Les Olaug Bollestads tale til KrFs landsstyre 21.01.
Kjære Landsstyre, kjære partivenner
For mange har det vært en røff start på 2022.
Unge som har fått en ny runde med rødt nivå og hjemmeskole. Sykepleiere som har jobbet ekstremt mye siden pandemien brøt ut. Og de som kjenner en gnagende uro over skyhøye strømutgifter.
Når jeg er rundt og snakker med folk, hører jeg sjelden urimelige krav. Folk forstår at det er utfordrende å regjere i krisetider. Jeg hører ikke forventninger om at alt skal kompenseres, eller at staten skal ordne opp i ting som man selv kan ta tak i.
Men, folk forventer faktisk at familiene, frivilligheten og næringslivet får strøm til en noenlunde stabil og overkommelig pris. Det er grunnleggende infrastruktur for landet vårt.
Folk forventer også at barn og unge skjermes i en krisetid – at de får gå på skolen så fremt det er mulig. Derfor sa KrF så tydelig ifra i romjulen, da regjeringen forlenget rødt nivå på videregående skoler.
Regjeringen gikk imot helsefaglige anbefalinger. De gikk imot utdanningsdirektoratets råd. Og de ignorerte elevenes organisasjoner.
Det vil være vanskelig for systemet å endre tiltaksnivå, argumenterte regjeringen. Men, dersom regjeringen mener alvor med at barn og unge skal prioriteres, da må de få rauva i gir straks de helsefaglige rådene tillater oppmykninger – ikke slepe føttene etter seg.
Folk har sjelden urimelige forventninger. Men de forventer at sykehus og eldreomsorg både støttes og styrkes i en helsekrise. Det er kjerneoppgavene våre. De må sikres nødvendig kapasitet.
Dessverre har regjeringen famlet i møte med alle disse helt grunnleggende forventningene. Det er skuffende.
KrF er innstilt på samarbeid over politiske skillelinjer. Vi vil støtte opp om gode tiltak fra regjeringen i en krisetid. En trygg håndtering for landet, er vår prioritet.
Nettopp derfor vil vi også stille kritiske spørsmål. Vi vil si i fra mot feilprioriteringer. Og vi vil kreve kraftfull handling og tydelig kommunikasjon. Det forventer folk. Og det er vår jobb i opposisjon.
Pandemien har snart herjet i to år. Den tiden har vist at Norge har vært bedre rustet enn de aller fleste. Men, den har også avdekket et stort behov for flere kvalifiserte folk på sykehusene våre.
Dette behovet har bygd seg opp under ulike politiske flertall. Men, det fritar ikke dagens regjering for å ta kraftfulle grep nå.
Helseministeren har lovet 200 nye plasser til videreutdanning. Det er ikke et kraftfullt grep, Kjerkhol. Det er rett og slett puslete! Det tar tid å utdanne faglig sterkt personale i helsevesenet.
Vi trenger derfor en massiv økning i starten, for at det skal monne over tid. Regjeringens forslag dekker knapt opp for de som slutter i løpet av et år!
Sykepleierne har virkelig stilt opp under pandemien. For mange har det gått ut over både egen helse og familieliv.
Men, her er det mer enn pandemien som er problemet: Underbemanning, utallige ekstravakter og et evig springing på jobben har for mange sykepleiere vært hverdagen også før korona.
Jeg er selv sykepleier. Det finnes ikke noe mer meningsfylt yrke. Men, måten systemet fungerer på nå er ikke bærekraftig. Folk griner på jobben, flere forlater yrket og mange føler frustrasjon over at man ikke blir hørt. Lønn, videreutdanning, økt bemanning.
Kjære Jonas Gahr Støre, ta signalene fra sykepleierne på alvor. Det holder ikke å snakke om at man verdsetter sykepleiernes innsats. De må også prioriteres i budsjettene.
KrF forventer også at regjeringen stiller opp for de ideelle helseinstitusjonene, som har gjort en kjempeinnsats for felleskapet under pandemien. Det har ført til økte utgifter og reduserte inntekter. Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus sitter igjen med en regning på 80 millioner. De risikerer konkurs.
Solberg regjeringen instruerte Helse Sørøst om å betale det staten skyldte de ideelle. Så langt gjemmer Helseministeren seg bak systemet.
Ta ansvar Kjerkhol! Disse sykehusene har stilt opp for felleskapets trygghet. Nå må felleskapet stille opp for disse sykehusenes trygghet og videre drift. Dette er sykehus som har vært i drift lenge før staten fikk egne sykehus.
Kjære Landsstyre,
Tross utfordringene har Norge klart seg godt gjennom pandemien sammenlignet med alle andre land. Høy tillit, solidaritet og ønske om å bidra i dugnaden har kjennetegnet nordmenn de siste to årene.
Helsepersonell har jobbet lange vakter. Smittede har isolert seg, for at andre skal være trygge. De aller fleste som har fått tilbudet har tatt tre vaksinedoser.
