Denne helgen arrangerer KrF årets største konferanse og over 350 KrFere fra hele landet er samlet i Lillestrøm. Her kan du lese talen og se opptaket.
Se talen på YouTube eller les den under.
Gode venner.
Vi lever mens historien skjer.
I går ble Donald Trump innsatt som president i USA. Han sa: «I dag overfører vi makten fra Washington D.C. til dere, folket»
Det er en god intensjon. Men det var signaler i talen som ga grunn til uro.
Vi hadde håpet Trump ville strekke ut en hånd – til hele USA og til hele verden. Men han valgte konfrontasjonen. Og at USA skal være seg selv nok. La oss håpe at den knyttneven han løftet til slutt – ikke blir stående som signalet på det han kommer til å gjøre.
Hvilken politikk USA fører har stor betydning internasjonalt. Det gjelder kloden rundt – i Europa, i Midtøsten og i Stillehavsområdet. Russlands president Putin har selv nøkternt konstatert at verden bare har én supermakt. Det er USA.
Men et kjennetegn ved det amerikanske politiske systemet er at det er også bygd opp med et sinnrikt sett av «checks and balances». Det betyr at presidenten i USA ikke er suveren. Makten er fordelt mellom presidenten og Kongressen og Senatet og for ikke å glemme domstolene og Høyesterett. Det er mange som har innflytelse på politikken i USA.
Norge har all interesse av et fortsatt godt samarbeid med USA. Vi er allierte og står sammen om mye. Og når vi har ulikt syn, er det blant venner rom for å si fra om det. Det skal vi gjøre. Og denne gangen kan det være grunn til å gjøre det mer enn før. Det vil være en viktig oppgave for regjeringen fremover.
Men Trumps utfordring er at dersom USA får nok med seg selv – blir De forente stater den største taperen. Det vil også Trumps velgere få merke. Selv om mye vil blir annerledes, håper jeg at Trump vil erkjenne dette og dermed justere kursen.
Det USA vi ser i dag er et USA med større forskjeller enn noen gang. Nettopp det var en viktig grunn til Trumps valgseier. Dette er en global trend, en europeisk trend – noe vi så med Brexit i Storbritannia. Dessverre er dette også en norsk trend, om enn i mindre målestokk. Dette vil KrF ta på alvor – kampen mot utenforskap hører til vår kamp for menneskeverdet.
Sist uke ble vi enda en gang minnet på hvem som opplever de største forskjellene. Hjelpeorganisasjonen Oxfam kunne fortelle at «Åtte menn eier like mye som halvparten av jordens befolkning». Verdiene til verdens 3,6 milliarder fattigste tilsvarer altså rikdommen til seks amerikanere, én spanjol og én mexicaner til sammen. Og det – samtidig som vi vet at én av ti må overleve på mindre enn 16 kroner dagen!
Jeg er glad for at KrF har valgt side.
Helt siden vi tok initiativ til å få på plass Norges første utviklingsminister i 1983, har kampen mot fattigdom og nødvendigheten av å løfte blikket utover våre landegrenser vært en del av KrFs sjel.
KrF har alltid og vil alltid stå på de fattiges side.
Men det er ikke bare fattigdom som er utfordringen.
72 millioner mennesker er på flukt i vår verden. 7 millioner flere enn for bare ett år siden. Det er flere enn de som flyktet under 2. verdenskrig.
Stadig flere forfølges for sin tros skyld. 200 millioner kristne lider under grov forfølgelse og Midtøsten holder på å tømmes for kristne.
Dette er utfordringer som definerer vår tid. Dette er også en test på Europas idealer og verdier. Og testen er at vi må gjøre mer. Samtidig er det viktigere enn noen gang å stå fast på noen grunnprinsipper. Det gjelder respekt for folkeretten. Respekt for retten til familieliv. Og respekt for mennesker og ikke minst barn på flukt. Alle skal behandles med verdighet.
De siste dagene har det vært en stor debatt om tilbakekallelse av statsborgerskap. KrF har vært tydelig på at vi vil vi sikre flertall for å øke rettsikkerheten. Også kvaliteten rundt et slikt vedtak må trygges.
Det er klare kriterier for å få innvilget statsborgerskap. Det er bra. Et norsk statsborgerskap skal henge høyt. Da er det naturlig at man heller ikke kan fratas sitt statsborgerskap på en lettvint måte. Derfor bør dette skje gjennom en norsk domstol.
