Barn og familie

Fritidskortet

A Regjeringen vil gjøre det lettere å delta i fritidsaktiviteter for barn fra 6 til fylte 18 år. Regjeringen vil at alle barn skal få delta i organiserte aktiviteter, også barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Regjeringen har derfor satt av 180 mill. kroner i 2021 til å videreføre og utvide prøveprosjektet med fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år. Fritidskortet kan brukes til å dekke deltakeravgifter til faste, organiserte på fritidsaktiviteter. Tiltaket er del av en generell styrking av familiepolitikken, men vil være særlig viktig for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, og skal bidra til at flere barn og unge har mulighet til å være med i organiserte aktiviteter.

Historisk økning i barnetrygden

I 2019 økte årlig barnetrygd med 1 000 kroner for alle barn. I 2020 hevet vi årlig sats med 3 600 kroner for barn i aldersgruppen 0 til 6 år. For å styrke småbarnsforeldrenes økonomi ytterligere, øker vi barnetrygden med 3 600 kroner i året for barn opp til fylte 6 år fra 1. september 2021.  Dette innebærer at barnetrygden på to år vil ha økt med 8 200 kroner i året for denne aldersgruppen. Dette er en historisk satsing i tråd med regjeringsplattformen. Til sammen har regjeringen siden 2019 ha brukt om lag 3,65 milliarder kroner på å øke barnetrygden.

Økt engangsstønad

Regjeringen har siden 2013 økt engangsstønaden i flere runder. Engangsstønaden treffer dem som ikke har rett på foreldrepenger, og betyr aller mest for dem som har aller minst. Vi setter av 70 mill. kroner til å øke engangsstønaden fra

84 720 kroner til 90 300 kroner fra 1. januar 2021. Dette innebærer at satsen har økt med om lag 55 000 kroner siden 2013, noe som er et svært viktig løft for mødre som for barn før de har kommet seg inn i arbeidslivet.

Økt fattigdomssatsing i Norge

Gjennom samarbeidsstrategien for barn i lavinntektsstrategien øker regjeringen fattigdomssatsingen med om lag 745 mill. kroner i 2021 bare på Barne- og familiedepartementets område. Vi øker barnetrygden og engangsstønaden. Vi viderefører og utvider forsøk med fritidskortet. Vi styrker Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Vi utvider det vellykkede programmet Familie for første gang (Nurse Family Partnership). Videre utvider vi ordningen med gradert foreldrebetaling i SFO til flere skoletrinn, øker boutgiftstaket for bostøtten, styrker arbeidsmarkedstiltakene rettet mot arbeidssøkere og forsetter å prioritere barnefamilier innenfor startlånsordningen.  Vi har allerede innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt, en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen, økt bevilgningene til familievernet, til helsestasjon- og skolehelsetjenestene, til barnevernet, i rus- og psykiatriomsorgen og i arbeidet mot vold og overgrep.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Aldri før har det blitt lagt fram en så forpliktende plan på dette området. Vi er godt i gang med å følge opp planen. Vold og overgrep mot barn er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Regjeringen vil øke satsingen knyttet til opptrappingsplanen mot vold og overgrep med 87,3 mill. kroner i 2021. Den samlede satsingen til opptrappingsplanen blir da om lag 1,1 mrd. kroner i 2021.

Bostøtten til barnefamilier og andre store husstander økt 

22 000 barnefamilier og andre store husstander får økt bostøtten med opptil 13 300 kroner pr år. Regjeringen har også tatt flere grep for å modernisere bostøtten. Den tildeles nå etter oppdaterte inntektsopplysninger. Husstander som opplever et plutselig inntektsbortfall, kan nå få enklere og raskere støtte enn før. Regjeringen fortsetter å prioritere bostøtten i 2021, og øker boutgiftstaket med 70 millioner kroner for både enslige og barnefamilier i 2021. I tillegg er det avsatt 9,2 mill. kroner til å likestille begge foreldrene i tilfeller der barnet har delt bosted.

Mer læring gjennom lek i skolen!

Høsten 2019 ble de nye lærerplanene for grunnskolen lansert og der er KrF-avtrykket tydelig. Det blir mer lek for de minste barna og mer fokus på praktiske ferdigheter gjennom hele skoleløpet. Dette har KrF kjempet for i mange år!

Billigere SFO for de som trenger det

Regjeringen satte av 58 mill. kroner til innføring av en nasjonal moderasjonsordning med inntektsgradert foreldrebetaling i skolefritidsordningen i statsbudsjettet for 2020. I tillegg satte regjeringen av 21 mill. kroner til innføring av gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.-7. trinn i 2020.

Alle barn i asylmottak får rett til barnehage og flere barn får gratis kjernetid

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å redusere barnehageutgiftene og legge til rette for at alle barn som ønsker det kan gå i barnehagen. Vi har hevet inntektsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 2-5-åringer. I 2019 ble ordningen utvidet til å også omfatte 2-åringer, noe som gir en økning på 11 000 barn til totalt 45 000 barn. Det er bevilget midler i statsbudsjettet for 2021 til å dekke heltidsplass i barnehage for 2- og 3-åringer i asylmottak.

