Rogaland KrF samlet til fylkesårsmøte i Haugesund fredag 14. og lørdag 15. februar vedtok i alt 9 resolusjoner.
1. Ja til generell bevæpning av politiet
Fremmet av Reid Ivar B. Dahl, fylkestingsrepresentant, Hadle Rasmus Bjuland, KrFU leder, May Synnøve Rygh, varaordfører Karmøy, Henrik Halleland, varaordfører Stavanger
Norge har det som mange vil si er en stolt tradisjon med et politi som til vanlig ikke går med skytevåpen. Her skiller vi oss fra våre naboland Danmark, Sverige og Finland, der generell bevæpning er normalen.
Spørsmålet om ubevæpnet politi har i Norge hatt bred politisk forankring, og hatt stor oppslutning i befolkningen og i politietaten. Terror, tunge kriminelle miljøer og ulike hendelser de siste årene, har endret dette bildet. 11 av 12 politimestre i Norge sier nå ja til generell bevæpning av politiet.
I et leserinnlegg til flere aviser i starten på februar skriver politimester Hans Vik og visepolitimester Gøril Våland i vårt eget politidistrikt om hvorfor de har snudd i synet på bevæpning. De avslutter innlegget med: «Politiet er på jobb for befolkningens trygghet, og må i ytterste konsekvens – slik vi dessverre har erfaring med – ta liv for å beskytte andre medmennesker. Det er alvorlig, og vi mener at et verdibasert samfunn må gi politifolkene som har påtatt seg slike oppgaver det de trenger for å kunne yte umiddelbar respons på livsfarlige angrep. De som skal passe på oss, må selv være trygge – og føle seg trygge». Dette er i tråd med det Politiets Fellesforbund også mener.
Norge har et av verdens best utdannede politi. I utdanningsløpet legges stor vekt på konfliktdempende virkemidler og deeskalering av farlige situasjoner. Dette vil ikke endre seg selv om det innføres generell bevæpning. Bruk av skytevåpen skal alltid være siste utvei, når de andre maktmidlene er forsøkt eller ikke er tilstrekkelige.
Det er også viktig å understreke at bevæpning av politiet ikke foreslås som en løsning på kriminalitetsproblemene i Norge. De må løses med helt andre virkemidler som mer ressurser til politiet, prioritering av det forebyggende arbeidet og styrking av tolletaten for å stoppe Norge som transittland i det europeiske narkotikamarkedet, for å nevne noe.
Spørsmålet om politiet skal ha skytevåpen med seg når de løser oppdrag handler om en erkjennelse av at det i stadig større grad oppstår plutselige, alvorlige situasjoner der det må reageres umiddelbart. Det kan handle om å redde uskyldige menneskers liv eller beskytte seg selv og kollegaer.
Det er polititjenestemenn og -kvinner som hver dag går på jobb for vår trygghet, som vet best hvor skoen trykker. Rogaland KrF mener derfor tiden er inne for å innføre generell bevæpning av politiet.
2. Ja til nasjonale språkkrav i eldreomsorgen
Fremma av Jonas Andersen Sayed og Hadle Rasmus Bjuland
For å sikre en trygg og verdig eldreomsorg er det avgjørende med tydelig og effektiv kommunikasjon mellom ansatte og pasienter. God språkforståelse er en forutsetning for å ivareta pasientenes behov, rettigheter og verdighet i omsorgen de mottar.
I dag kan språkutfordringer i enkelte tilfeller føre til misforståelser som går ut over både pasientsikkerhet og kvaliteten på omsorgen. Derfor bør det innføres nasjonale språkkrav i eldreomsorgen for å styrke kommunikasjonen og sikre at alle eldre får den omsorgen de fortjener.
Helsevesenet er ikke helt uten språkkrav i dag, men kravene gjelder helsepersonell som er utdannet utenfor EU/EØS. Det er imidlertid ikke nasjonale krav til språkkunnskapene for ansatte som er utdannet i et EU-land, og det er opp til arbeidsgiver å vurdere nødvendige krav.
Den siste undersøkelsen som kartla språkkompetansen i eldreomsorgen, ble gjennomført av Sykepleierforbundet i 2015. Der oppgir 90 prosent av de ansatte oppga at det er for dårlige norskkunnskaper på norske sykehjem. 40 prosent oppgir at de leverer dårligere tjenester av den grunn. Det er en eldre undersøkelse, men det er ikke noen nye undersøkelser som viser en forbedring.
