil Rogaland KrF få på plass digitalveiledere i kommunane, som kan bidra med kursing og oppfølging av spesielt sårbare grupper.  

Rogaland KrF vil jobbe for ein trygg digital kvardag for alle og vil derfor:   

  • Jobbe for at fleire kommuner skal ansette «digitalveiledere» for å motarbeide digitalt utenforskap  
  • Innføre 18-års aldersgrense på pornografiske nettsider  
  • At pornografiske nettsteder skal kreve bank-id verifisering for at folk under 18 ikkje slepp inn.  
  • Auke fokuset på «kritisk medieforståelse» i skulen  
  • Innføre en prøveordning med mobilfri skole i ungdomsskulen
  • Styrke politiets nettpatrulje for å øke innsatsen til forebygging og håndhevelse av lovverket på nett   

5. Stor samfunnsnytte og viktig klimatiltak

Basert på forslag fra Vindafjord og Tysvær KrF 

Stortingsproposisjonen for E 134 Seljestad-Røldal må på plass før sommaren 2023. Nå må ein sikre finansiering for oppstart i 2023, seier Rogaland KrF.  

Dette er ein viktig del av ein svært viktig nasjonal transportkorridor som er viktig i dag og har eit endå større potensial når fleire/alle deler er på plass. Samfunnsnytten er udiskutabel og har vore framheva i aust-vest utgreiinga og i tillegg vil reduserte høgdemeter gi ei stor klimaeffekt med reduserte utslepp og reduserte utgifter for transportnæringa.  

Tungtrafikkandelen på E134 er høg, og strekninga mellom Røldal og Seljestad er spesielt krevjande for tungtransporten med hårnålssvingar, bratt veg og tunnelar. Ny tunell vil gje færre stopp og reduksjon av høgdemeter vil gje store innsparingar i drivstoffbruk og reduserte klimautslepp.  

I samferdsel er det mykje snakk om klima og berekraft. I Noreg klarer vi oss ikkje utan vegane våre. Difor må vi sjå på anledningar for å gjere vegane våre endå meir klimavenlege. Høgdemeter påverkar i stor grad utsleppa i transportnæringa som Norges Lastebileigar-forbund har synleggjort i utrekningar.  

Prosjektet er gryteklart! Prosjektorganisasjon vart tilsett allereie mars 2022 og skog vart fjerna for å starta tunnelpåhogg hausten 2022. Prosjektet har vore framheva og rekna som veganlegget med høgast samfunnsnytte. Heile E134 er ein svært viktig nasjonal transportkorridor og nå må arbeidet med tunellen Seljestad-Røldal sikrast oppstart i 2023.  

Særs viktige moment:  

  1. tryggare veg, høgare standard og meir vintersikker fjellovergang  
  2. ny tunell fjernar 1000 høgdemeter og reduserer CO2 utslepp (vogntog sparer 35 liter diesel ved å sleppa køyra ned til og opp frå Røldal. Reduksjon i CO2 frå 113 kg/mil til 13 kg/mil)  
  3. forutsigbar framkomst som gjev verdiskaping og synergiar mellom bedrifter på begge sider av fjellovergangen i Sør-Noreg 

6. Rogaland KrF mener Norge bør anerkjenne holodomor som folkemord 

Fremmet av Jonas Andersen Sayed, ordfører i Sokndal, Reid Ivar B. Dahl, 1. nestleder i Rogaland KrF og Gunn-Marit Lygre, kommunestyrerepresentant i Tysvær.  

Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har forandret Europa og verden. Millioner av mennesker er drevet på flukt, tusenvis av sivile har mistet livet, og vi har sett flere tilfeller av russiske krigsforbrytelser. Et jernteppe har på nytt delt Europa i to, og demokratiene i vest har samlet seg i støtten til det ukrainske folks legitime forsvarskamp. Rogaland KrF støtter helhjertet opp om det norske bidraget til Ukraina, både sivilt og militært, og mener støtten må fortsette så lenge ukrainerne ber oss om det. 