Statsborgerskap er på mange måter grunnlaget for alle andre retter. Uten statsborgerskap kan du ikke arbeide. Du mister dine demokratiske rettigheter. Du kan ikke reise inn og ut av landet. Mange ender også opp som statsløse, helt ribbet for rettigheter. Når selv den minste straffesak behandles i domstolen, bør det også gjelde slike saker.
Jeg vil gi honnør til SV. De fremmet forslaget om at tilbakekall av statsborgerskap må skje gjennom domstolsbehandling. Men det var viktig for KrF å styrke det med forslag om fri rettshjelp og foreldelsesfrist.
Røtter
Norge er i endring. Landet vårt er blitt mer fargerikt, mer mangfoldig – ja flottere enn noen gang. Samtidig må vi ta vare på røttene våre!
I sin nyttårstale trakk Kongen fram et brev han hadde fått fra ei ung jente i Oppland. Hun skrev:
«Det er viktig å holde på tradisjoner fra gammelt av, så de ikke blir pakket sammen og lagt i en støvete skuff».
Kongen sa videre:
«Et tre er et fint bilde på dette. Røttene er arv og tradisjoner. Treet over bakken utsettes stadig for påvirkning som krever vedlikehold gjennom skiftende årstider og livsstadier. Så lenge treet lever, graver røttene seg sakte dypere og dypere ned.»
Er ikke det flott sagt!
I Norge har vi en tusenårig kristen kulturtradisjon. Disse verdiene har ligget til grunn for utformingen av at det samfunnet vi lever i.
Dette er røttene våre. Uten dem visner treet. Derfor skal vi ta disse grunnleggende verdiene med oss videre.
Kongen minnet oss om at det er viktig å være røttene våre bevisst, slik at nye generasjoner kan forstå referansene i kulturen vår. Hvorfor? Jo, fordi det gjør oss helere som mennesker.
Forestillingen om at vi må nøytralisere vår egen kulturarv for å ivareta retten til trosfrihet, er en kortslutning. Uten tydelige fellesverdier risikerer vi et verdivakuum. Det bidrar bare til feilslått integrering og etablering av parallellsamfunn.
Dikteren Olav Mosdøl sier det sånn:
«Rotfeste treng eit menneske for å bere bører i motvind.»
Dersom vi står trygt i bevisstheten om vår egen arv, kan vi lettere møte andre med et åpent sinn. Vi har all grunn til å bygge videre på vår stolte arv og trekke næring fra våre dype røtter. Det vil også sette oss bedre i stand til å møte andre med åpenhet – ikke frykt.
Ulv
Gode partikolleger!
Det er mange som har ropt ulv, ulv de siste ukene. Og jeg må legge til – med god grunn.
KrF ble i sin tid med på et ulveforlik som ivaretok både det ansvaret vi har for naturmangfoldet og folks rettmessige frykt.
Det er et faktum at det bor mennesker rundt om i landet som lever i frykt på grunn av rovdyr. De vet hvilke store skader en ulv kan forårsake på sauer og andre dyr. De er redde for å gå ut i skogen eller å sende barna sine ut alene. Det har jeg stor forståelse for. Det må vi ta på alvor.
Ulveforliket sto seg godt. Og det virket som det var rimelig ro om saken helt til få dager før jul. Da sa klima- og miljøstatsråden at man bare fikk jakte på 15 av de 47 ulvene rovviltnemndene hadde gitt jaktlisens for.
Med dette har statsråden malt seg inn i et hjørne. Alle oss som var med på ulveforliket er nå satt i en vanskelig situasjon.
Det har vært en rekke møter og forsøk på avklaringer. KrF står fast på at det vedtatte bestandsmålet gjelder og at det må følges opp. Nå gjelder det å finne en måte å løse saken på. Det er regjeringens ansvar.
Distrikt
[Video – Hans Olav Syversen i replikkordskifte med Trygve Slagsvold VEdum under trontaledebatten desember 2016]
Det er få som mestrer å være så tydelig og treffsikker – på en så elegant måte – som Hans Olav Syversen.
Når jeg hører Senterpartiets leder får jeg behov for å minne om de rødgrønne. Det var jo ikke sånn at den rødgrønne tiden var et eneste stort «distriktspolitisk Soria Moria» da:
– Sykehus i distriktene ble lagt ned.
– Det var ingen utflytting av statlige arbeidsplasser.
– Det ble nærmest satt norgesrekord i nedleggelse av skattekontor.
