I dag presenterte regjeringen sin ambisiøse satsing på fangst og lagring av CO2. Prosjektet, som har fått navnet Langskip, er et resultat av et grundig arbeid over lang tid. – Dette er det største klimatiltaket i norsk industri noensinne, som ikke bare vil hjelpe oss med å nå klimamålene våre men som også vil gi næringsutvikling og flere grønne arbeidsplasser, sier Kjell Ingolf Ropstad.
Ifølge FNs klimapanel og toneangivende fagmiljøer er fangst og lagring av CO2 nødvendig når vi skal redusere globale klimagassutslipp. Siden 2013 har regjeringen arbeidet med å realisere ambisjonen om karbonfangst og lagring i Norge, og nå blir det endelig til virkelighet.
Prosjektet består av å fange, transportere og lagre CO2 fra industrier der det ikke finnes andre alternativer til å minske utslippene. Ett eksempel er sementproduksjonen, som står for om lag 7 prosent av de globale CO2-utslippene.
Totalt er det anslått at statens kostnader for gjennomføringen av Langskip vil være 16,8 milliarder kroner. Dette inkluderer ti år med drift.
Norge er med denne betydelige satsingen tidlig ute på verdensmarkedet. Dette medfører risiko, men også store muligheter. Prosjektet vil også demonstrere at CO2-håndtering er et trygt og effektivt klimatiltak, og håpet er at dette vil bidra til at andre land og prosjekter følger etter.
Aktuelle kunder og prosjekter i Nederland, Belgia, Storbritannia, Sverige og Danmark har allerede meldt sin interesse for teknologien. Potensielt sett kan 50 millioner tonn CO2 per år håndteres fra disse selskapene, noe som tilsvarer årlige utslipp fra 12,5 millioner biler.
– Selv om Langskip først og fremst er et klimaprosjekt som har som formål å redusere utslipp av CO2, kan dette også bli et viktig instrument for å omstille norsk industri og norske arbeidsplasser til lavutslippssamfunnet, sier Ropstad.
For lite av næringspolitikken har ført til klimakutt, og for lite av klimapolitikken har ført til næringsutvikling. Det vil vi forandre.
Kjell Ingolf Ropstad, partileder KrF
Slutt på palmeolje i norsk veitrafikk
Da KrF gikk inn i regjeringen og forhandlet statsbudsjett og regjeringsplattform, fikk vi lagt inn et krav om at palmeolje skal bort fra tanken på norske biler.
Å blande biodrivstoff inn i bensinen fører i utgangspunktet til lavere utslipp fra norske biler. Men rundt halvparten av biodrivstoffet vi har brukt de siste årene, har kommet fra palmeolje som fremstilles ved å hogge ned regnskog. De årlige utslippene fra avskoging av regnskogen tilsvarer de årlige utslippene fra alle verdens biler. Regnskogsfondet har derfor kalt biodrivstoffsatsingen en katastrofe for regnskogen.
Nylig meldte regjeringen at skjerpede krav til bruk av biodrivstoff blir innført. Dette er klimapolitisk talsmann Tore Storehaug er svært glad og lettet for.
– Vi vet at palmeoljefarmer raserer store områder av regnskog. Nå må leverandører som ønsker å selge til Norge sørge for at biodrivstoff ikke lenger bidrar til den skadelige avskogingen.