Grusomhetene fra den russiske angrepskrigen har også vekket sterke minner til et annet mørkt og sårt kapittel i Ukrainas og Europas historie. I 1932 og 1933 led millioner av ukrainere en regimeskapt sultedød – som en direkte konsekvens av Stalins tvangskollektivisering av jordbruket. Sultekatastrofen var også direkte rettet for å knuse den ukrainske nasjonalfølelsen, språket og kulturen. 

Denne styrte hungersnøden, på ukrainsk omtalt som holodomor, ble i flere tiår holdt skjult av Sovjetunionen og dermed borte fra historiebøkene. For mange nordmenn er også denne historien ukjent. Ukrainerne har bedt verden om å anerkjenne holodomor som folkemord som definert i FNs folkemordkonvensjon, og også vist til de historiske likhetstrekkene med det som skjer i dag. Igjen forsøker en brutal diktator i Moskva å delegitimere suvereniteten og den terriorielle integriteten til Ukraina, med forsøk på å knuse Ukraina som nasjonalstat med egen historie og kultur. Krigen har også ført til en global matkrise, som følge av øke russisk plyndring av ukrainske kornlagre og påførte restriksjoner for den ukrainske korneksporten. 

Før jul vedtok både Tysklands nasjonalforsamling og EU-parlamentet resolusjoner som anerkjenner holodomor som folkemord mot det ukrainske folk utført av Josef Stalin og sovjetregimet. Her hjemme har den ukrainske ambassadøren oppfordret Norge til å gjøre det samme, og enkelte norske kommuner har allerede vedtatt støtteuttalelser. 

Vi må lære av historien slik at den ikke gjentar seg selv. For 90 år siden mistet millioner av ukrainere livene sine i en forferdelig regimestyrt hungersnød. Mange av våre allierte har anerkjent holodomor som folkemord, og Rogaland KrF mener det er på tide at Norge følger etter. Det vil også være en tydelig solidaritetshandling til støtte for det ukrainske folk i en krevende tid. 

7. Legg det sentraliserende forslaget i skuffen, Gjelsvik! 

Fremmet av Anne Kristin Bruns, 1. kandidat Rogaland KrF og Reid Ivar B.Dahl, 2. kandidat Rogaland KrF

Fredag 2. desember overrakte et ekspertutvalg en rapport med forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommuner til kommunal- og distriktsministeren. Utvalget var satt ned av den sittende regjeringen med særlig tanke på å foreslå et inntektssystem tilpasset en ny fylkesstruktur der man øker antallet fylker fra 11 til 15.  

Forslaget har følgende effekt for den enkelte fylkeskommune:  

Det overordnede bildet er altså at Vestlandet og Nord-Norge er de store taperne, mens Akershus og Oslo de store vinnerne. Sistnevnte kommer i forslaget ut med til sammen over en halv milliard kroner i økte inntekter som tas av andre fylkeskommuner. Dette er en sterk omfordeling av ressurser fra fylkeskommuner med stor variasjon i befolkningstetthet til de mest urbane områdene i Norge. De fylkeskommunale midlene blir med andre ord sentralisert. 

Rogaland KrF mener i utgangspunktet det er helt unødvendig å bruke flere hundre millioner kroner på å splitte opp fylkeskommuner, men det er altså denne regjeringens politikk og prioritering. Det som er mer overraskende er at regjeringen har satt ned et ekspertutvalg uten å gi dem et mandat som rammer utvalget bedre inn og forhindrer et forslag som er så sentraliserende som det som nå er presentert.  

Forslaget er nå på høring og skal etter planen konkluderes i kommuneproposisjonen som legges frem i midten av mai 2023. Dersom utvalget sitt forslag blir det endelige resultatet, vil Rogaland fylkeskommune måtte kutte drastisk i tjenestetilbudet sitt til innbyggerne i fylket. Det vil få konsekvenser for de videregående skolene, vedlikeholdet på fylkesvei og kollektivtilbudet i Rogaland. 

Rogaland KrF mener et så stort kutt vil være uforsvarlig og forventer at kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik legger dette forslaget i en skuff og komme tilbake med et bedre og mindre sentraliserende forslag til nytt inntektssystem.