Vedtatte resolusjoner på fylkesårsmøte

1. Familiepakken for sterkere familier
2. Regjeringa må løyva midlar til Rogaland slik at viktige samferdselstiltak kan vidareførast
3. Nå er det Rogaland sin tid for opptur i NTP
4. Slutt for utenforskap for unge ledige. 100% lønnstøtte
5. Vi trenger nye tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet i vår egen region
6. Me må ha eit landbruk som får produsere mat
7. Styrk kommunen sine føresetnader for mottak av flyktningar
8. Barn utsett for vald og overgrep må ikkje bæra børa sjølv

Resolusjonene kan leses i sin helhet her:

1. Familiepakken for sterkere familier

KrF mener at familien er samfunnets viktigste byggestein. Derfor er det nødvendig med en helhetlig tilnærming til familiepolitikken som ikke bare adresserer de økonomiske og praktiske utfordringene dagens familier møter, men også verdsetter betydningen av familietid og fleksibilitet. Vi tror disse tiltakene vil bidra til et mer familievennlig samfunn for alle.

Norge står overfor en utfordring med fallende fødselstall og en forventet økning i antall pensjonister per yrkesaktiv i fremtiden. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister i dag på 2,1, men dette forventes å synke til 1,5 innen 2060. Dette underbygger behovet for å ta grep for å sikre en bærekraftig befolkningsvekst, samtidig som vi må ivareta familiens behov.

KrF foreslår en engangsstønad på 50 000 kroner til familier som får et tredje barn. Dette tiltaket er ment som en motivasjon for tobarnsforeldre til å utvide familien. KrF ser på denne økonomiske støtten som en viktig, om enn beskjeden, insentiv for familier som overveier sin familieplanlegging, og mener det kan bidra til å øke fødselstallene i Norge.

KrF vil fortsette å styrke familienes økonomi gjennom å øke barnetrygden og arbeide for en utvidet og stabil kontantstøtteordning.

Vi vil også innføre en ekstra ferieuke for familier som har barn mellom 6-13 år. Mange foreldre og barn i dag opplever at de får for lite tid sammen. Mange barn i barneskolealder må ha flere uker med fridager hjemme alene uten at foreldrene har fri. SFO har stengt fire uker i året og det er ikke alle foreldre som har mulighet for å ta ut ferie i fellesferien, dermed må foreldre ta ut store deler av ferien på forskjellige tidspunkt. Vi tror at det er bra for en familie og ha ferietid sammen.

Ikke minst trengs det et bedre veiledningstilbud til barn/unge og deres foreldre ved samlivsbrudd. Mange barn strever med vanskelige tanker og vonde følelser når foreldrene skiller lag. Familievernet bør derfor rutinemessig snakke med alle barn ved samlivsbrudd/skilsmisse. Barn vil slik få et eget støttetilbud i en tid der foreldrene kanskje selv er overveldet og satt ut av funksjon. Det enkelte barns behov skal være avgjørende for hvordan og hvor lenge hjelpen gis.

I tillegg bør Familievernet utvide tilbudet om foreldreveiledning. Noe veiledning bør vurderes å være obligatorisk. Slik vil foreldre kunne settes bedre i stand til å snakke med barna om det som skjer på en god måte. Barn som opplever skilsmisse trenger gode og lyttende omsorgspersoner over tid. Å satse på foreldreveiledning vil derfor være en bærekraftig investering.

KrF vil:

• Utbetale en engangsstønad på 50 000 kroner for familier som får et tredje barn.
• Øke barnetrygden og styrke kontantstøtten
• Innføre en sjette ferieuke for dem med barn fra 1.-7. klasse
• Styrke Familievernet slik at de rutinemessig kan tilby samtaler med alle barn/unge og deres foreldre om hvordan det enkelte barn/ungdom kan få det best mulig i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd.

2. Regjeringa må løyva midlar til Rogaland slik at viktige samferdselstiltak kan vidareførast

Trygge vegar, gode ferjesamband og eit tilgjengeleg kollektivtilbod er viktig både for dei største byane og minste tettstadane i Rogaland. For KrF er det viktig at det skal vera attraktivt å bu i alle delane av fylket vårt. Det krev satsing og prioritering.