Utvidelse av foreldrepenger til foreldre med premature barn og flerlinger

Barn som blir født for tidlig er ekstra sårbare og hele familien går gjennom en stor påkjenning. Fra 1.7.2019 er derfor foreldrepengeperioden utvidet for foreldre som får premature barn født senest ved utgangen av uke 32. I tillegg har vi økt foreldrepermisjonen ved tvilling- og trillingfødsler.

Ja til merking av retusjert reklame!

Regjeringen har sendt endringer i markedsføringsloven på høring, der det foreslås en plikt til merking av retusjert reklame. Dette er viktig i kampen mot kroppspress blant barn og unge.

Foreldrestipend

Å få barn i overgangen mellom studier og jobb er for mange økonomisk krevende, og derfor har regjeringen nå utvidet retten til foreldrestipend fra Lånekassen til også å gjelde de som får barn på slutten eller rett etter at man er ferdig med studiene. Dette betyr at personer som får barn innen 7 måneder etter de fullførte graden sin kan få inntil 148 000 kr i foreldrestipend over 49 uker.

Samlivskurs for førstegangsforeldre

Det å bli foreldre for første gang er overveldende og mange førstegangsforeldre opplever utfordringer i parforholdet i tiden etter å ha fått barn. Derfor innfører regjeringen nå et tilbud om samlivskurs som er særlig rettet mot førstegangsforeldre.

Barn av IS-krigere hentet hjem fra Syria

Det siste året har Norge hentet hjem fem foreldreløse barn og to barn sammen med sin mor, hvorav det ene er antatt sykt. Siden landsmøtet i april 2019 har KrF vært tydelige på at vi ønsker å hjelpe norske barn hjem fra flyktningleire i Syria og Irak, både de foreldreløse og de som fremdeles er sammen med mødrene sine. Barna er uskyldige og behøver både helsehjelp og trygghet. Nå skal de få anledning til en trygg oppvekst med den samme friheten og tryggheten som alle barn i Norge har.

Økt kamp mot overgrep på nett

Vi har sørget for økt kamp mot overgrep på nett. I vår kom de 10 millioner til kampen mot internettrelaterte overgrep. I Granavolden-plattformen har vi fått gjennomslag for en strategi mot internettrelaterte overgrep. Vi har og fått på plass et tilbud for mennesker som frykter de vil gjøre overgrep på barn. Tilbudet består av en nettside, en chattjeneste og egne klinikker.

Skole

Lærernormen fullfinanisert!

KrF er opptatt av at skolen skal være tilpasset barnet og ikke omvendt. Vi skal ha nok lærere som kan se det enkelte barnet og vi skal sørge for at alle får den hjelpen de trenger. Derfor kjempet vi for lærernormen som i år gjennomføres fullt ut. Dette skoleåret er det 1100 flere lærere i norsk skole enn i fjor. Det er færre elever pr. lærer enn på 11 år!

Fleksibel skolestart

KrF vil ha en skole som er tilpasset den enkelte elev og har lenge vært bekymret for særlig de aller yngste elevene. Derfor har vi ønsket at det skal bli enklere å utsette skolestart når foreldrene mener det for tidlig for deres barn å starte som seksåring. Alle barn skal få en god overgang fra barnehage til skole, og derfor inviteres kommunene nå til å prøve ut ulike ordninger og modeller for mer fleksibel skolestart.

Mentorordning for nyutdannede

KrF har lenge jobbet for å få på plass en mentorordning for nyutdannede lærere. Dette vil bidra til at flere står lengre i yrket. I 2020 ble det bevilget 61,9 mill.kr til en slik ordning, noe som er en videreføring av KrFs budsjettgjennomslag i 2019.

Forbedring av KRLE-læreplanen.

Verdigrunnlaget i fagplanen til KRLE er som før forankret i formålsparagrafen til opplæringsloven, men det har skjedd store forbedringer i loven. Verdigrunnlaget i faget er tuftet på vår kristne kulturarv og kristendommen har fått større plass i undervisningen.

Tettere oppfølging av den enkelte elev.

I regjering har vi fått gjennomslag for å få spesialkompetansen nærmere den enkelte elev. Det handler om å få kompetansen ut av kontorene og inn i klasserommet. Spesialkompetansen skal komme nærmere hvert barn!

Menneskeverd

Koordinator for familier med barn som har spesielle behov

Vi vil at foreldre skal få bruke tiden til sin å være foreldre, ikke til å være en administrator i barnets liv. Derfor er en viktig del av likeverdsreformen som KrF har fått gjennomslag for å sørge for at pårørende får støtte og avlastning. Foreldre som venter barn med spesielle behov skal få lovfestet rett til koordinator allerede under svangerskapet, slik at dette er på plass når barnet kommer.

Nei til selvbestemt tvillingabort

KrF fikk i regjeringsforhandlingene gjennomslag for at fosterreduksjon, såkalt tvillingabort, ikke lenger skal være selvbestemt i Norge. Nå er dette vedtatt.