Et nylig eksempel viser hvor viktig dette er: En alvorlig kommunikasjonsvikt mellom helsepersonell bidro til at en pasient ikke fikk riktig helsehjelp i tide. En pasient døde etter kommunikasjonssvikt mellom pasient og ansatt.
Språkkunnskapene kategoriseres i dag i seks nivåer. Ansatte som jobber i eldreomsorgen og som jobber med pasientkontakt, bør ha et formelt bevis på at de har språkklasse B1. Det betyr et klart og relativt enkelt språk, men at de ansatte uttrykker seg forståelig og sammenhengende. Dette er et forslag støttet av Sykepleierforbundet.
Å stille krav til både kompetanse og språk er det mye omsorg i. Det handler om at ansatte i eldreomsorgen har det som skal til for å yte god omsorg og våre eldre skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger.
Rogaland KrF vil:
- Innføre nasjonalt krav om å ha bestått norsktest på minimum B1-nivå for å ha pasientkontakt i eldreomsorgen.
- Tilby norskopplæring til ansatte i eldreomsorgen som etter en kartlegging viser seg å ha for svake norskkunnskaper, og stille krav i etterkant av språkopplæringen om at norsktest må være bestått for å ha en stilling med pasientkontakt
3. Tydeligere retningslinjer for bruk av smarttelefon og sosiale medier
Fremmet av resolusjonskomitéen på bakgrunn av resolusjon nr. 1
Smarttelefonen ble allemannseie i Norge 2012. Lenge har det vært en uskreven regel at poden får smarttelefon ved fylte 10 år, om ikke før. Vi har nå i mange år drevet eksperiment på barna. På vei inn i sin mest sårbare alder hvor kropp og hjerne er i full utvikling får de verden med alt den har å tilby i hånda. Ensomhet, depresjon, skolevegring, søvnproblem og konsentrasjonsvansker har steget drastisk siden 2012, året smarttelefonen ble allemannseie.
Sosialpsykolog Jonathan Haidt har skrevet boken Generasjon angst, om hvordan skjermbruk og sosiale medier har påvirket denne generasjonen, han er tydelige i sin anbefaling om å vente med smarttelefon til barnet er 14 år, og sosiale medier til de er 16 år.
Med informasjonen vi nå har og konsekvensene vi ser på dette området, må vi som voksne, som politikere, ta grep og hjelpe foreldre med å sette grenser, for det er det ikke alle som klarer. Ting er i bevegelse og regjeringen har nå kommet med forslag om aldersgrense på 15 år på sosiale medier, dette heier vi på og håper de finner gode løsninger for gjennomføring. Når vi vet hvor skadelig skjerm er for barn i utvikling, er det på tide at norske myndigheter kommer med tydeligere retningslinjer og anbefalinger, slik som f.eks. franske myndigheter har gjort.
KrF ønsker at norske myndigheter skal gi tydeligere retningslinjer og anbefalinger for bruk av mobiltelefon og sosiale medier:
- Opptil 13 år: Kun tilgang til «dum» telefon
- Fra 14 år: Tilgang til smarttelefon uten sosiale medier
- Fra 15 år: Tilgang til sosiale medier, men ikke de mest vanedannende algoritmestyrte
- Fra 18: Tilgang til de mest vanedannende algoritmestyrte sosiale mediene (Snapchat, Instagram, TikTok)
Det hviler et tungt ansvar på oss som voksne for å ruste barna våre til å håndtere skjerm på en god måte. Derfor ønsker vi å sette tydeligere grenser for barn og unges skjermbruk fordi vi vet hvor mye skjerm påvirker.
4. Retten til sjukepengar med omsorg for sjukt barn må følgje barnet og ikkje foreldra
Fremma av Tysvær KrF
Alle born skal ha ein god start på livet. Også barn som har foreldre i vidaregåande utdanningsløp.
I staden for at foreldre har rett på sjukepengar for å vera heime med sjukt barn – som jo i praksis vil sei at ei ung mor i vidaregåande utdanning fell utanfor – kan retten snuast til at barn har rett til å ha omsorgsperson hjå seg når det er sjukt, også om det skulle innebera at det var annan omsorgsperson enn forelder.
Då kan omsorgspersonen – kanskje ein besteforelder – bli frikjøpt i staden for at ei ung mor droppar ut av vidaregåande utdanning.
