- KrF vil ha vern av naturen
- Selvforsyningsgraden av norske landbruksvarer må opp!
- KrF mener at private husholdninger bør dyrke mer til eget
- Flomberedskap og Matproduksjon
- KrF Kvinner vil ha reform i familievernet
- KrF vil fjerne blindveier i videregående skole
- Trygg bruk av skjerm i skolen
- Mobilfri skole
- Formålstjenlig og etterrettelig bistand
- Seterbruk inn i framtida.
1 KrF vil ha vern av naturen
KrF må stå i fremste rekke for å løfte ansvaret for jordvern og skogvern. Nedbygging i den skala som blir gjort pr i dag, en fotballbane i timen hele døgnet de siste fem årene, påvirker økosystemet i den grad at viktige arter dør ut. Økosystemet endres, og mangfoldet forsvinner. Vi har et ansvar for å stoppe nedbygging av natur, også skog, urskog og myr, for å ta vare på økosystemet slik at det er bærekraftig for fremtidens generasjoner. Løsninger med fortetting av hus, næring og infrastruktur må velges slik at vi tar vårt forvalteransvar på alvor.
2 Selvforsyningsgraden av norske landbruksvarer må opp!
KrF har i sitt stortingsprogram for inneværende periode programfestet minst 50% selvforsyning av jordbruksprodukter, korrigert for fòrimport. Dette tallet har de siste årene gått nedover, og det er i dag ca 40%.
Innlandet KrF vil jobbe for å øke selvforsyningsgraden og matvareberedskapen gjennom å legge til rette for økt norsk produksjon av varer som korn, frukt og grønnsaker. Vi må avvise EU sitt krav om økte tollfrie kvoter av landbruksprodukter.
Beredskap av matvarer vil være svært viktig framover. Vi lever i en svært urolig verden der det pågår krig i land som er store eksportører av matvarer. Selv om vi som nasjon har penger til å kjøpe varer, er det på ingen måte sikkert at tilbudet av varer vil være like tilgjengelig framover slik det er i dag. Derfor er matsikkerhet og økt selvforsyningsgrad viktig for Innlandet KrF.
3 KrF mener at private husholdninger bør dyrke mer til eget bruk
I Norge er det vanlig å bo i enebolig eller rekkehus. Mange har mye plen på sin eiendom som kan brukes til dyrking av bær, frukt og grønnsaker. Dette vil være viktig for selvforsyning og for å ta vare på naturen. Vi trenger et økt fokus på dyrking på egen eiendom.
4 Flomberedskap og Matproduksjon
Innlandet Krf ser med bekymring på situasjonen i vedlikehold av dyrka mark langs vassdragene våre. Over tid er bunnen av elvene tilmudret og fylt med grus og stein. Grunnvannet i tilstøtende arealer dyrka mark stiger, og flomvoller blir utsatt for ekstra påkjenninger fra elva.
Etter ekstremværet Hans i 2023 brast flomvoller blant annet i Nordre Land og elva flommet inn over dyrka mark. Avlingene ble ødelagt av jord, slam og andre forurensninger.
Innlandet KrF vil be offentlige myndigheter med NVE i spissen få i gang/ gi tillatelse til utgraving av oppfylte masser fra elvebunnen der dette har effekt på tilstøtende arealer.
Dersom ikke noe blir gjort, vil det bli umulig å dyrke korn og grasvekster. Flere tusen dekar kan bli liggende brakk. Dette vil også påvirke Norge sin beredskap og selvforsyningsgrad.
5 KrF Kvinner vil ha reform i familievernet
I 2019 utgjorde saker etter barneloven 19% av innkomne tvistesaker for tingretten, saker som skyldes konflikter mellom foreldre etter samværsbrudd. For å unngå at familiekonflikter eskalerer til dette nivået, lanserer KrF Kvinner nå ideen om at man gir meglerne ved familievernkontorene en viss myndighetsutøvelse over mindre anliggender, slik som ferier og praktiske beslutninger. Dette vil både kunne avlaste domstolene og bidra til et lavere konfliktnivå mellom foreldrene i venteperioden.
Meglere bør gis en begrenset domsmyndighet, som for eksempel foreløpige ordninger om samvær inntil rettsavgjørelse. Disse må inneha kunnskap og kompetanse i sivilrettslige prosesser, så som prinsippet om kontradiksjon.