Etter ferjeopprøret langs heile kysten i 2021, vart det lagt til rette for gratis ferje til øyar og andre samfunn utan vegsamband til fastlandet og alle ferjesamband med under 100 000 passasjerar årleg, frå nasjonalt hold. I Rogaland blei strekninga Utsira-Haugesund gratis frå 1. juli 2022, Ryfylkeferja og Finnøysambandet blei gratis frå 28. september 2022, mens Vassøysambandet og Kvitsøysambandet blei gratis frå 16. august 2023. Lysefjordsambandet oppfyll også kriteria for gratis ferje, men har framleis betaling. Kostnaden ved innføring av gratis ferje i Rogaland var rundt 2,5 millionar kroner meir enn det ein hadde fått midlar til frå staten.

Tiltaket med gratis ferje har hatt store positive ringverknader. Særleg har det betydd mykje for næringslivet som med små marginar kjempar for å oppretthalda arbeidsplassar i distrikta. I tillegg har det vore verdifullt for arbeidspendlarar som er avhengige av bil og ferje, og ikkje minst eit positivt handslag for ein utfordrande familieøkonomi i tider med stor kostnadsvekst.
I samband med at ein frå 2024 har fått fire fleire fylker har regjeringa lagt om inntektssystemet for fylkeskommunar. Resultatet av dette er at Rogaland tapar over 60 millionar kronar årleg. Særleg slår vekting av bu- og arbeidsstad og gjennomsnittleg reiseavstand, dårleg ut for vårt fylke. Konsekvensen av dette var at fylkesdirektøren la fram forslag om kutt på heile 45 millionar kroner i hurtigbåt og buss frå 2024. Dette kjem på toppen av at det i 2023 allereie var kutta for 10 millionar kroner i bussruter rundt om i fylket. Resultatet av eit så stort kutt ville vore ei forverring av busstilbod i heile fylket og ein sterk svekking av hurtigbåttilbodet.

KrF meiner hurtigbåttilbodet i Rogaland i særleg grad bidreg til å binda fylket saman og legg til rette for eit trygt og effektivt framkomstmiddel. Eit kutt på nærare 19 millionar kronar i hurtigbåtar åleine i 2024 ville derfor vore dramatisk. For å bidra til finansiering av dette vart det vedtatt at ein skulle gå tilbake til betaling på alle ferjesamband, men med ein reduksjon på mellom 40 til 50 % i forhold til det prisen var før nedtrappinga starta. Dette vedtaket har ført til sterke reaksjonar, og representantar frå regjeringa har sagt dei vil vurdera å endra finansieringsforma.

KrF meiner at gratis ferje er eit godt distriktspolitisk tiltak som burde vore oppretthaldt. Samtidig er det også viktig at båten og bussen faktisk går, og at fylkeskommunen har midlar til å oppretthalda og vidareutvikla tilbodet i heile fylket.

Frå 1. januar 2025 har regjeringa planlagt innføring av krav om nullutslepp på hurtigbåt. For ferjer og bussar var regjeringa sin intensjon å innføra kravet allereie frå 2024. Denne teknologien er vesentleg dyrare å kjøpa inn og kan gi nokre utfordringar for drifta. I tillegg må det investerast betydeleg i ladeinfrastruktur. Rogaland KrF fryktar at utan fullfinansiering frå staten ved innføring av desse krava, så vil det på ny råka ein allereie pressa finansiering av samferdsel og kollektiv i Rogaland.

Rogaland KrF meiner me må betre kollektivtilbodet i heile fylket, ikkje kutta. Regjeringa må auka løyvingane til satsing på bussar, båtar og tog som bidreg til det grøne skiftet og til å binda fylke vårt betre saman. Nok kutt nå!

Rogaland KrF meiner:

• at gratis ferje for både passasjerar og køyretøy, er eit avgjerande positivt distriktspolitisk grep som burde vore vidareført i tråd med KrF sine eigne intensjonar, og i tråd med intensjonen til Stortinget og regjering
• regjeringa må sørga for at hovudintensjonen med innføring av gratis ferje blir fulgt opp gjennom ein tydelig finansieringsform og fullfinansiering av ordninga.
• regjeringa sitt kutt på over 60 millionar kroner årleg til Rogaland går ut over distriktet, det grøne skiftet, fører til kutt innan kollektivsatsinga i fylket, og må reverserast.
• at dersom regjeringa kuttar Rogaland ytterlegare fordi ein har innført betaling på ferjer, så må vedtaket gjerast om slik at ein får behalda midla.
• regjeringa må fullfinansiera nye statlege krav om nullutsleppsteknologi for hurtigbåt, ferje og buss.
• regjeringa må endra inntektssystemet si vekting av bu- og arbeidsstad og gjennomsnittleg reiseavstand, slik at ein kan satse meir på kollektiv, også i Rogaland, og ikkje mindre.
• at flaskehalsane på Jærbanen må utbetrast