Bare for å nevne noe.
Jeg skal likevel gi Trygve rett i én ting: Summen av alle endringer, reformer og omstruktureringer som denne regjeringen har satt i gang, er utfordrende for distrikts-Norge.
Jeg sier ikke at alle forslagene er gale. Eller at vi må si nei til alt som smaker av endring. Mange av dem er nødvendige. Men summen er jeg bekymret for. Det er grunnen til at vi for eksempel stemte mot endringene i inntektssystemet og nedleggelse av skattekontor. Det er også grunnen til at vi har løftet distriktene kraftig i våre budsjetter.
Det virker som om de blåblå har glemt at det er i distriktene de største verdiene skapes. Det er behov for å minne dem på det, med jevne mellomrom.
Vi har en global urbaniseringstrend. Den gjør det også gjeldende i Norge, uavhengig av hvilken farge regjeringen har. Det ser ut til at storbyene er en magnet.
Men KrF har større ambisjoner for distriktene enn å bedrive skadebegrensning. Det handler om tilgang på spennende arbeidsplasser, både offentlige og private. Om gode rammevilkår for næringsutvikling, landbruk og fiskeri. Det handler om noe så enkelt som godt bredbånd til alle, om veier og kollektivtransport. Det handler om god kommuneøkonomi, trygghet for gode helsetilbud og skoler der folk bor.
Gode venner! Vi vil ha levende lokalsamfunn over hele landet.
Tvillingabort
Vi har mange saker vi står sammen med Senterpartiet om. Distrikt er en av dem. Kampen mot tvillingabort er en annen.
Da loven om svangerskapsavbrudd ble vedtatt for 40 år siden var det ikke mulig å utføre et inngrep hvor man tar abort på én av to, eller to av tre barn i mors liv. Derfor ble tvillingabort, eller såkalt fosterreduksjon, heller ikke omtalt i lovgivningen. Torsdag denne uken tok Stortinget for første gang stilling til hvorvidt en slik praksis kan aksepteres i Norge. Det kom etter at KrF og Senterpartiet i fellesskap ba regjeringen presisere i loven at fosterreduksjon ikke skal være tillatt.
Dette er en sak vi ikke står alene om. Tvert imot. De fleste andre land vi sammenligner oss med tillater ikke dette. Og store deler av de medisinske fagmiljøene er svært kritiske. De advarer mot at abort på ett av barna i mors liv i 10-15 prosent av tilfellene kan koste den andre tvillingen livet. De påpeker også at fosterreduksjon er et avansert inngrep som vil beslaglegge store helseressurser.
Gravide fra Danmark og andre land i Europa kontakter nå Norge for å få utført fosterreduksjon her, siden dette ikke er tillatt i hjemlandet. Fagmiljøene frykter en betraktelig økning i antall henvendelser som følge av at norske retningslinjer er blant de mest liberale i Europa. Hvor mange henvendelser fra utenlandske kvinner må komme for at regjeringen skal se behovet for å stramme inn?
Det er ikke overraskende at Arbeiderpartiet og SV ikke støttet vårt forslag i Stortinget. Men Høyres håndtering er desto mer skuffende. Ikke bare var det Høyre som i regjering bidro til at tvillingaborter ble en realitet i norsk helsevesen. Høyres stortingsgruppe stemte også samlet imot vårt forslag om å forby tvillingabort denne uken.
Tvillingaborter er ikke etisk forsvarlig og burde vært forbudt. Takk, Olaug, for at du har løftet denne debatten! Det stod virkelig ikke på Olaug Bollestad og KrF. Det er rett og slett tragisk at stortingsflertallet ikke hørte på deg og sa nei til tvillingabort.
Men vi gir oss ikke. Det er ingen skam å snu!
Budsjetthistorien – KrF gjør en forskjell
Ved valget i 2013, fikk KrF 5,6 % av stemmene. Hvor mye innflytelse ville det normalt gitt? La meg si det sånn – vi har levert godt på 5,6 %.
Leverte du en stemme på KrF i 2013 i håp om å få mer KrF-politikk, da har du fått god avkastning.
Budsjetthøsten 2014 endret vi regjeringens usosiale budsjettforslag til et sosialt budsjett.
Budsjetthøsten 2015 fikk vi stanset regjeringens forsøk på å sende den største regningen for flyktningkrisen til verdens fattige.