Forenklede dokumentasjonskrav for foreldre som får penger for å pleie sine alvorlig syke eller funksjonshemmede barn.

Mange har lest om gutten Ask som for å få logopedhjelpen hadde behov for to ganger i året måtte få bekreftelse fra legen på at han fortsatt hadde Downs syndrom. Familier skal slippe denne unødvendige belastningen. Regjeringen skal derfor sende på høring forslag til hvordan vi kan forenkle dokumentasjonskravene for familier i lignende situasjoner.

Utvalg som skal se på forbedring av BPA-ordningen

BPA er viktig for at alle skal kunne delta i samfunnet. I dag vet vi at tilbudet varierer mellom kommunene, og mange opplever at ordningen ikke fungerer etter intensjonen. KrF fikk på Granavolden gjennomslag for et utvalg som skal gjennomgå ordningen i sin helhet og foreslå forbedringer. Dette er nå satt ned og skal levere sin rapport våren 2021.  

Gjeninnføring og utvidelse av ordningen med pleiepenger når barn dør

Alle foreldre som mister et barn er i en svært sårbar og vanskelig situasjon. Noen av disse har vært hjemme med pleiepenger for å ta vare på barnet. I en slik situasjon bør familien få litt tid til å områ seg. Derfor gjeninnfører regjeringen ordningen med 12 uker ekstra pleiepenger for de som har vært lenge hjemme på fulltid med pleiepenger. I tillegg utvider vi ordningen slik at de som har vært hjemme på deltid, eller kortere tid også fortsetter å få pleiepenger i 6 uker etter at barnet er gått bort.

Forbud mot utenlandsk spillreklame

Det har vært forbudt å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse i Norge, men forbudet har hittil ikke kunnet brukes overfor aktører som er etablert i utlandet. Det har vi endret! Lovendringen trer i kraft fra årsskiftet. Lovforslaget er det siste av en rekke tiltak som er innført de siste 10–15 årene i et forsøk på å bremse utenlandske spillselskapers tilgang til det norske markedet. Dette er et viktig tiltak for å skjerme de som er sårbare og eksponert for å bli avhengige av pengespill, samt de som allerede er spillavhengige.

Handlingsplan for å få ned antallet aborter

KrF i regjering har lagt frem en handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall aborter. Målet er at aborttallene skal være en tredjedel lavere i 2024 sammenlignet med 2014 og at abortratene fortsatt holdes på et lavest mulig nivå. Regjeringen tar blant annet sikte på å gradvis utvide aldersgrensen for subsidiering av langtidsvirkende prevensjon for kvinner opp til 24 år og bidra til at det utvikles undervisningsopplegg som kan benyttes i barnehage og skole med et særlig fokus på kritisk tenkning og grensesetting. 

Kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov

KrF i regjering har fått gjennomslag for at alle som får påvist diagnose/spesielle behov på fosteret i svangerskapet skal ha rett, dersom de selv ønsker det, til å besøke en familie som har et barn med samme diagnose for å se hvordan hverdagen kan se ut. Dette skal være et tilbud for å sikre at det ikke kun er medisinsk informasjon man får tilgang til, men kan danne seg et helhetlig bilde.

Internasjonal solidaritet

Kraftig bistandsøkning i budsjettet.

Med KrF i regjering har det vært en økning i bistand. Målet om at 1 prosent av BNI skal gå til bistand nås. Her er KrF selve garantisten i norsk politikk.

Eget bistandsprogram mot moderne slaveri

I dag lever 40 millioner mennesker under slaveri-liknende forhold – i tvangsarbeid, i grovt barnearbeid, som ofre for menneskehandel eller i tvangsekteskap. Det har er aldri før har vært flere slaver, enn i dag – og slaveriet er den raskest voksende menneskerettighetsutfordringen i verden. I budsjettet for 2020 ble det satt av 200 mill. kroner til et eget program mot moderne slaveri.

3000 kvoteflyktninger i 2021

I regjeringsplattformen har KrF fått gjennomslag for et rekordhøyt antall kvoteflyktninger. Norge skal årlig ta imot 3000 kvoteflyktninger, og dette gjennomføres.

Klimatilpasning og sultbekjempelse er det nye flaggskipet i norsk utviklingspolitikk.

Regjeringen øker støtten til klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse med 500 millioner kroner i budsjettet for 2020. I dette ligger det også en økt innsats for et klimatilpasset landbruk og matsikkerhet med 100 millioner kroner, til om lag 1,2 milliarder.  Til sammen brukes rundt 10 milliarder kroner av bistandsmidlene på klimatiltak.

Økt fattigdomsfokus, og mer til Afrika sør for Sahara

I budsjettet for 2020 økte vi støtten som er øremerket til Afrika med 75 millioner kroner. I tillegg styrker vi innsatsen gjennom Verdensbankens fond for de fattigste landene og Det afrikanske utviklingsfondet – med til sammen 5 mrd. kroner for den neste treårsperioden. Det meste av dette går til de minst utviklede landene.

De aller mest sårbare settes først.