3. Nå er det Rogaland sin tid for opptur i NTP

Veistrekket mellom Kristiansand og Stavanger må fremskyndes og prioriteres, den dårlige tilstanden på E39 mellom Lyngdal og Sandnes, sammen med E134 over Haukeli som er den klart mest samfunnsnyttige øst-vest forbindelsen over fjellet (nettonytte på 26 milliardar med arm til Bergen) gir næringslivet store ekstrautgifter og holder som det er i dag vår region i et kveletak. Ca 20 % av trafikken i dag er tungtransport og en vinter- og trafikksikker vei vil være med og gi næringslivet på Vestlandet bedre konkurransevilkår. Det er allerede flere prosjekt i gang som ny Røldalstunnel og flere prosjekter østover og sørover.

Må få en prioritert plass i NTP. Det er en viktig prioritering for trafikksikkerheten og for næringslivet i hele regionen.

Næringslivet har allerede store utfordringer med høye strømpriser og regjeringens arbeidsgiverutgift. I tillegg til økte utgifter, øker utslippene og usikkerheten i trafikken.

Når trafikken bare vil øke fremover når Rogfast står ferdig i 2033, må vi ha veier som kan takle trafikkøkningen. Trafikksikker vei utenom tettstedene i Vindafjord og Etne må på plass og vi må derfor sikre at Bakka-Solheim kommer med i NTP som skal vedtas denne våren. En europaveg som E134 må ha gul midtstripe hele veien.

Nå må vi sikre at den vestre delen av veien blir trygg og trafikksikker for alle brukere og ikke minst for alle som har veien som arbeidsplass. Norges Lastebileierforbund sier det vil være det beste HMS-tiltaket og beste trafikksikringstiltaket av alle aktuelle prosjekt.

I tillegg vil en vei uten farlige avkjøringer gi bedre flyt og med mindre stigninger vil det gi redusert drivstofforbruk.

KrF vil:

• At E39 prioriteres i NTP for 2025-2036
• Innlemme strekningen Bakka-Solheim – E134 i NTP for 2025-2036 og sikre start i første periode.

4. Slutt for utenforskap for unge ledige. 100% lønnstøtte

I møte med utfordringene det norske arbeidsmarkedet står overfor, er det bekymringsfullt at stadig flere unge befinner seg utenfor arbeidslivet. Det er en utvikling som må reverseres. Vi erkjenner at mange unge møter barrierer på veien inn i arbeidsmarkedet, noe som krever nye løsninger for å integrere dem i arbeidslivet.

Kristelig Folkeparti ønsker å arbeide for at NAV tilbyr 100 % lønnskompensasjon til bedrifter som ansetter unge ledige, som likevel allerede mottar trygd. Tilskuddet gis for en periode på tre måneder om gangen og kan fornyes etter behov. NAV og arbeidsgiver holder en jevnlig dialog i tilskuddsperioden. Dette tiltaket er ment for å tilby disse ungdommene verdifull arbeidserfaring og en vei inn i arbeidslivet, samtidig som det bidrar til å redusere deres avhengighet av trygd. Ikke minst kan det øke selvfølelsen og følelsen av tilhørighet i samfunnet og slik motvirke utenforskap.

Vårt mål er å åpne dørene til arbeidslivet for unge ledige ved å tilby bedrifter en lavere terskel for å, i første omgang midlertidig, ansette ungdom som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. KrFs forslag imøtekommer samfunnets behov for å få flere i arbeid. Fremfor alt mener vi at enhver fortjener en mulighet til å gjøre en innsats for samfunnet. Og for seg selv!

KrF vil:

• Tilby 100 % lønnskompensasjon til bedrifter som ansetter unge ledige

5. Vi trenger nye tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet i vår egen region

Drap, mer vold og flere kriminelle bakmenn er realitetene i dag. I alle politidistrikt øker nå ungdomskriminaliteten. Den siste tiden har Stavanger Aftenbladet beskrevet hvordan denne type kriminalitet også har økt i vår egen region. I 2023 ble 21.800 straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år i Norge. Det er en økning på 28 prosent sammenlignet med 2022. Barn under 15 år står for 36 prosent av forholdene

KrF har det beste utgangspunktet for å få bukt med ungdomskriminalitet. Vi forstår at vi både må ta grep tidlig med å investere i sterkere familier og trygge lokalsamfunn, samtidig som vi gir politiet økt ressurser og verktøy til å få snudd den negative utviklingen.

