Torsdag 19. mars har et bredt flertall på Stortinget samlet seg bak hovedtrekkene i en ny krisepakke. En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak for helsevesen, familier og bedrifter. Samtidig må vi sørge for at pengene som nå blir bevilget for å redde bedrifter og arbeidsplasser ikke går til utbytte og lukrative bonusordninger.
Helsevesenet, NAV og kommunene har ekstraordinære oppgaver foran seg. Det krever økte ressurser. Samfunnskritiske funksjoner og andre offentlige instanser som skal håndtere de praktiske konsekvensene av korona-pandemien sikres nødvendige ressurser for å kunne håndtere oppgaven. Kommunene har store ekstrakostnader knyttet til pandemien. Disse må dekkes.
– Vi er inne i en svært krevende tid som samfunn. Både helsevesen, familier og bedrifter har store utfordringer, og vi vet at det vil bli verre før det blir bedre. Derfor er jeg veldig glad for at det er et bredt politiske lag som nå stiller seg bak hovedtrekkene i den økonomiske krisepakken, sier parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan.
Trygghet for utsatte barn
– Det er de mest sårbare som rammes hardest i en krise, også blant barna. Noen barn lever i kontinuerlig kriseberedskap, og noen har hatt skole og barnehage som et pusterom i en vanskelig hverdag. Å trygge disse barna er en av samfunnets viktigste oppgaver nå, sier Grøvan
Hjelpetelefoner, BUP, krisesentre og øvrige hjelpetiltak trygges og forsterkes, offentlig informasjon om disse tilbudene iverksettes. Kommunene skal settes i stand til å bidra til at kritiske tjenester, som apparatet for særlig utsatte barn og unge, avlastningstiltak for familier med stor omsorgsbelastning, barnevernet og krisesentrene sikres forsvarlig drift, og sikre bevilgninger som er nødvendig for dette.
Uakseptabelt at midler skal gå til utbytte eller bonusordninger
Målet er å redde flest mulig arbeidsplasser og unngå at solide norske bedrifter med stor betydning for landet og for lokalsamfunn, går konkurs. Vi må sikre at pengene som nå kommer blir brukt til nettopp dette.
– Vi bruker nå store summer fra fellesskapets midler for å redde bedrifter og folks arbeidsplasser. Det stiller store krav til mottakerne. I en slik situasjon vil det være uakseptabelt om vi skulle bli vitne til at de samme aktørene om en liten stund henter ut betydelige midler til utbytte eller lukrative bonusordniger. Jeg opplever at næringslivet har god forståelse for dette, men vi bør likevel komme tilbake til hvordan vi kan sikre moderasjon, påpeker Grøvan.
Hovedpunktene i enigheten
Her er noen av hovedpunktene fra enigheten mellom KrF, Høyre, Venstre, AP, FrP, SP og SV på Stortinget:
-
Arbeidsgiveravgiften senkes med 4 prosentpoeng i to måneder
-
NAV, kommuner og helsevesenet skal kompenseres økonomisk for ekstrakostnader som følge av pandemien
-
Regjeringen skal komme tilbake med forslag som kan sikre reduserte takster på riksveiferger for en avgrenset periode.
-
Det etableres en kompensasjonsordning for bortfall av inntekter med 300 millioner til kultursektoren og 600 millioner til idretten og frivilligheten.
-
Regjeringen bes sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og umiddelbart fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avgrenses mot senere utbetalinger.
-
Stortinget ber regjeringen midlertidig frita flyselskapene for alle lufthavnavgifter i perioden fra 1. januar 2020 og inntil videre, og at regjeringen fremmer forslag om nødvendig kompensasjon av Avinor i Revidert nasjonalbudsjett.