Et samfunns styrke viser seg i dets menneskesyn, hvor høyt menneskeverdet holdes og ikke minst i hvordan man behandler sine mest utsatte og sårbare medlemmer. KrF har i tråd med Bærekraftsmålenes prinsipp om at ingen skal utelates, gjennomført en prioritering av sårbare grupper i alt bistandsarbeid. Vi har også opprettet en særskilt bistandspost for sårbare grupper med 466 mill. kroner.

Inkludering av mennesker med funksjonshemminger

I dag får kun halvparten av barn med funksjonsnedsettelse i lavinntektsland gå på skolen. Om de går på skolen, møter de gjerne store hinder og manglende tilrettelegging. Slik er det på de fleste samfunnsområder: Mennesker med en funksjonshemming blir fratatt grunnleggende rettigheter igjen og igjen. KrF i regjering har bevilget 400 millioner kroner ekstra over de neste 4 årene til arbeidet for inkludering av funksjonshemmede internasjonalt, i regi av sivilsamfunnsorganisasjoner. I tillegg legges det snart fram en egen strategi for å fremme inkludering og rettigheter for funksjonshemmede.

Barneekteskap og kjønnslemlestelse

KrF i regjering fremmet en egen strategi mot skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse. 12 millioner jenter blir årlig utsatt for barneekteskap. Over 200 millioner kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse – og lever med følgene av dette overgrepet. Regjeringen har lovet hele 760 mill. kroner til arbeidet med å avskaffe skadelige skikker i perioden 2020-2023.

Bekjempelse av gendercide

Verden mangler i dag 126 millioner jenter og kvinner. Gendercide er dette blitt kalt. Det handler om selektiv abort av jentebarn, men også om vanskjøtsel og drap av jenter og kvinner. KrF har gått til kamp mot denne skadelige skikken, og fikk gjennomslag i Granavolden-plattformen for at Norge skulle ta kampen internasjonalt. Nå har det blitt lagt fram en egen strategi mot skadelige skikker der «Gendercide» står sentralt.

Utdanning i krise og konflikt

Education Cannot Wait er et globalt fond og partnerskap som skal sikre at barn og unge i områder som er rammet av krise og konflikt får god utdanning. ECW får 500 millioner kroner i økt støtte i perioden fra 2019 til 2022.

Ny banebrytende bistandssatsing mot ikke-smittsomme sykdommer

70 prosent av sykdomsbyrden er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer, kreft, diabetes og psykiske lidelser. Norge lanserte nylig som første land i verden en egen strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utenriks- og utviklingspolitikken. Samtidig tredoblet vi tidligere bidrag til dette arbeidet, og gav 200 mill. kroner i budsjettet for 2020.

Styrking av sivilt samfunn

Nærmere en fjerdedel av norsk utviklingsstøtte kanaliseres gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. KrF i regjering ser sivilsamfunnsorganisasjonene som helt sentrale partnere, og som nøkkelaktører i arbeidet for menneskerettigheter, demokrati og utvikling. I budsjettet for 2020 økte støtten til sivilsamfunnets arbeid med 100 millioner kroner, over posten for sårbare grupper.

Under pandemien var sivilsamfunnsorganisasjonene de som ble igjen når grensene ble stengt. Vi gav dem økt fleksibilitet og fritak for kravet til å betale en egenandel, for å gi hjelpeorganisasjonene mulighet til å bidra på best mulig måte i kampen mot pandemien. I år fikk sivilsamfunnsorgansisasjonene et rekordhøyt beløp, over fire milliarder kroner.

Kunnskapsbanken styrkes og utvides

Kunnskapsbanken i Norad, som ble etablert etter en ide fra KrF, legger til rette for at norsk ekspertise og erfaring innen ulike fagfelt kan bidra til byggingen av kjernekapasitet i våre samarbeidsland. Dette er smart og framtidsrettet bistand, som bidrar til å støtte partnerlandenes mål om å på sikt klare seg uten bistand.  

Gjeninnføring av nytt program for studenter fra sør og utdanningssamarbeid

KrF har fått gjennomslag for 15 millioner ekstra over statsbudsjettet for å sikre stipender til 100 studieplasser for studenter fra sør. Dette er god utviklingspolitikk. Studentene får ta etterspurte masterprogram, og er forpliktet til å dra tilbake etter fullført utdannelse. Dessuten bidrar dette til et internasjonalt miljø og internasjonale impulser ved norske universitet.

Styrker mottak av flyktninger i Rwanda, som bidrar til at man kan starte tømming av interneringsleirene i Libya

Forholdene i interneringsleirene for flyktninger og migranter i Libya er svært alvorlig. Rwanda har sagt seg villig til å ta imot flyktninger fra disse leirene. KrF i regjering har fått gjennomslag for, og sikret at Norge bidrar med 50 millioner til å opprette et mottak i Rwanda. Over en halv milliard til korona- respons
Det som var en krise her hjemme, ble til katastrofe der ute. Raskt prioriterte vi over en halv milliard til en bredere helsepakke til de fattigste landene i Revidert Nasjonalbudsjett. I pakken inngår medisinsk materiell og utstyr.

