Skammelig at regjeringen sier at Norge har fått for mye inntekter til å gi 1% av BNP i bistand – sett det i fond
Statens inntekter har økt enormt det siste året, særlig som følge av krigen i Ukraina og økt behov for gass i Europa. Regjeringen begrunnet et kutt i 1% målet i bistand med at det blir for mye penger til at dette kan organiseres og benyttes fornuftig.
KrF Kvinner mener at Norge må sette av summen som mangler for å oppnå 1% inn i et fond, som kan brukes til relevante tiltak i u-land de kommende årene. Kvinner og jenter rammes mest av kriser og katastrofer og 40 % av disse midlene bør derfor øremerkes tiltak til utdanning og jobb for kvinner, jf FN’s bærekraftsmål.
Som Gro Harlem Brundtlands uttalte i 1996 «En rik nasjon som ikke kan bruke en krone av hver 100-lapp den tjener til å dele med mennesker som mangler mat, medisiner og tak over hodet, er fattig på mer enn penger.»
Norge trenger kvinnelige grønne gründere i sirkulærøkonomien
KrF Kvinner vil legge til rette for en kultur for entreprenørskap og nyskaping som gir lønnsomme, grønne arbeidsplasser over hele landet.
Norge trenger flere gründere. Noen som tør å ta sats og prøve noe nytt. Kvinner som har en knakende god ide, og som i tillegg har drivkraften og pågangsmotet til å sette ideen ut i livet. Kapitalen går likevel i stor grad til menn, kvinnelige grundere har mottatt mindre enn 5% de siste 5 årene. Forskning viser at like mange kvinner som menn ønsker å starte opp egen bedrift, men mangelen på gode rollemodeller og nettverk er i tillegg til kapital årsaker til at ikke flere etablerer seg som gründere og skaper arbeidsplasser.
Grønne arbeidsplasser og sirkulærøkonomien stiller nye krav til hvordan jobber skal skapes og hvor disse kan komme. Kvinner er sterkere representert i virksomheter som er organisasjonsbasert, de oftere sosiale gründere og har et bredere innslag av flere typer kapital som human- real- og bærekraftskapital. Dette er godt egnet for virksomhet innen det grønne skiftet og sirkulærøkonomien. Her bør det satses bevisst på kvinner og kvinner må se sine muligheter.
Spiseforstyrrelser – bedre hjelp til hele familien
KrF Kvinner ser med bekymring på økningen av personer med spiseforstyrrelser, særlig blant unge. Dersom en er under 16 år og sliter med spiseforstyrrelser er den eneste behandlingen i BUP-systemet i dag familiebasert behandling (FBT), som ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for den enkelte. En spiseforstyrrelse opptrer svært ulikt fra person til person, samtidig som hver familie trenger tilpassede tilbud i sin situasjon. De som utviklet FBT-modellen, Daniel Le Grange og James Lock, sier at behandlingen må være mer fleksibel og skreddersydd den enkelte.
KrF Kvinner mener det er på tide å høyne kvaliteten både i behandlingstilbudet og kompetansen i førstelinjetjenesten, samt øke ressursbruken inn mot personer med spiseforstyrrelse og familien, også med bruk av erfaringskonsulenter. Det er også viktig med mer opplæring og veiledning til foreldrene, gjerne med innspill fra pårørende, samt støtte i oppfølgingsfasen etter behandling.
Prisjustering av Nav støtte må ikke ødelegge for bostøtten
KrF Kvinners landsmøte mener at det er på høy tid at regler for bostøtte justeres slik at inntekt, innslag for ytelsen og faktisk økonomisk belastning harmonerer med hverandre.
Dagens bostøtte har innretninger som innebærer at enkelte trygdemottagere i Nav-systemet har fått økt trygd, men likevel mindre å leve av. Trygdeytelsene ble 1. mai oppjustert med 4,77% i takt med forventet lønnsvekst. Mens innslagspunktet for å få bostøtte justeres etter siste års prisvekst, og ble oppjustert med 2,7% 1. juni.
Konsekvensene er at 1000 husstander har mistet mulighet til å få innvilget bostøtte og ekstra strømstøtte denne høsten fordi de mottar for mye i uføretrygd, AAP eller andre ytelser. Et eksempel er en arbeidsledig tobarnsmor fra Troms som får 109 kr over innslagspunktet i månedlig NAV-ytelse og derved mister retten til flere tusen kroner i måneden. Når den aktuelle prisveksten samtidig er 6-7 % forstår vi at denne familien går inn i en svært økonomisk krevende vinter.
Tidlig innsats og å redusere fattigdom for barnefamilier er tiltak vi vet virker mot utenforskap. Bostøtte er viktig slik at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier sikres tilfredsstillende boforhold.