Problemstillinga kan være relevant for fleire sårbare familiar. Til dømes der både mor og far er tenåringar i utdanning, eller er ei vaksen åleinemor som prøver å ta utdanning for å kunne forsørgje seg og barnet. Barns sjukdom kan lett føre til at fråværsgrensa blir overskriden og at nokon gjer opp utdanninga si.
KrF har programfesta at vi vil leggje til rette for at alle born og unge får ein best mogleg oppvekst med like moglegheiter til å utvikle seg, fordi det er den beste investeringa vi kan gjere i eit samfunnsperspektiv. Det er viktig at fellesskapet tek ansvar for at alle born vert sett og får like moglegheiter.
Rogaland Kristeleg Folkeparti vil at retten til sjukepengar med omsorg for sjukt barn må følgje barnet og ikkje foreldra
Barn skal har rett til å ha omsorgsperson hjå seg når det er sjukt, også om det inneber at det er annan omsorgsperson enn forelderen, som då kan få rett på sjukepengar for å ivareta barnet.
5. Jærbanen må prioriterast
Fremma av resolusjonskomitéen, basert på forslag frå Sandnes og Hå KrF
Jærbanen er ei svært viktig trafikkåre i Rogaland og frakter dagleg tusener til og fra jobb og skule.
Antalet reisande har auka kraftig dei seinare åra. Frå 2022 til 2023 auka antalet reisande med 17%, og passerte 5 millionar reisande i løpet av 2023. Å forlengje dobbeltsporet er ønska av alle, men kommer ikkje på plass før på 2040-tallet. Bane NOR forventar sjølv at det fram mot 2030 ikkje vil vera plass på toga for alle som vil reisa i rushtida.
I nasjonal transportplan for perioden 2025-36 som blei lagt fram i fjor, står det ikkje noko om Jærbanen sør for Skeiane stasjon.
Ettersom E 39 nordover og sørover nå kjem på plass, må dobbeltspora jernbane over Jæren verta det neste store samferdselsprosjektet for Rogaland. Med mål om nullvekst i biltrafikken på Nord-Jæren og utbygging rundt kollektivaksane kallar Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke Jærbanen for ryggrada i kollektivtrafikken på Jæren.
Punktligheten på Jærbanen er på veg nedover og folk vegrar seg mot å bruka jernbanen i dei travlaste tidene. Bane NOR forventar i si planlegging at godstransport vert flytta frå bane til veg på grunn av dårleg punktlighet på Sørlandsbanen.
Rogaland fylkeskommune bidrog i lag med kommunane langs Jærbanen med 21 millionar kroner til planlegging av dobbeltspor frå Skeiane til Nærbø. Det er brukt omlag 100 millionar til planlegging, men arbeidet er stansa opp då prosjektet ikkje fekk plass i noverande Nasjonal transportplan. Det er ein fare for at ferdige kommunedelplanar vert forelda og det må planleggjast på nytt.
Rogaland KrF meiner at vidare utbygging av Jærbanen med dobbeltspora jernbane frå Skeiane til Nærbø og nødvendig oppgradering av Stavanger stasjon må prioriterast for å få til ønska samfunnsutvikling i Stavanger-regionen.
6. Rogaland vil fortsette arbeidet med Saudatunnellen
Fremmet av resolusjonskomitéen, med bakgrunn i resolusjon 7 og 8 fremmet av Sauda KrF
Saudatunnelen er en tunnel som er planlagt mellom Saudasjøen og Etne. Veien vil gi kort avstand fra Sauda til E134 Haukeliveien og dermed til Haugesund, Vestland og Østlandet.
Med vinterstengt vei mellom Hellandsbygd og Røldal har Sauda bare én vei ut. Blir denne stengt, for eksempel på grunn av steinras, is på Saudafjorden som hindrer båttrafikk, eller dårlig vær for helikopter, blir Sauda isolert. Dette har skjedd flere ganger og er svært kritisk for både næringsliv og innbyggere.
Statnett planlegger å bygge nye kraftlinjer i store deler av fjellheimen på Vestlandet. Fra Sauda planlegges det også svært kraftlinjer som vil gi store fotavtrykk i fjellet. Rogaland KrF mener Statnett må foreta en skikkelig vurdering på å legge sine nye linjer fra Sauda i tunnel. Tilsvarende er allerede gjort med kraftlinjer andre steder.