Rekordbevilgning til livreddende vaksiner
KrF har fått gjennomslag for en rekordbevilgning på 10,2 mrd. kroner til vaksinealliansen Gavi, for å sikre at barn i fattige land får tilgang til vaksiner. Dette arbeidet har reddet 13 millioner liv siden oppstarten i 2000.

Norge går foran i arbeidet med å sikre rettferdig fordeling av vaksiner

Gjennom ekstraordinære og store bevilgninger til vaksinealliansen Gavi, vaksineutviklingskoalisjonen CEPI og Verdens Helseorganisasjon som organiserer arbeidet mot koronapandemien har Norge vist lederskap for å få på plass en trygg og effektiv vaksine, og for en rettferdig fordeling av en slik vaksine. KrF har også fått på plass en egen norsk globalhelse-ambassadør, som leder an i dette arbeidet internasjonalt.

Norge henter 50 asylsøkere fra Moria og sender nødhjelp

Allerede før brannen i Moria-leiren brøt ut hadde KrF fått gjennomslag for å hente ut 50 syriske flyktninger – barnefamilier –  fra flyktningleirer i Hellas. Da brannen brøt ut framskyndte regjeringen dette arbeidet og sendte ned et kriseteam til Moria for å bistå hjelpearbeidet.

Tros- og livssynspolitikk

Ny tros- og livssynspolitikk

Med KrF i departementet har regjeringen lagt fram ny tros- og livssynspolitikk. Det livssynsåpne samfunnet blir nå tydelig forankret. Religion skal ha en naturlig plass i det offentlige rom. Det er viktig for KrF i regjering å skape trygghet og stolthet om at religion har en naturlig plass i samfunnet vårt – og fortsatt skal ha det.

Opplysningsvesenets fond

Det har i årevis vært strid om det er staten eller kirken som eier milliardverdiene i OVF. Nå har regjeringen bestemt at verdiene tilhører kirken. Flere milliarder skal nå brukes til å ruste opp kirker over hele landet.

Sikring av historisk viktige kirkebygg

Det er satt inn midler til sikringstiltak for kulturhistorisk viktige kirkebygg med 40 mill. kroner i 2019 og 20 mill. kroner i 2020. Som en del av tiltakspakkene i forbindelse med koronakrisen er det foreslått ytterligere 52 millioner kroner til istandsetting og sikring av disse kirkene.

Ny tros- og livssynslov
Vi har sørget for en ny tros- og livssynslov! KrF vil sikre trosstøtten og prinsippet om likebehandling. Gjennom denne loven videreføres en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk med gode finansieringsordninger som ivaretar både Den norske kirke og likebehandler alle tros- og livssynsamfunn. Også mindre trossamfunn med minst 50 medlemmer skal ha rett på tilskudd.

Eldreomsorg og helsepolitikk

Regjeringen bevilger penger til 2000 flere heldøgns omsorgsplasser

Mennesker med omsorgsbehov skal være trygge på at de får et godt og verdig tilbud når de trenger det. Vi har siden 2014 allerede lagt til rette for om lag 15 500 flere og bedre plasser, og i 2021 legger vi til rette for ytterligere 2000 nye plasser.

Tilskudd til lokale produksjonskjøkken på sykehjem.

Vi vil ha matlukten tilbake på flere sykehjem! Regjeringen har derfor etablert et tilskudd til renovering, bygging eller etablering av kjøkken ved eksisterende sykehjem og heldøgns omsorgsbolig. Ordningen har en samlet tilsagnsramme på 400 millioner kroner over de neste fire årene.

Vi har sørget for mer til enslige minstepensjonister!

Enslige minstepensjonister er blant dem med dårligst råd i Norge. Derfor har regjeringen hevet pensjonen til enslige minstepensjonister med 5000 kr, og skal heve det til totalt 12 000 kroner årlig over tre år.

Flere ideelle aktører

Med KrF i regjering øker andelen av ideelle helse- og omsorgsaktører. Vi har sørget for muligheten til å reservere konkurranse for ideelle aktører. I de nye helsefelleskapene regionalt skal ideelle sykehus og DPS være med. Vi har også sørget for tiltak for eldre i forbindelse med virusutbruddet. Mange eldre har vært sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene knyttet til covid-19. Regjeringen foreslår 60 millioner kroner som en engangsbevilgning til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre.

Vi har fått på plass et eldreombud!

For første gang i Norge har vi fått på plass et eldreombud i Norge! Eldreombudet skal jobbe for å sette de eldres behov, interesser og rettigheter på dagsorden på alle samfunnsområder.

Bedre omsorg for syke og døende

Vi har sørget for tilskudd til institusjoner som ivaretar syke og døende. De fortjener en god omsorg! Samarbeidet med trossamfunn er og styrket for å sikre at eldre eller alvorlig syke får dekket sine eksistensielle behov, og samarbeidet mellom det frivillige og det offentlig er bedret. Tilbudet til alvorlig syke barn og unge er styrket.

