Noe av det jeg setter aller mest pris på i hverdagen min, er alle menneskene jeg får møte. Politikk kan fort bli debatter, intervjuer og lange møter – alt med sin funksjon. Men når man er ute og reiser, blir det tydelig hvorfor vi står på som vi gjør.
Derfor forsøker jeg å vie mye tid til reising og besøk som partileder. Enten det er et fylkesårsmøte i Trondheim eller et årsmøte i Stavanger, en tur til Arendal, Bergen eller Skien. Slike anledninger gir meg et ekte grep om hva som engasjerer folk.
Ikke minst er det anledninger for politikkutvikling. Det er ikke sjeldent at det man har sett for seg skal engasjere, blir fullstendig overkjørt av lokale saker og temaer som er langt viktigere for folks hverdag enn det mediene fanger opp.
Men toppen av kransekaken er å møte mange glødende ildsjeler rundt om i landet. Folk som i ren idealisme har stått opp for prosjektet vårt og verdiene vi representerer i norsk politikk, år etter år.
Tidligere i vinter var jeg i Lofoten. Å skimte ut av flyvinduet og se de skarpe, snødekte fjellene var en opplevelse i seg selv.
Etter å ha balansert på isen gjennom sentrum, kom vi frem til en lokaldrevet butikk ved sjøkanten. Der møtte jeg Thora Randi. Hun har meldt overgang fra Arbeiderpartiet og jobber med å starte et nytt lokallag i Vågan kommune.
Apropos lokale saker: vi fikk en grundig innføring i behovet for å utbedre E10, og møtte representanter for lokalt næringsliv som kunne fortelle om hvordan slike lokale livsårer er kritiske for at arbeidslivet i regionen skal blomstre.
Senere på dagen tok Thora Randi og daværende fylkesleder Monica oss med på besøk til et sykehjem i området. Her fikk vi møte det jeg vil kalle «showets dronning», Anne Marie.
Anne Marie, eller «Lofast» som hun blir kalt på grunn av sitt standhaftige arbeid for samferdsel i regionen, er hele 95 år gammel.
Da vi fikk øye på henne i enden av korridoren på sykehjemmet, sto hun forberedt med rullator, KrF-t-skjorte og ikke minst: revepels over skuldrene. Hun fortalte med et glimt i øyet at hun hadde tatt den på som en slags protest mot norsk pelspolitikk. Og hun erklærte, så alle kunne høre det, at hun nok var den eneste på sykehjemmet som ikke var dement.
Det viste seg også at det egentlig var dusjedag. Men Anne Marie hadde sneket seg unna og kranglet litt med administrasjonen for å få møte oss. At hun var skarp, var det ingen tvil om.
Vi satte oss i en sittegruppe hun hadde forberedt. I hånden holdt hun et gult ark – en original av teksten til KrF-sangen «Ta vare på livet». Til oss hadde hun skrevet ut flere eksemplarer, som hun nå tok frem fordi hun ville at vi skulle synge den sammen.
Slike møter setter spor. Anne Marie har gjennom et helt liv engasjert seg for lokalsamfunnet sitt, for samferdsel, for verdiene våre og for partiet. Når man møter et slikt engasjement, og hører andre snakke om henne på medlemsmøtet senere på kvelden, skjønner man at politikk ikke bare handler om budsjetter. Ringvirkningene er mye større.
Man kan ofte nesten kjenne på en slik sterk motivasjon i rommet når en reiser rundt. Enten det er i Lofoten, eller i Molde, hvor lokallagene måtte hente stoler fra andre etasjer for å få plass til alle på årsmøtet. Det er mennesker som bruker kvelder og helger på politikk fordi de ønsker å gjøre noe godt for andre. Noen sitter i kommunestyrer, andre jobber i kulissene. Mange gjør en innsats som aldri får overskrifter.
Tilbake der jeg nå sitter og skriver, går den politiske hverdagen videre på Stortinget – mens folk rundt om i landet er like engasjerte som alltid. Her består dagene av møter, strategiarbeid og arbeid med saker vi ønsker å løfte.
Men jeg holder høyt tanken om at KrF først og fremst er et lag av mennesker. Det er ikke bare oss få som skal fronte politikken utad – det er en bredde, en bevegelse bestående av mennesker rundt forbi. Et lag som bygges lokalt, av folk som oppriktig bryr seg om familien, om barna, om lokalsamfunnet og om landet vårt.
Og noen ganger blir jeg minnet om det via et bilde som dukker opp på mobilen min: en 95-åring i revepels, med et gult sangark i hånden og en sang om å ta vare på livet.