Et av de viktigste grepene vi kan gjøre for å hindre at unge mennesker faller utenfor er å inkludere i trygge felleskap. I dag vet vi at veldig mange barn ikke har råd til å delta på fritidsaktivitet og faller ut av felleskapet. Å delta på en fritidsaktivitet uavhengig av foreldrenes økonomi er avgjørende for å hindre at unge havner inn i kriminelle miljøer.

Narkotika er den viktigste inntektskilden for kriminelle nettverk. Vi vet at unge verves til salg av rusmidler, som gir økt fokus på penger og gjør det attraktivt for enda flere. Derfor må KrF fortsatt si nei til en avkriminalisering og en legalisering av narkotika. I lys av debatten som har vært i Norge har riksadvokaten kommet med noen kraftige innstramminger i politiets virkemiddelbruk. I dag er det uklart om politiet har lov til å ransake både mobil og hjem ved illegal bruk av narkotika. Dette har vært viktige metoder for politiet for å avdekke kriminelle bakmenn tidligere.

Trenden nå er mer alvorlig enn noen gang, og politiet mister muligheten til å komme inn på lavere nivåer for å avsløre bakmenn. Dette gir en ond spiral og handlingslammelse – til de kriminelles gunst. I avkriminaliseringsdebatten blir politiet problemet, ikke de kriminelle bakmennene. Det trengs et skifte nå. Debatten i dag bør heller handle om hvordan vi kan styrke politiet både med flere ressurser, men også lovhjemler slik at de har flere verktøy for å avdekke salg av narkotika.

Politiet bør også i større grad ha hjemmel til bruk av omvendt bevisbyrde i møte med kriminelle bakmenn. Personer må bevise hvordan de har fått tak i verdisaker og formue – uten at de har særlig inntekt. Det vil være viktig for å i større grad kunne inndra eiendeler og ulovlig narkotikasalg. I tillegg bør det utredes en minstestraff for kriminelle bakmenn, etter modell fra Sverige som har allerede har innført dette.

KrF vil:

• Innføre fritidskort i hele landet
• Arbeide for et styrket samarbeid mellom skole, helsevesenet og frivillige organisasjoner for å identifisere tidlige tegn på rusproblemer og voldsatferd hos barn og ungdom
• Tidlig innsats og fokus på å trygge barn og familier i oppveksten ved styrking av helsepersonell/helsestasjoner, barnehage og skole
• Øke midlene til forskning på sammenhengen mellom ungdomsvold og rus, samt effektiviteten av forebyggende tiltak. Dette vil danne grunnlaget for evidensbaserte strategier i bekjempelsen av disse problemene.
• Gi politiet flere verktøy for å avdekke bruk og narko-salg. Det bør inkludere hjemmel til å ransake mobiltelefoner mer enn i dag. Pluss adgang til bruk av spytt-test, som avdekker misbruk.
• Øke adgangen for bruk av omvendt bevisbyrde
• Utrede en minstestraff for kriminelle bakmenn etter modell fra Sverige.
• Forebygge gjennom flere ressurser i skolen, og med oppsøkende arbeid ettermiddag og kveld. Bygge tillitsfulle arenaer. Forutsigbare rammer og langsiktighet må ligge til grunn.

6. Me må ha eit landbruk som får produsere mat

Norsk landbruk er under press frå mange ulike kantar. Økonomien er under press av aukande kostnader og renter. Næringa er i tillegg blitt svært kapitalkrevjande, noko som aukar risikoen for å tapa både arbeid og bustad.

Det er òg eit aukande press frå myndigheter og samfunn til korleis ein driv med jord og dyr. Mange av desse krava er i seg sjølv positive, for eksempel auka dyrevelferdskrav som skal gje betre tilhøve for dyra. Men mange av er dyre å innfri.

Klima og miljø er eit anna felt med aukande krav. Gjødselregelverket skal reviderast og i desse dagar reknar ein med at forslaget til nytt regelverk skal kome. Både Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har lagt fram sine anbefalingar for tillatt spreiemengde av fosfor pr. dekar. Desse anbefalingane vil gje ein stor auke i behovet for spreieareal pr. dyr. Dette vil få store konsekvensar for norsk landbruk og især i Rogaland. Ein rapport utarbeida av Harald Volden frå NMBU konkluderer med at det
ikkje er fagleg grunnlag for å auke kravet til spreieareal i så stort omfang og berekningar frå Jæren Rekneskapslag viser at ein så stor auke i kravet til spreieareal som foreslått vil gje ein nedgang i driftsresultatet på frå 0 – 55% for ulike typar bruk i Rogaland.