Budsjetthøsten 2016 fikk vi regjeringen til å ta klimaet på alvor.
Vi har ikke brukt den tilliten vi fikk av velgerne til spill og spetakkel. Nei, vi har brukt den til å få konkrete og solide gjennomslag.
Hva var det vi lovet velgerne i 2013? Jo, en stemme på KrF er en stemme på et parti som vil gjøre hverdagen enklere for familien. Et parti som vil sette barnas beste først.
Gjennom vårt arbeid i Stortinget disse årene ser vi en rød tråd: KrF satser på barn og familie. Og på de som trenger det mest.
La meg ta tre eksempler:
– Vold mot barn. En opptrappingsplan som skal forhindre vold mot barn. I hvert klasserom sitter det i gjennomsnitt 1-2 barn som er utsatt for alvorlig vold eller overgrep. Disse barnas eneste håp er at noen av oss rundt dem ser hva som skjer og gjør noe med det.
– Tidlig innsats i skolen. En systematisk satsning på flere lærere i skolen. Det vil sikre tilpasset opplæring, redusere behovet for spesialundervisning og forhindre frafall senere. Det hjelper de elevene som trenger det mest.
– En økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som blant annet gir flere psykologer og helsesøstre. Det vil bety en avgjørende forskjell i mange unges liv.
La oss ta turen tilbake tre budsjettår.
I 2014: Dere husker at vi gjorde et usosialt budsjett langt mer sosialt. Jeg kan ikke nevne alt vi fikk til – men:
– Vi kjempet igjennom barnetillegget.
– Vi fikk på plass tiltaksplasser for de som trenger det mest.
– Vi fikk til en utvidelse av gratis kjernetid i barnehagene for 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier og lavere foreldrebetaling.
– Og om du fikk barn etter 1. september var du ikke sikret barnehageplass. Vi har fått flytta den grensen med tre måneder til 1. desember.
Da Kristin Halvorsen gikk ut av regjeringen – sa hun at engangsstønaden var en forsømt sak. Vi var enige. Og vi kjempet for den i hvert budsjett vi har forhandlet. Vi har økt den disse tre årene fra 36.000 til 61.120.
Men kjære venner – vi stopper ikke der! Vi skal videre. Rettferdighetskampen for å øke engangsstønaden er enda ikke vunnet. Og den skal vi vinne!
Budsjetthøsten 2015 fikk vi stanset regjeringens forsøk på å sende den største regningen for flyktningkrisen til verdens fattige.
Samtidig sørget vi for at mer av bistanden gikk til de aller fattigste, særlig Afrika.
Så kom den ledighetstallene. KrF ønsket en mer offensiv innsats i kampen mot den økende ledigheten. Og vi fikk det til.
Men skal vi få flere hender i arbeid, må bedriftene kunne skape mer. Ved å redusere skatten på maskiner, fiskebåter, traktorer – det som skaper arbeidsplasser – bidrar vi til det. Det fikk KrF gjennomslag for. Dette var KrFs modell; å få ned skatten på arbeidende kapital. Det Høyre og Frp sa var umulig – og som Arbeiderpartiet den gang sa nei til – er nå blitt en realitet på grunn av KrF.
I årets budsjett satte vi hardt mot hardt og fikk et kjempegjennomslag for viktige KrF-saker.
Vi sikret et langt mer offensivt klimabudsjett og tok ned belønningen regjeringen hadde foreslått på de fossile bilene.
Dette handler om forvalteransvaret og at vi skal overlate kloden til våre barn og barnebarn.
Vi økte småbarnsfamilienes valgmulighet ved både å sikre flere ansatte i barnehagene og å øke kontantstøtten.
Vi fortsatte økningen av fradraget ved gaver til frivillige organisasjoner, som nå er på hele 30.000 kroner. På tre år har KrF klart å øke beløpet fra 12.000-30.000.
Men den saken jeg personlig er mest stolt over – er satsingen på å bekjempe vold mot barn.
Her tredoblet vi regjeringens satsing. Vi sørget for over 500 millioner for å styrke barnehusene og forbedre etterforskningen av vold mot barn. Vi fikk øremerket midler til medisinske undersøkelser av volds- og overgrepsutsatte på barnehusene. Vi sikret mer til Kriposseksjonen for seksuallovbrudd og til bekjempelse av Internettrelaterte overgrep mot barn og unge. Og vi økte skolehelsetjenesten betydelig.
Kjære venner!