Integrering

Engangsløsningen for eldre ureturnerbare asylsøkere

I regjeringsplattformen fikk KrF gjennomslag for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som hadde mer enn 16 års oppholdstid i Norge. Disse menneskene har altfor lenge hatt livet sitt på vent, og KrF har derfor kjempet for en løsning som gir flest mulig en mer forutsigbar fremtid og mulighet til å bli fullverdig del av det norske samfunnet. Rett før jul 2019 ble regjeringen enig om en løsning som innebærer at personer som har en samlet alder og oppholdstid i Norge som utgjør totalt 65 år (innen 1.oktober 2021) og over vil få opphold i Norge.

Dette vil i praksis bety at noen som i dag er 47 år og vært i Norge i 14 år vil kvalifisere innen 2021. Samtidig vil det bety at mennesker som har lang oppholdstid, men er unge også vil kunne få opphold. Dette er en stor seier for de menneskene dette vil gjelde.

Distrikt, næring og samferdsel

To gode og viktige jordbruksoppgjør 

Jordbruksoppgjøret 2019 la til rette for en tetting av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, for første gang siden 2013. I koronaåret 2020 var det en ekstraordinær situasjon med manglende grunnlagstall, men med KrF ved roret ble det inngått en jordbruksavtale for å sikre trygghet og forutsigbare rammer for norsk matproduksjon i en tid med stor usikkerhet for mye annet næringsliv. I begge oppgjørene med landbruksminister fra KrF har prioriteringene vært distrikt, små og mellomstore bruk, styrking av korn, frukt og grønt, i tillegg til klima og miljø. 

Kraftsatsing på norsk skog- og trenæring 

Norsk skog binder hvert år over karbon tilsvarende halvparten av Norges samlede klimagassutslipp. Aktivt skogbruk er god klimapolitikk og god næringspolitikk. Derfor har KrF vært en pådriver for å bygge skogsveier og tømmerkaier, og vi har innført ekstra tilskudd til bønder som velger norsk tre som materiale når de for eksempel skal bygge en ny låve. Vi har bevilget ekstrapakke til skogbruket for å holde aktiviteten oppe under koronakrisa, og etter dialog med skogeierorganisasjonene ble ubenyttede midler for budsjettåret 2020 overført til 2021. Vi har rekordmange skogvernområder er lagt til under denne regjeringen. Alle bygger på frivillig vern, som KrF har kjempet for i en årrekke. Vi satser også på målrettet gjødsling av enkelte skogsområder som et effektivt og godt klimatiltak slik Miljødirektoratet har anbefalt.  

Reduksjon i formuesskatt på arbeidende kapital 

Det skal lønne seg for norske bedriftseiere å investere i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv. Derfor har KrF fått gjennomslag for at man betaler mindre skatt på traktorer, maskiner og annet som skaper aktivitet enn man gjør på luksusbiler og privatbåter. Det gjør det mer lønnsomt å investere formuen sin i arbeidsplasser enn å ta dem ut og bruke på andre formål.  

Leveringsplikt på bredbånd

Gode bredbåndstjenester er viktig for å skape vekst og levende lokalsamfunn i hele landet. KrF har lenge ønsket en leveringsplikt på bredbånd og nå har regjeringen sendt et forslag om dette på høring. Forslaget innebærer at myndighetene kan pålegge en eller flere tilbydere leveringsplikt slik at alle husstander og bedrifter over hele landet får rett til grunnleggende bredbåndstjenester. I 2020 ble det bevilget 400 millioner til bredbånd.

Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden

KrF har ønsket en egen lov om god handelsskikk, og nå kommer regjeringen med denne. Denne loven skal sikre økt transparens ved gjensidig opplysningssplikt for symmetri mellom partene, og krav til skriftlighet ved inngåelse av avtaler i dagligvarebransjen. Det skal også opprettes et eget dagligvaretilsyn som skal føre tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes.

350-kronersgrensen fjernes

Fra 2020 ble avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner fjernes. Dette betyr at utenlandske butikker ikke lenger vil ha avgiftsfritak og en konkurransefordel sammenliknet med norske butikker. Det vil bidra til bedre konkurransevilkår for norske butikker og er viktig for norsk næringsliv.

Økte bevilgninger til sikre veier og bane over hele landet

KrF i regjering sørger for økte bevilgninger til å sikre veier og bane over hele Norge. Det er viktige tiltak for å sørge for at vi kan bo, jobbe og drive næringsvirksomhet i hele landet!

Flere politifolk i distriktene

Vi har sørget for flere politifolk i distriktene, og at det rettes et spesielt fokus på forebyggende arbeid blant barn og ungdom gjennom styrket samarbeidet mellom politi, barnevern og skole. Målet om minst to politifolk per 1000 innbyggere er nådd, og de siste syv prene har antallet politiutdannede økt med 2800 verk, 1500 av disse i distriktene.

KrF sikrer frivilligsentralene!

KrF har fått sørget for at frivillighetssentralene får fortsette som i dag, også i mindre kommuner! KrF har fått fjernet mekanismen som førte til at store kommuner fikk mer tilskudd og små fikk mindre. Nå har vi sikret at alle kommuner fortsatt får penger til frivilligsentralene og at det i det videre blir gitt som et øremerket tilskudd.

