Barnehagen for en ny tid – for hvem?
Foreldrenes valgfrihet er nå truet. Nå skal kommunene ta over makten og bestemme hvilken barnehage deres barn skal gå i.
«Barnehagen for en ny tid» er en fersk strategi Kunnskapsdepartementet la fram i januar. Denne sier at blant annet at kommunene skal ha «…styringsrett når det gjelder godkjennelse av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet».
I praksis betyr dette at kommunene kan overstyre foreldrenes valg og flytte barn for å holde liv i barnehageplasser uten søkere mot foreldrenes valg og vilje. Indirekte vil dette si at kommunene kan bestemme hvilke barnehager som kan og skal bestå. Foreldrene mister med dette den reelle valgfriheten og barnehagetilbudets mangfold står i fare.
Mer en to av tre barnehager med registrert profil, for eksempel gårdsbarnehage, friluftsbarnehage og livssynsbarnehage er drevet av ideelle og private organisasjoner. Dette er barnehagetilbud som er opprettet basert på foreldrenes ønsker og behov. Disse tilbudene kan med den nye strategiplanen havne bakerst i køen og står i fare for å forsvinne.
Møre og Romsdal KrFs fylkesårsmøte er bekymret og kritiske til det som er i ferd med å skje. Det er foreldre, og ikke kommunen som skal bestemme hvilken barnehage barna skal gå i. Vi må ha tillit til og respekt for hva foreldrene velger for sine barn.
Mindre rus, mindre ulykker – fokus på rus- og alkoholpolitikk
Fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal KrF 17.-18. mars viser til alvoret i situasjonen med rus knyttet til trafikksikkerheten, både generelt og i Møre og Romsdal spesielt.
KrF mener vi som samfunn har et stort ansvar for å gi hjelp og behandling til de som er blitt avhengige av rusmidler. Vi må aldri gi opp troen på at mennesker kan komme ut av avhengigheten og bli rusfrie. Derfor må vi ha gode og relevante behandlingstilbud som passer for den enkelte. Både ideelle, private tilbud og offentlige.
Det må også finnes nok kapasitet til at den rusavhengige kan få hjelp når vedkommende selv er motivert for det. Viktigst av alt er forebygging, hindre bruk og misbruk av rusmidler. Spesielt blant barn og unge.
Vårt fylke skal ikke være blant verstingene når det kommer til ruskjøring. Det er uakseptabelt.
Skadetallene for fylket er skremmende høye viser en pressemelding fra Møre og Romsdal fylkeskommune med erfaring fra 2022 statistikken.
– Det oppleves som skremmende når 542 bilførere i fylket i fjor ble tatt for å kjøre i ruspåvirket tilstand. Dette er 107 flere enn året før. Med dette markerer Møre og Romsdal seg sammen med Finnmark på topp blant ruskjøring i landet, korrigert ut fra tallet på innbyggere. Tallene for de som blir tatt for kjøring i alkoholrus er relativt stabilt, mens tablett-rus og andre stoff viser ei markant økning.» KrF mener ovenstående realiteter gir grunn til store bekymringer.
KrF setter tydelig fokus på at Rusomsorgens hovedmål må fortsatt være å redde liv og sikre verdighet gjennom å forebygge rusproblemer og å hjelpe rusavhengige til et liv i rusfrihet med gode skadereduserende tiltak, hjelp, behandling og oppfølging. Samtidig må ikke en reform av ruspolitikken være til hinder for arbeid som kan forbygge og avdekke bruk av narkotika.
KrF fokuserer bla. på:
• Fortsette styrkingen av rusomsorgen, med vekt på rehabilitering og ettervern.
• Styrke politiets og helse- og sosialtjenestenes mulighet til å forbygge og avdekke bruk av narkotika, og gripe inn tidlig. Bruk og besittelse av narkotika skal ikke avkriminaliseres. Det skal settes av midler til å prioritere bekjempelse av bakmenn for narkotikahandel.
Nytt fergeopprør igangsatt
Møre og Romsdal KrFs fylkesårsmøte mener at fylkene må få overføring til fergedrift som styrker, og ikke bygger ned kystfylkene.
Landets fylkeskommuner har i oppgave å tilby likeverdige og gode tjenester til alle innbyggere. Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for fergedrift, og inntektene for å drifte disse er overføring fra staten og billettinntekter. Vi har de siste årene tatt store økonomiske løft for å tilpasse fergedriften til nullutslipp for å nå klimamålene.
Vårt fylke har i 10 år fått for lite midler til ferjedrift, men politikerne har prioritert 1/4 flere avganger på fergestrekningene enn overføringene tilsier. Vi bruker i dag 200 mill mer enn det vi får fra staten til fergedrift, som tas fra videregående skoler, vegvedlikehold, kultur, tannhelse mm. Hensyn til pendlere, næringsliv og total drift av fylket vårt som har fjorder og ferger som en del av livsnerven er avgjørende. Slik gjør de også i andre kystfylker. Vi husker fergeopprøret i 2020, som førte til lavere takster og gratis ferger på de minste fergestrekningene. Sp og Ap lovet gratis og billigere ferger, som ble innført, men uten at pengene fulgte med. Dagens regjering har med dette mistet troverdighet og tillit når vi ser hvor hardt kystfylkene blir rammet.
For å gjøre det verre, så ble inntektssystemet for fylkeskommunene sist revidert i 2020, med mål om å tilpasse systemet til regionreformen. Nå som fylkeskommuner blir delt opp igjen, må kriteriene endres.
Et ekspertutvalg ble satt ned i 2022 av Kommunal- og Distriktsdepartementet (KD) for å komme med en ny vurdering. I forslaget til ekspertutvalget er det foreslått at Møre og Romsdal fylkeskommune får 187,9 mill kr. Dette er MINDRE enn dagens overføring og dette vil særlig gå utover samferdsel. Vi opplever alt annet enn utjevning av ufrivillige kostnader, likeverdige og gode tjenester for våre innbyggere, som grunntanken skulle være. Nesten alle fergestrekningene i fylket vårt vil få kutt i fergeavganger. Ekspertutvalget ønsker med sitt forslag favorisering av tettbygde strøk og store byer. Denne nye regnemåten er svært alvorlig for vårt fylke, som med dette får en enda tyngre bør å bære.
Møre og Romsdal er et stort fergefylke der mange er avhengig av ferger. Folk lever og arbeider i hele fylket, på ytterste øyer, innerste fjorder, og høyt til fjells. Møre og Romsdal KrF mener dette har en verdi, som er grunnlaget for å kunne leve å bo i dette fylket. Når fergene kuttes, stenges vegen i store deler av døgnet, som gir sterke begrensninger på næringslivets utvikling og folk sin vilje til å bosette seg utenfor byene og sentrum. Fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal KrF er svært kritisk til ekspertutvalgets forslag som bygger opp om sentralisering i landet vårt.