KrFs gjennomslag er betydelige og viktige. Vi holder det vi lover.
Ja – her har vi har levert mer enn det vi lovet!
Vi kunne selvsagt lent oss tilbake og vært fornøyd med alt det vi har fått til. Det gjør vi ikke. Vi er ikke ferdige. Vi vil videre. Vi vil få til enda mer.
Derfor er familie, skole og menneskeverd våre hovedsatsninger i valgkampen.
Noe av det aller viktigste vi som samfunn kan gjøre er å legge til rette for at barna våre får en trygg og god oppvekst. En god barndom varer hele livet!
Familier er forskjellige – barn er forskjellige. Ingen velger feil– så lenge de har fått tatt valget selv.
Vi vil ha en skole som både utdanner og danner mennesker. Barn med gode kunnskaper og ferdigheter, men også gode holdninger, verdier og samarbeidsevner.
Det dreier seg om framtida. Derfor vil KrF ha hånden på rattet igjen.
La meg ta et annet eksempel:
Dere hørte hva vi har fått på plass når det gjelder flere lærere i skolen i de tre siste budsjettene – 1,3 mrd til sammen. Men tross store gjennomslag og et betydelig løft i bevilgningene, har vi ikke fått de forventede resultatene. Det ble færre lærere i skolen enn vi ble forespeilet. Ansvaret for dette må regjeringen ta, og ikke bare kommunepolitikere rundt omkring i dette landet.
Derfor må vi ta nye grep.
I Stortinget har KrF foreslått innføring av en lærernorm med maksimum 16 elever per lærer i småskolen. Da kan vi sikre oss at barna får flere lærere eller mindre klasser. Slaget om denne saken står i februar. I dag vil jeg utfordre både Arbeiderpartiet og Høyre. Begge har snakket mye om tidlig innsats. Men det har skortet på gjennomføringen, både før og nå.
Nå får de vist om de mener alvor.
Støtt KrFs forslag!
Vi vil i regjering
Det er mange saker KrF har satt sitt preg på opp gjennom årene. Vi har bidratt til å endre Norge. Saker som vi kan være stolte over og som har betydd mye for mange.
Våre aller største gjennomslag har vi opplevd i regjering.
Folketrygden. Den første privatskoleloven. Kontantstøtte. Opptrappingsplan for psykisk helse. Frivilligheten – både skattefradrag og vilkår. Røykeloven. Dette er alle stolte eksempler på saker der vi har sittet i regjering – og forandret Norge.
Regjeringsdeltakelse gir en helt annen mulighet enn opposisjon på Stortinget. Det har de siste årene vist, på tross av våre gjennomslag.
Nå har vi hatt en samarbeidsavtale med regjeringspartiene.
Ja, vi har fått til 1 % bistand disse årene – men vi har ikke hatt den viktige styringen på innholdet i bistanden. Den blir mindre og mindre fattigdomsrettet.
Ja, vi fikk gjennomslag for at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skulle stå fast. Men i praksis går alle tiltak i liberaliserende retning.
Ja, vi trodde vi hadde sikret oss også på flere andre områder. Men det er denne regjeringen som har sørget for at tvillingaborter nå er lov i Norge.
Dette hadde aldri skjedd med KrF i regjering!
Gjennom å være med der beslutningene fattes – hver dag – kan vi få utrettet så mye mer.
Vi vil si ja til Søndagen. Shopping sju dager i uka, 365 dager i året er ingen menneskerett. La søndagen fortsatt være annerledesdagen!
Vi vil at beslutningene fattes nærmest mulig dem det gjelder, med trygge, levende distrikt og aktive bønder.
Vi vil si nei til stadig større enheter og sentralisering. Det er på tide å gjøre det motsatte, å flytte statlige arbeidsplasser til distriktene. Alt må ikke styres fra Oslo!
Vi vil bekjempe ledighet, større forskjeller og utenforskap, ikke med skattelette og bedre vilkår for de privilegerte/rike, men med en politikk som inkluderer alle.
Og det handler om vårt grunnleggende syn på mennesket og livet. Det handler om hva som er viktig for folks hverdag i bygd og by. Det handler om nestekjærlighet, menneskeverd og forvalteransvar – i praksis.
Gode venner! Vi har opplevd store seire før! Nå er det tid for nye!
KrF er et sentrumsparti
Hva er det som engasjerer KrF-ere rundt om i landet? Hva får dem til å stå på? Er det egen lommebok? Eller økonomisk vekst?