Styrket trafikksikkerhet!

Trafikksikkerheten er betydelig styrket, blant annet gjennom økt støtte til trafikksikkerhetsarbeid i kommunene. Sikrere veier har redusert antall trafikkulykker.
Trafikksikkerhet står sentralt i KrFs samferdselspolitikk. Regjeringen bevilget mer enn 600 millioner kroner til spesifikke trafikksikkerhetstiltak for 2020. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene, som møteulykker og utforkjøringsulykker.Barnas transportplan
KrF i regjering sørger for at barn står først i byplanleggingen! Barnas transportplan er et viktig KrF-gjennomslag som sikrer at barnas behov i langt større grad enn tidligere skal styre prioriteringene innen samferdselspolitikken. Nå legges snart en ny barnas transportplan frem.

Nasjonal ordning med tilrettelagt transport (TT-ordningen)

For synshemmede og andre med sansenedsettelse er den nasjonale TT-ordningen viktig for å kunne leve normalt og aktivt hverdagsliv. Etter flere år med opptrapping vil den nasjonale TT-ordningen nå dekke hele landet. Det betyr svært mye for mange. Mennesker som tidligere var isolerte, ikke kom seg nok ut, ikke kunne følge barna på trening eller andre aktiviteter, har nå har fått et helt nytt liv og en bedre familiesituasjon. Nå kan de leve et aktivt liv på en helt annen måte enn før.

Styrker Maritim Næring

Nettolønnsordningen for sjøfolk er styrket med til sammen 611 mill. kr. Det er viktig for den maritime næringen. Dermed unngås kutt i ordningen i 2021, og makstaket i tilskuddsmodellen for tre av ordningene oppheves til og med 3. termin i 2021.

Ras og skredsikring

Skred og skredfare har påvirkning på både lokalbefolkning og næringsliv. Trafikantene som er avhengige av å ferdes på de skredutsatte veiene føler ofte frykt og skaper uro i lokalsamfunn. KrF har sammen med regjeringen bevilget nesten to milliarder til ras- skredsikring. Slik tar vi hele Norge i bruk og tar vare på lokalsamfunna.

Stor jernbanesatsing

KrF har en hånd på rattet i samferdselsdepartementet. KrF og regjeringen fått på plass en historisk satsning på jernbane. I årets budsjett bevilges det 32,1 mrd til jernbanesatsing. Det er faktisk mer enn en dobling siden 2013.

Klima og miljø

Historisk klimaavtale med jordbruket

Med KrF i førersetet har regjeringen og organisasjonene i jordbruket undertegnet en intensjonsavtale om å arbeide for reduserte klimagassutslipp, og økte opptak av karbon fra jordbruket. Med denne avtalen går jordbruket foran andre næringer og inngår en viktig avtale som berører 40 000 næringsaktører over hele landet.  Avtalen legger til rette for at jordbruket skal bidra til at vi i Norge når klimamålene.

Handlingsplan for grønn skipsfart

Norge skal være i førersetet på å utvikle ny teknologi som kan bidra til å få ned klimautslippene. Vi har satt mål om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030. Satsingen på grønn skipsfart er et viktig grep i klimapolitikken. Gjennom handlingsplanen for grønn skipsfart legger regjering fram politikk som skal kutte utslipp hjemme, styrke næringen og bidra til å utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan eksporteres globalt. Dette er også med på å skape vekst og arbeidsplasser langs hele kysten.

2,3 mrd kroner til havvindpark

Hywind Tampen blir den første havvindparken i Norge, og kan bli den største flytende havvindparken i verden når den starter opp. Hywind Tampen vil bidra til at oljefeltene rundt seg reduserer CO₂-utslippene med mer enn 200.000 tonn per år, noe som tilsvarer de årlige utslippene fra 100.000 personbiler.

Norge innfører forbud mot engangsplast

Plast i naturen er en stor miljøutfordring, og gjør skade på dyr, fugl og fisk. Derfor vil regjeringen forby all engangsplast, og enkelte plastartikler ble forbudt allerede sommeren 2020.

Ny garantiordning for fornybar energi

Å legge til rette for investeringer i fornybar energi i fattige land, er både god klimapolitikk og god utviklingspolitikk. Regjeringen har lansert en satsing på garantiordninger for å redusere risikoen ved å investere i fornybar energi i utviklingsland, og vil bruke 300 mill. kroner på dette til neste år. Det er anslått at dette vil kunne utløse opp mot 10 milliarder kroner i investeringer i fornybar energi i utviklingsland, og bidra til produksjon av ny energi to-tre ganger samlet strømforbruk i Rwanda, med en klimagevinst på 1-2 millioner tonn CO2 per år.

Oljefondet gis mulighet til å investere i unoterte grønn infrastruktur

Oljefondet har tidligere ikke kunnet investere i såkalt unoterte selskaper – altså de som ikke er på børs. Dette har i praksis gjort det vanskelig å investere i fornybar energi. Nå har investorene fått mandat til å investere i unotert infrastruktur. I praksis betyr det investering i grønne fornybarprosjekter – en viktig del av det grønne skiftet.

