KrF vil fortsatt stå på barrikadene for barns beste. Og det innebærer en valgfrihet og tillit til foreldrene, også i spørsmålet om foreldrepermisjonen.
Av: Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius, familiepolitisk talsperson for KrF
Debatten om tredelingen raser, og foreldre over hele landet gjør opprør mot det de opplever som en rigid tredeling av ordningen som er ment å gi barn og foreldre en god start på familielivet. Fagfolk som Jordmorforeningen advarer mot konsekvensene av denne misforståtte «likestillingen». Ja, selvsagt er både mor og far viktige for barnet helt fra starten av, men det endrer ikke på de biologiske betingelsene som gir mor en særstilling i forhold til permisjonsordningen. At mor gjennomgår svangerskap og fødsel gjør også at hun, i motsetning til far, skal gjennom en barselperiode som ofte kan oppleves krevende både fysisk og psykisk.
Som mor vet jeg litt om den første tiden etter fødselen. Jeg har stor forståelse for de kvinnene som opplever det urettferdig at akkurat i det man begynner å komme ut av den tyngste ammetåken, skal man tvinges ut i arbeidslivet igjen og forsøke å forhandle frem muligheter til å få ammefri. Det hjelper ikke at jeg har «rett» på ammefri dersom jeg har en jobb som ikke kan tilrettelegges for slike pauser. Med andre ord blir ulønnet permisjon og tilstrekkelig ammefri muligheter som kan realiseres av de mest privilegerte iblant oss. For de fleste er permisjonsordningen den muligheten vi har til å ta fri sammen med våre nyfødte, og da er en fleksibel ordning gull verd!
KrF stemte derfor mot tredelingen som eneste parti på Stortinget i fjor. Dessverre ble tredelingen i stedet innført i all hast, uten at det ble lyttet tilstrekkelig verken til relevante fagmiljø eller de berørte partene som er oss foreldre.
For KrF er familiers valgfrihet og en god start på barndommen av høyeste politiske prioritet. Å investere i familier er en samfunnsinvestering for fremtiden. Derfor er det så viktig å verne om ordninger som muliggjør at den enkelte familie får organisere og prioritere tiden sin på best mulig måte. KrF ønsker å styrke fellesdelen med ytterligere 4 uker, slik at det blir totalt 53 ukers foreldrepermisjon. Med KrFs familiepolitikk ville mor beholdt sine to uker før fødsel, mor og far fått 14 uker hver, samt en fellesdel på 23 uker til fri fordeling.
Involverte pappaer er et mål som vil komme barna til gode, og derofr er KrF svært positive til en dedikert pappapermisjon. Men ikke på bekostning av mor eller barn. Det er slett ikke enighet i de faglige miljøene om det som SSB-forskerne visstnok har autoritativ kunnskap om, når de påstår at det «er tvilsomt om amming i det hele tatt er nødvendig for barn i et rikt land som Norge.» Men med denne argumentasjonen avslører de sin agenda med all tydelighet: Her er det ikke barn eller mors behov som står i sentrum, men den såkalte likestillingen og de høyst usikre positive konsekvensene for denne.