Man kan også vurdere å bygge ut meklingsfunksjonen i tingretten og involvere eksterne meklere mer.
Unngå samværssabotasje
Dersom en part søker om økt bidrag på grunn av manglende samvær, foreslår vi at foreldrene må inn til ny mekling på Familievernkontoret. Mekleren må avdekke hva som er årsaken til det manglende samvær, slik at man unngår at samvær saboteres av økonomiske årsaker. I praksis vil mange fedres posisjon styrkes gjennom dette forslaget.
En reorganisert familie
Mange barn vokser opp i familier hvor foreldrene ikke bor sammen etter samlivsbrudd. En familie opphører ikke å eksistere når dette skjer, den blir reorganisert. Det er svært viktig å opprettholde gode relasjoner i ulike familier.
6 KrF vil fjerne blindveier i videregående skole
Videregående skoler har mange grunnkursretninger som ikke kan fullføres i samme fylke. Blomsterdekoratører i Innlandet fylke henvises til Oslo. Her stiller elever fra nabofylker bak i køen og kommer kun inn på restinntaket. Siden skolen som har dette i Oslo vanligvis er full, må elevene til andre fylker. I praksis blir det en blindvei.
Noen retninger slik som toppidrett, smed og gartner har landslinjer der alle kan søke på lik linje. Dette har ikke linjer som blomsterdekoratør, aktivitør eller maritime fag.
Vi oppfordrer UDIR og vigo.no til å lage en struktur der alle fag som ikke finnes i alle fylker automatisk blir landsdekkende eller i det minste regionsdekkende. Da vil alle som går på et grunnkurs, ha en reell mulighet til å fullføre et fagbrev i dette faget.
Utdypning:
Videregående skoler har flere felles grunnkurs som danner grunnlag for forskjellige spesialiseringer og fagbrev. Av ressursgrunner finnes ikke alle spesialiseringene på alle skoler som har disse grunnkursene. Mange av dem finnes heller ikke i fylket, og elevene må da videreføre utdanningen i et annet fylke. Her møter elevene mange utfordringer og veldig begrenset veiledning. Alternativt kan de flytte til dette fylket, men denne flyttingen må gjøres før skoleåret er ferdig. For elever som er under 18 (de fleste som skal inn på VG2) gjelder flyttingen kun dersom de flytter med foresatte.
Eksempel: Gjøvik, Lillehammer og Hamar tilbyr VG1 FBIE (frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign), men nærmeste VG2 blomsterdekoratør er i Oslo. Der er klassen full med egne studenter. Da må elevene videre til andre landsdeler.
Internatskolene og spesialskolene (som toppidrett) har landslinjer, der elever fra alle landsdeler kan søke på samme opptak, for eksempel: urmaker, børsemaker, sølv/gullsmed, smed, reindrift, duodji (samisk kunsthåndverk), landbruk og gartner eller flyfag. Landslinjer finnes ikke for linjene blomsterdekoratør, maritime fag, drone, brønnteknikk, fotterapi og ortopediteknikk, aktivitør, akvakultur, fiske og fangst, båtbygger og plast/kompositt.
Mer info: https://www.vilbli.no/nb/innlandet/a/skolegang-i-andre-fylker-6/
7 Trygg bruk av skjerm i skolen
I de fleste kommuner får barna utdelt en digital læringsenhet allerede tidlig i skoleforløpet.
Vi ber våre fremste folkevalgte foreslå og vedta et strammere lovverk for å sikre barn beskyttelse når de bruker skolens digitale læringsenhet, både på skolen og hjemme, samtidig som det ivaretar barns rettighet til å motta informasjon gjennom media (Sett i lys av Barnekonvensjonens artikkel 17).
Et Stortingsvedtak fra 2018 ba regjeringen om å utarbeide en veileder (som ble godkjent desember 2019) for å sikre trygghet og filter på barns digitale læringsenheter. Selv om denne veilederen finnes, er det ikke et krav til hvordan den enkelte kommune implementerer disse. Forholdsvis store leverandører av digital infrastruktur har ikke gode nok løsninger for å hindre at barn kan søke etter og laste ned innhold som ellers i samfunnet er lovregulert og aldersbestemt. Mange skoler mangler også tilstrekkelig kompetanse til å håndtere disse utfordringene.