Oljefondet går ut av oljeselskap

I 2015 stod KrF alene med SV om å ville trekke oljefondet ut av oljeselskap, nå er det blitt en realitet.

Våren 2019 trakk oljefondet seg ut av såkalte «oppstrømsselsskaper». Begrunnelsen for å selge seg ut av disse selskapene er å spre risikoen for hvordan et oljeprisfall vil ramme norsk økonomi og de norske sparepengene.

Iskantdefinisjonen i Barentshavet er flyttet sørover.

Kampen for iskantsonen har vært en gjenganger for KrF over flere perioder! Det er derfor en klar seier da vi fikk gjennomslag for å flytte det vi definerer som iskantsonen sørover og et bredt flertall i Stortinget stilte seg bak forslaget!

Mer grønn transport!

Vi har bevilget rekordmye til lav- og nullutsslipssferjer til fylkeskommunene og riksvegferje-tjenester for å gjøre ferjene mer klimavennlig. Vi har opprettet tilskuddsordninger for å flytte transport fra vei til sjø. Det vil avlaste veiene og føre til mindre utslipp. Vi har sørget for belønningssystem for gang og sykkelvei, og sørget for en betydelig økning av elbiler i Norge. I tillegg legger vi til rette for byutvikling og kollektivsatsing i storbyene.

Slutt på palmeolje i norsk veitrafikk!

Å blande biodrivstoff inn i bensinen fører i utgangspunktet til lavere utslipp fra norske biler, men rundt halvparten av biodrivstoffet vi har brukt de siste årene, har kommet fra palmeolje som fremstilles ved å hogge ned regnskog. De årlige utslippene fra avskoging av regnskogen tilsvarer de årlige utslippene fra alle verdens biler. Men nå har vi sørget for skjerpede krav til bruk av biodrivstoff! 

Forsterkede norske klimamål

I februar 202 meldte Norge inn et forsterket mål under Parisavtalen. Vi er tredje land i verden som melder inn, og det første vestlige landet. Målet er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Norge tar nå en tydelig lederrolle ved å kutte utslipp og gå foran i å følge opp Parisavtalen. Vi håper vår forsterkning av klimamålet kan vise vei for andre land som fortsatt er i tenkeboksen.

Lagt frem den mest offensive klimaplanen i norsk historie.

Vi skal kutte 40-45% av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Vi har lagt frem den mest offensive klimaplanen i norsk historien som viser hvordan disse målene skal nås.  Blant de viktigste virkemidlene er prising av utslipp gjennom høyere Co2-avgift og bruk av offentlig innkjøpsmakt. Planen gjelder for ti år og med så lang tidshorisont er det alltid usikkerhet rundt hvordan utslippene utvikler seg, hva effekten av klimapolitikken vil være, hvordan utviklingen av ulik teknologi blir og hvor mye utslippskuttene vil koste. Vi vil vurderer underveis om det er behov for å justere politikken og legge til ytterligere tiltak.

Lagt frem stortingsmelding om CCS og tatt investeringsbeslutning på karbonfangstanlegget på Brevik.

Det er nødvendig med fangst og lagring av CO2 i stort omfang om vi skal nå FNs klimamål. «Langskip» er en god måte for Norge å bidra til utviklingen av CO2-håndtering. Etterfølgende anlegg i Europa og verden må til for at CO2-håndtering skal bli et effektivt klimavirkemiddel. Det er viktig å komme i gang nå. Norge har både kompetanse, kapital og teknologi til å gå i front og det gjør vi nå.

Et strammere og mer fremtidsrettet vindkraftregelverk

Vi har fått til endringer i konsesjonsbehandlingen som sikret den lokale og regionale forankringen, skjerpet tidsløpet, færre endringer i prosjektene og strengere krav til utbyggere. Dessuten blir det stilt strengere krav til eiere av vindkraftverk til opprydding og tilsyn. Regjeringen skal også komme tilbake til Stortinget med en vurdering rundt lokal kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett 2021. Dette gir et fremtidsrettet og forutsigbart regelverk som kommer utbyggere, innbyggere og naturer til gode. 

Arbeidsliv

7000 flere tiltaksplasser i 2021- budsjettet

Usikkerheten i norsk og internasjonal økonomi er stor, ledigheten er høy og etterspørselen etter arbeidskraft vil trolig være lavere enn på lenge i lang tid fremover. Det er viktig å unngå at ledigheten fester seg på et høyt nivå. Jo lenger ledige blir stående uten arbeid, jo større er risikoen for passivitet. Mange av de ledige under koronakrisen har lave inntekter og lite utdanning og har dermed særlig behov for å styrke kompetanse, ferdigheter og erfaring gjennom arbeidsmarkedstiltak.

Flere varige tilrettelagt arbeidsplasser

I regjering har vi fått gjennomslag for 1300 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og at utviklingshemmede skal være en prioritert gruppe ved inntak til VTA. Det er et veldig viktig tiltak for at flere skal få ta del i det fellesskapet som arbeidslivet er.