Rogaland KrF krev derfor at:

• Nye krav til landbruksnæringa skal finansierast slik at ikkje økonomien til bonden vert svekka
• Eit nytt gjødselregelverk skal vera basert på oppdatert fagleg kunnskap.
• Nye regelverk og krav må innrettast slik at det ikkje reduserer matproduksjonen.
• Eit levande landbruk vert oppretthalde i heile landet

7. Styrk kommunen sine føresetnader for mottak av flyktningar

Rogaland KrF ber Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å gå gjennom instruks for økonomi- og verksemdstyring ved Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi), med tanke på å gjere økonomien for mottak av flyktningar i kommunane meir forutseieleg.

Kommunane treng styrka og forutseielege rammer for å kunne imøtekomme IMDI sine anmodningar om å ta i mot fordrevne/ og flyktningar. Krigssituasjonen i verda utfordrar oss på mange plan, med behov for både millitær-, sivil- og humanitær innsats. Kommunane vil gjerne ta sin del av ansvaret, men treng styrke og forutseielege rammer.

KrF vil:

• Ha fleksibilitet og meir langsiktig fokus i leigemarknaden på bustad
• Styrka rammer for Opplæringssentra med omsyn til lokalar og personell
• Styrka rammer for NAV med øyremerka midlar til busetting og flyktningarbeid
• Styrka rammer for kommunen sine oppvekst- og helsetilbod slik at det kan tilpasse aktuell arbeidsmengde, og med eit ekstra fokus på psykisk helse
• Styrka rammer for samhandling med frivillige organisasjonar, og auke fokus på lokalt kulturarbeid i integreringsprosessen saman med disse

8. Barn utsett for vald og overgrep må ikkje bæra børa sjølv

Barna sin havarikommisjon, den andre i rekka frå Stine Sofies Stiftelse (02/2024), viser store manglar i rettstryggleiken til barn som er utsett for ulike typar vold og overgrep. Omsynet til barna blir ikkje tillagt nok vekt. Grunnlova (§ 104) slår fast at barna sitt beste skal være eit grunnleggjande omsyn ved handlingar og avgjerder som vedrører barn.

Aktualiteten i problemstillinga kan vi sjå i aukande tal av avisoverskrifter med vold og drap i nære relasjonar. Det er likevel ein kjennsgjerning at dei fleste aldri når avisoverskriftene, det skjer i ei form for stilla. Rapporten syner svært komplekse problemstillingar knytt til vald i nære relasjonar.

Vald og overgrep i nære relasjonar er alvorlig kriminalitet. Denne form for kriminalitet fører til omfattande skader og belastingar på barn over tid, fordi de krenkjer barna si sjølvkjensle, eigenverdi og integritet. Det kan føre til alvorlege og samansette negative konsekvensar i eit liv, og i eit generasjonsperspektiv.

Barna sin havarikommisjon føreslår fleire tiltak som KrF meiner må vurderast for iverksetting slik at barna sin rettstryggleik blir ivaretatt, mellom anna plikt for helsepersonell til informasjon om- og melding til «støtte- og beskyttelsesteam» ved graviditet og vold, obligatorisk dødsstedsundersøking, tverrfaglige team, felles forskrift for helse, politi og barnevern og utvida oppdrag for Barnehuset.

Kristeleg Folkeparti vil at alle born skal ha ein trygg oppvekst og meiner at vald i nære relasjonar er kriminalitet som trugar menneska sine liv, helse og fridom og at samfunnet må gjere det ein kan for å førebyggje vald, ytterlegare skade, ivareta og følgje opp barn og vaksne som er råka av slik kriminalitet.

Kristeleg Folkeparti vil:

• At barna sin tryggleik og sikkerheit skal alltid prioriterast, og at barna sitt beste alltid må leggjast til grunn.
• Arbeide for auka kunnskap om forebygging, avdekke, avverge, og hjelp til barn og vaksne som lever med overgrep- og voldsrisiko i kvardagen
• Styrkje hjelpe- og behandlingstilbodet for born og unge som lever med overgrep- og voldsrisiko i nære relasjonar.

https://www.stinesofiesstiftelse.no/assets/files/Barnas-Havarikommisjon-innhold-2024.pdf