Rekordhøy bistand fra Norge til fattige land

På en telefonkonferanse fra Paris fikk KrFs utviklingsminister Dag Inge Ulstein presentert den gode nyheten. Norge overoppfyller målet om 1 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNI) til bistand!

 

Et av landene med størst økning i bistand

Tall fra OECD* viser at Norge i fjor ga rekordhøye 37,8 milliarder kroner i bistand til fattige land, noe som utgjør 1,02 prosent av BNI. Dette er en økning fra året før, hvor Norge lå rett under 1 prosent. Norge trekkes frem av OECD som et av landene med størst økning

 

Bistand er KrFs hjertesak

Norge har som et rikt land et helt spesielt ansvar for å dele av den velstanden vi har.

KrF har alltid kjempet for å holde bistanden på over 1 prosent av BNI**. Dette har vært sentralt i alle forhandlinger, enten det dreier seg om budsjettforhandlinger i Stortinget eller saker som må på plass for å ta plass i regjering.

1 prosentmålet er ikke viktig fordi størrelsen i seg selv er et mål, men fordi hver krone kan skape et bedre liv for verdens fattige. Målet sørger for at verdens fattige prioriteres, også når det frister å prioritere politiske seire på hjemmebane og i dårlige økonomiske tider.

– Jeg er utrolig glad for at det er så stor oppslutning om norsk utviklingshjelp, både i Stortinget og blant det norske folk. Derfor lykkes vi med å trappe opp arbeidet for verdens fattige, for de som er rammet av krig og konflikt eller som er på flukt, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF). 

 

Det er resultatene som teller

– Det som betyr noe, er at prosjektene vi bruker penger på, fører til utvikling, sier Ulstein.

– Bak alle tallene finner vi historiene om menneskers liv. Og det er de som avgjør om vi lykkes i arbeidet vårt, sier Ulstein.

Et eksempel Ulstein vil trekke frem er det som skjer på et sykehus i India hvor Norge støtter et vaksinasjonsprosjekt. Norges bidrag gjennom vaksineorganisasjonen GAVI, har ført til en halvering av mødredødeligheten i det aktuelle området.

Videre vil Ulstein vise til et eksempel der Norsk bistand har ført til at personer med funksjonsnedsettelse endelig får hjelpemidler så de kan få gå på skole og delta i arbeidslivet

 

Bistand i koronakrisen

– Den globale koronakrisen skaper enda større behov for bistand. Fattige land står i dag overfor enorme utfordringer. De sosiale og økonomiske konsekvensene av korona kan bli svært krevende for utviklingsland. Derfor er det viktig at Norge øker bistanden, og jeg er glad for at regjeringens mål om en prosent av BNI ble nådd i 2019, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

– Verden har forpliktet seg til å nå bærekraftmålene innen 2030. Rike land har et særlig ansvar for å trekke med fattige land for å nå målene. Koronakrisen forsterker denne forpliktelsen.  Uten å heve levestandarden for de aller fattigste, de mest sårbare, uten å sikre utdanning til flere, hjelpe flere til bedre helse, bidra til å redusere ødeleggende klimaendringer og hjelpe fattige land til å utvikle sine økonomier, vil vi ikke greie å nå bærekraftmålene, sier Ulstein.

 

Gjennomslag i regjeringsplattformen

 – Jeg er glad for gjennomslagene KrF har fått i Granavolden-plattformen for bistand- og utviklingspolitikk, sier Ulstein

 

I regjeringsplattformen står det følgende:

Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til å bekjempe fattigdom og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Regjeringen vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 og støtte opp om utviklingslandenes mål om å bli uavhengige av bistand.

• Regjeringen vil:

• Bevilge én prosent av anslått brutto nasjonalinntekt til offisiell utviklingsbistand (ODA) hvert år.

• Trappe opp innsatsen mot moderne slaveri og samle den i et eget bistandsprogram.

• Trappe opp innsatsen mot moderne slaveri og samle den i et eget bistandsprogram.

• Styrke samarbeidet med norsk næringsliv, for økt jobbskaping og investeringer i utviklingsland.

• Trappe opp bistanden til matsikkerhet og klimatilpasset landbruk, og legge frem en handlingsplan for bærekraftige matsystemer som skal se matsikkerhet, handel, landbruk og ernæring i sammenheng.

• Bidra til å etablere et støttefond for ofre for seksualisert vold i krig og konflikter.

• Videreutvikle samarbeidet med sivilsamfunnsorganisasjoner for å bidra til å oppnå målene i norsk utviklingspolitikk og bygge et sterkt sivilsamfunn i utviklingsland.

• Styrke innsatsen for global helse, særlig innen vaksinasjon, barnehelse og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, herunder utdanning av jenter og mødre- og barnehelse.

• Sikre at humanitær bistand når frem dit det er størst behov, også til glemte konflikter og katastrofer, samt øke bruken av innovative løsninger og sikre bedre kobling mellom humanitær og langsiktig bistand.

• Stille tydelige krav til land som mottar norsk bistand om fremgang innen demokrati, sivilsamfunn, antikorrupsjon, liberale rettsstatsprinsipper, tros-, livssyns- og ytringsfrihet og likestilling.

• Ta et internasjonalt initiativ for å motvirke «gendercide», den systematiske selekteringen og volden mot jenter som har ført til et stort kvinneunderskudd i flere land.

 

 

 

 

*OECD = Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling

**BNI = Bruttonasjonalinntekt. Mål på lands samlede inntekter.

 

Fakta:

 

Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at Norge i fjor ga 37,8 milliarder kroner i bistand i 2019, noe som utgjør 1,02 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Dette er en økning fra året før, hvor Norge lå rett under en prosent. Norge trekkes frem av OECD som et av landene med størst økning

Norge fortsetter å trappe opp den humanitære bistanden, både gjennom dyktige norske hjelpeorganisasjoner og gjennom FN og andre globale kanaler

Norge trekkes frem av OECD som et av landene med størst økning.

Norge er ett av få giverland som når FN-målet om 0,7 prosent av BNI til ODA (Offisiell bistand i henhold til OECDs definisjon).