Denne uken kom sluttrapporten som evaluerer seksårsreformen. Reformen som ble innført for nesten 30 år siden skulle sikre at leken var sentral i skolegangen for de minste barna, og den skulle være utgangspunkter for elevenes læring. Dessverre ser vi at dette ikke er resultatet, snarere tvert imot.
En senket også alderen for skolestart fra seks til syv år, og utvidet grunnskolen fra ni til ti år.
Evalueringen, som KrF var initiativtaker til, viser at det er stor variasjon i hvor mye barna får leke, og at klasserommene er mer lærerstyrt enn før.
– Stortinget har sviktet barna. Evalueringen av seksårsreformen forteller tydelig at det er for lite lek, og for mye stillesitting i skolen. Dette er det motsatte av den opprinnelige intensjonen med seksårsreformen og strider mot hvordan forskningen sier at barn lærer best, sier Kjell Ingolf Ropstad.
– Vi har i alt for stor grad tatt leken fra seksåringene. Det haster å rette dette opp. Vi må tilpasse skolen til at den passer for barna, ikke tilpasse barna slik at de passer inn i skolen.
KrF vil ha en skole som fremmer god læring, bedre psykisk helse og mindre skolevegring og frafall. Svaret er mer lek.
I seksåringenes skolehverdag har læring av tall og bokstaver i stor grad har fortrengt leken. KrF har som eneste stortingsparti vært imot skolestart for seksåringene siden 1996, fordi leken hører barndommen til.
– Alle politikere er enige om barn skal få oppleve glede og at skolen skal gjøre barna i stand til å lære og utvikle seg best mulig. Likevel har stortingsflertallet fratatt seksåringene den essensielle delen av barndommen som trengs for nettopp å oppnå glede, læring og utvikling: Leken. Kunnskapsminister Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet slår fast at leken har en liten plass i skolen i dag, men ser ikke ut til å ville gjøre noe særlig med det. Det er nedslående, mener Ropstad.
– Høyre og andre viser til at hvis seksåringene lærer bokstaver tidlig i første klasse, blir de bedre til å lese i slutten av første klasse. Det gjør de nok. Spørsmålet er hva dette gjør med barndommen og hvordan det går med barnas læring og utvikling på sikt? Faktum er at det finnes ikke noe faglig grunnlag for at tidlig skolestart skaper mer læring på sikt. Tvert imot ser vi at mange blir hengende etter senere i opplæringsløpet hvis læringstrykket er for høyt for tidlig.
OECD viser til studier fra New Zealand som sammenlikner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder. Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.
– Når barnas frie lek begrenses, utvikles ikke deres indre motivasjon fullt ut. De kan bli mer ytre styrt og utsatt for utbrenthet, selvskading og spiseforstyrrelser. Blir det mindre risikolek, kan evnen til å håndtere motgang og frykt når en blir voksen, bli dårligere, sier Ropstad.
Ropstad påpeker videre at leken blitt erstattet av kompetansemål, voksenstyrte aktiviteter og overfylte timeplaner. Utenfor skoletiden trues leken av skjerm, organisert fritid og frykt for risikolek i mye større grad enn da skolestart for seksåringene ble innført i 1996.
– Tid til frilek i seksåringenes skole er med andre ord enda viktigere nå enn før. Derfor har KrF fremmet forslag i Stortinget om å erstatte første klasse med en førskole, noe som allerede er blitt innført Danmark, Sverige og Finland, sier han.