Rogaland KrF vil fortsatt arbeide for planlegging og realisering av Saudatunnelen. Tunnelen vil redusere kjøretid mellom Sauda og nabokommunene, redusere transportkostnader og klimagassutslipp, bedre veistandarden, og øke beredskapen for Saudasamfunnet. Ved å legge nye kraftlinjer gjennom tunnelen vil vi også spare store naturinngrep.
7. Karmsund bru er en viktig del av E134
Fremmet av Karmøy, Haugesund, Tysvær, Bokn og Vindafjord KrF
Karmsund bru er en viktig del av E134, og er en flaskehals for næringslivet i hele regionen.
Årsdøgntrafikken er i dag omtrent det doble av det den ble bygget for i 1955. Brua har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Brua er eneste mulighet for å krysse Karmsundet for gående og syklende. Fortuauet er 70 cm bredt, rekkverkene er lave og dersom myke trafikanter møtes må en av disse ut i en sterkt trafikkert veibane for å passere hverandre. Kjørehøydebegrensningen på 4 m er en hemsko for tungtrafikken.
Med Karmsund havn på Husøy står vi midt i en av norgeshistoriens største havneutbygginger og er helt avhengige av god regional samferdsel for å få det til.
Å få ny Karmsund bru haster, og Rogaland KrF vil jobbe for å få Karmsund bru inn i neste Nasjonal Transportplan.
8. Bakka-Solheim må prioriterast!
Fremma av Vindafjord KrF
E134 over Haukeli er den klart mest samfunnsnyttige øst-vest forbindelsen over fjellet (nettonytte på 26 milliarder med arm til Bergen). Ca 20 % av trafikken i dag er tungtransport. Arbeidet med ny Røldalstunnel er i gang sammen med flere prosjekt på østsiden. Når Rogfast står ferdig må en regne med en stor økning i trafikken over E134.
Nå må vi sikre at den vestre delen av veien blir trygg og trafikksikker for alle brukere og ikke minst for alle som har veien som arbeidsplass. Norges Lastebileierforbund sier det vil være det beste HMS-tiltaket og beste trafikksikringstiltaket av alle aktuelle prosjekt. I tillegg vil en vei uten farlige avkjøringer gi bedre flyt og med mindre stigninger vil det gi redusert drivstofforbruk.
Vi trenger veier som kan takle trafikkøkningen. Trafikksikker vei utenom tettstedene i Vindafjord og Etne må på plass og vi må derfor sikre at Bakka-Solheim blir prioritert.
Rogaland KrF ber regjering og Storting ta på alvor behovet for en trygg, fremtidsrettet, miljøvennlig og trafikksikker vei og prioritere strekningen Bakka-Solheim – E134 slik at det blir en trygg arbeidsplass og kan møte økt trafikk.
9. Bompengeprisene i Ryfast må ned!
Fremmet av resolusjonskomitéen i samarbeid med Strand KrF
Ryfast-prosjektet ble vedtatt i Stortinget i 2012 og åpnet i 2020. Dette er et fantastisk prosjekt som skulle gi nye muligheter for vekst og sammenknytning av regionen. Disse mulighetene får vi dessverre ikke utnyttet på grunn av de urimelig høye bompengeprisene.
Innbyggerne i Strand og Hjelmeland kommune betaler nå mest bompenger i hele landet. Foruten store innhogg i familieøkonomien gir også bompengenivået en urimelig ekstrakostnad for næringsliv, idrettslag og frivillige organisasjoner som er brukere av tunnelen.
Prisen for å reise fra Strand til Stavanger med fossilbil er nå 201 kr – én vei. Pendlere med autopass-avtale og fossilbil sitter igjen med en regning på 6440 kr i måneden, mens pendlere med elbil betaler 4500 kr måneden. Dette er spesielt krevende for pendlere med lav inntekt, og der kollektivtransport heller ikke er et alternativ.
Ryfast får i dag 52 mill.kr i årlig tilskudd over statsbudsjettet gjennom tilskuddsordningen for reduserte bompenger. Dette er betydelig lavere enn statens utgifter da Tauferjesambandet var i drift (120 mill.kr i 2019).
Rogaland KrF mener staten må bidra med en redningspakke som vesentlig reduserer bompengeprisene i Ryfast, både for pendlere og andre bilister. Det årlige tilskuddet må økes, men vi mener også at staten må komme på banen med et engangstilskudd for å redusere bompengegjelden.