Nei! De kjemper for noe som er større enn dem selv.
– Kampen for de kristne verdiene
– Kampen for menneskenes ukrenkelige verdi.
– Kampen for verdens fattige.
– Kampen for familiene.
For KrF er politikkens hovedoppgave å trå til når livet er sårbart. I begynnelsen av livet, mot slutten av livet, eller når sykdommen rammer.
Derfor sier vi: ”Menneskeverd i sentrum”!
Min motivasjon for å ta på meg ledervervet i KrF har vært en vilje til å føre videre den kristendemokratiske og sentrumspolitiske kursen. Den kursen som har vært den gule tråden i KrF fra Lars Korvalds tid og frem til i dag.
Som et sentrumsparti søker vi samarbeid med alle partier som ikke er i strid med vår ideologi og profil. Forutsetningen er at vi samlet sett sikrer økt gjennomslag for KrFs politikk.
Vi er et verdi- og sentrumsparti som ikke ønsker å bidra til faste partiblokker i norsk politikk. Og fordi en tradisjonell todeling i en borgerlig og en sosialistisk blokk, på ingen måte gjenspeiler de reelle politiske skillelinjene i Norge.
Er så dette en ny kurs for KrF? Nei!
Dette sa vi på 80-tallet.
Dette sa vi på 90-tallet.
Dette sa vi på 2000-tallet – og vi sier det nå, fram mot stortingsvalget i 2017.
Samarbeidsspørsmålet
Høsten i fjor var preget av en diskusjon om hvem KrF skal samarbeide med. Landsstyret fattet et vedtak som nå skal behandles på landsmøtet til våren.
For fire år siden stod vi foran det samme veivalget. Da var vi blitt tilbudt tribuneplass av den rødgrønne regjeringen for fire nye år. Det var uaktuelt. Samtidig hadde den rødgrønne regjeringen gang på gang skuffet KrF i sak etter sak.
Etter valget gikk vi åpent inn i samtaler med de fire ikke-sosialistiske partiene, uten en konklusjon som var fastlagt på forhånd. Det ble imidlertid tydelig at avstanden til Frp var for stor til at vi kunne sitte i regjering sammen.
Dette er blitt klart bekreftet gjennom disse tre årene. Vi ryker uklar i for mange saker som er grunnleggende for oss som parti. Den mest åpenbare er flyktningpolitikken. Bistand er en annen. Alkoholpolitikk er en tredje. Bioteknologi en fjerde.
Og vi har fått enda flere eksempler på dette i det siste.
Jeg har lagt merke til at Høyre fortsatt snakker om en firepartiregjering etter valget i 2017. Det trenger de ikke å gjøre lengre. Nå er det selvsagt ikke sånn at vi bestemmer hva de skal snakke om eller ikke. Men dette har vi avklart. Det er uaktuelt å gå inn i en firepartiregjering med Høyre, FrP og V etter valget.
Landsstyrevedtaket er klart. KrF vil arbeide for en regjering i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre.
Vi har gode historiske erfaringer med et slikt samarbeid. En god del av våre største gjennomslag opp gjennom tidene er kommet i regjeringer bestående av sentrumspartier og Høyre.
Det har ikke alltid vært lett. Skattelette og kommuneøkonomi er to eksempler. Men det har likevel vært gjensidig respekt og forståelse.
Avslutning
Gode partivenner!
Det er kort tid igjen til stortingsvalget.
Jeg gleder meg!
Nei, det vil ikke bare bli lett.
Ja, det vil kreve innsats og slit.
Men jeg er sikker på at vi vil lykkes!
Hva skal stå igjen etter oss når denne valgkampen er over? Hva er vårt budskap?
KrF vil kjempe for trygg oppvekst. Foreldre er erstattelige på jobb – men uerstattelige hjemme. Derfor sier KrF ja til mer tid og valgfrihet for familiene.
KrF vil ha flere lærere i skolen. Det vil hjelpe de sårbare elevene – de som sliter mest. Da reduserer vi også ulikhetene.
KrF sier ja til menneskeverdet. Vi vil ha et samfunn med plass til alle! Det er altfor mange som bare ubevisst og passivt blir med på reisen mot et sorteringssamfunn. Den vil KrF stoppe.
Vi kjemper for noe som er større enn oss selv.
Med hånden på rattet kan vi vinne nye seire for dem om trenger det mest.
Det er verdt å kjempe for!