Ved å lese denne artikkelen kan vi få en større fortsåelse av problematikken: https://www.nrk.no/ytring/med-porno-i-skolesekken-1.16720215
8 Mobilfri skole
Innlandet KrF er opptatt av at barn skal ha en god og trygg oppvekst. Mobiltelefoner kan dessverre være en arena for mobbing. Årsakene til mobbing er mange, men det er godt kjent at mobiltelefoner kan føre til utestengelse og digital mobbing, og vi hører om barn som mottar nedsettende og krenkende meldinger på mobilen.
Mange ungdomsskoler, slik som Vardal ungdomsskole i Gjøvik har hatt mobilfri skole i flere år, og har gode erfaringer med at telefonene leveres inn hver morgen. Utdanningsdirektoratet og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun anbefaler at grunnskolen skal være mobilfri. Mobiltelefonen har ingen naturlig plass i norsk skolehverdag, sier hun.
Elevundersøkelsen og forskningsprosjektene PISA og PIRLS viser at tilgang på mobiler i skoletiden for mange fører til dårligere konsentrasjon og læring, og bidrar til dårligere skolemiljø. Mobiltelefonen må ta sin del av skylden for den negative utviklingen i elevenes læringsresultater.
Innlandet KrF mener at grunnskolen skal være en mobilfri sone.
9 Formålstjenlig og etterrettelig bistand
Forslag: Lillehammer KrF, Sendes: Programkomitéen i KrF
Innlandet KrF vedtok en resolusjon i både 2022 og 2023 som påpekte at offentlig resultatinformasjon mangler for over 96% av bevilgningene over bistandsbudsjettet.
Norads eget organ Panorama Nyheter påpekte i et oppslag oktober 2023 at for perioden 2018-2022 inkluderer kun rundt 2,5 prosent av prosjektene resultater i Norads resultatportal.
Uten tilgang på pålitelig resultatinformasjon kan vi ikke vite om bistand gir positiv eller negativ virkning for mottakerne. Dette er en svært alvorlig systemsvikt som må løses gjennom de føringene som Stortinget fastsetter for norsk utviklingspolitikk.
10 Seterbruk inn i framtida.
Innlandet er det største jordbruksfylket i landet. Det er også fylket med flest setrer i bruk, 447 setrer av 781 (SSB-2022) i heile landet, ligg i Innlandet. Det er ei halvering av setrer i bruk gjennom dei siste 20 åra.
Seterbruken har historisk vore viktig for bærekraftig matproduksjon, gjennom fôropptak på utmarksbeite. Det har også medført redusert attgroing og forfall av beiteressursar. Beitebruk i utmark, held oppe eit variert plantedekke, samt gjødsel som grunnlag for insekter og grasvekst. I tillegg lagrer gras, samanlikna med skog opptil 3-4 gonger så mye karbon i jorda,. Aktiv seterbruk gir også redusert forfall av seterhus og innmarksområder og det kulturelle særpreget som seterområda ofte har, blir teke vare på. Den immaterielle kulturarven i erfaringsbasert verksemd med matkultur, naturbruk, husdyrhald mm, er avhengig av eit aktivt seterbruk.
Det byr også på opplevingar, både i frilufts- og reiselivet.
Setring er i dag truga. Stadig større fjøs og buskapar, redusert inntening og det ekstra arbeidet og kostnadene med ekstra driftsbygningar som seterbruken medfører, vil naturleg redusere talet på gardsbruk som nytter setrene i drifta.
Setring er bruk av lokale ressurser, inkl kunnskapen det medfører, og er grunnlag for spreidd busetnad, som også er viktig i den nasjonale matvareberedskapen.
Framtidig tradisjonell seterbruk, er avhengig av at vi klarer å ta vare på dei mindre gardsbruka. Store buskaper gir mindre flokktilhørighet, med meir spreiing av dyr og eit meirarbeid for å få dyra heim til rett tid for mjølking. Auka inntening i næringa generelt og mjølkeproduksjonen spesielt, gode rammevilkår for seterbruk, både bulk- og lokalmatproduksjon, er avgjerande for at vi også i framtida skal ha setring. I matvareberedskapssamanheng er også denne spreidde produksjonsmåten viktig.