Folk tar ansvar. Og det er bra. Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne: De som kan ta vaksinen – bør ta den. Både for sin egen og andres trygghet.
Så vil jeg også si at jeg er skeptisk til utviklingen vi ser i enkelte land med økt bruk av press og tvang for å få opp vaksinegraden.
Østerrike har varslet et system der alle må vaksinere seg – ellers får de en bot. Det er ikke en klok tilnærming. Det øker konfliktnivået og undergraver tilliten i samfunnet.
Koronapass for å komme inn i Kirker og Gudshus, slik Sverige opererer med, er også problematisk. Folk skal kunne gå i kirka og utøve sin tro, uten å måtte utlevere helseopplysninger i døra.
Strømprisene dere … det er helt spinnvilt. Aldri har kostandene økt så mye og så brått på et produkt som er så nødvendig. Fra familier og foreninger til bønder og bedrifter. Mange sliter. Samtidig strømmer det inn penger til staten.
Situasjonen er på alle måter ekstraordinær. Jeg tror folk forventer en helt annen handlekraft enn det regjeringen har vist så langt. Vi kan ikke bygge opp kompliserte system for kompensasjon. Det vil ikke fungere.
KrF har derfor foreslått en midlertidig makspris på strøm på 50 øre per kWt i tiden fram til april. Det skal være en makspris som gjelder alle strømkunder. Det er raskt. Det er enkelt. Og det er effektivt.
Samtidig har de siste månedene vist at kraftmarkedet må reguleres bedre, for å forebygge slike ekstreme priser som vi nå opplever. Derfor har KrF lagt fram forslag om å be regjeringen utrede en mer hensiktsmessig regulering framover.
Strøm er grunnleggende infrastruktur i Norge. Da holder det ikke for politikere å lene seg tilbake og la markedet styre. Folk forventer bedre – og det med full rett.
Kjære Landsstyre,
Pandemien har ført til isolasjon og ensomhet for mange av våre eldre. Anne Lise på 79 år, som bor hjemme på Valderøy i Giske, har også fått merke det.
Hun fortalte til NRK hvordan de to siste årene har blitt mye tid alene, hjemme. – Du blir ensom på en helt annen måte enn ellers, sier hun. – Det ligger der alltid. Det ligger under alt, når jeg tenker om det er farlig å gå ut og om det er trygt for meg å være med på ting.
Anne Lise savner aktivitet, hun savner å være sosial, men hun er bekymret for korona. Den bekymringen er det mange eldre som deler. Alt for mange har gått fra å ha et aktivt og sosialt liv, til isolasjon.
Samlingsplasser for eldre kan oppleves som risikoområder for smitte: Cafeer, kjøpesenter og aktivitetssenter. Vi må beskytte de eldre, samtidig som vi forebygger isolasjon.
Derfor har KrF foreslått å øke tilskuddsordningen «eldre ut på middag» og ordningen med matgledekorps. Da vi satt i regjering lanserte vi også en gjenåpningsplan for eldre – med en «spise sammen garanti» i alle kommuner. For måltid er felleskap. Måltid er sosialt. Måltid skaper inkludering, kultur og tilhørighet.
Dessverre virker dette å være et glemt tema for regjeringen. Har dere hørt Støre snakke om dette?
Jeg synes det har vært underlig stille om en gruppe som har betalt en veldig høy pris under pandemien.
Vi må legge til rette for felleskap og aktivitet. Det skaper glede, verdighet og livskvalitet. Anne Lise og andre i hennes situasjon fortjener virkelig det.
Kjære landsstyre.
Det er få som vil merke regjeringsskiftet mer enn norske familier.
Økt barnetrygd, engangsstøtte, kontantstøtte og fritidskort har blitt erstattet med null fritidskort, null samlivskurs og kutt i kontantstøtten.
KRF har troverdighet i familiepolitikken. Vi har mange gode tiltak for småbarnsfamiliene. Nøkkelen har vært å lytte til familienes behov.
Derfor kjemper vi for eksempel mot den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen. Vi lytter til foreldrene, ikke til den politiske eliten i hovedstaden. Derfor holder vi fast på kontantstøtten og den valgfriheten den gir.
Men, vi er ikke ferdig å lytte. Et spørsmål vi vil stille den neste tiden er hvordan vår politikk enda bedre kan møte behovene til familiene med litt eldre barn – De som er i barnehage, skole og SFO.
Det blir et viktig arbeid for alle deler av vår organisasjon.
Det handler om å lytte og forstå, og fremme politiske løsninger som treffer inn i familienes hverdag.
FORFULGTE KRISTNE
Kjære Landsstyre,
Taliban sitter igjen med makten i Afghanistan. Nyhetene fra landet kommer ikke like tett lengre, men vi glemmer ikke bildene fra flyplassen i Kabul i august i fjor: Kaoset på flystripa. Desperate folk. Folk som ville bort fra Taliban.
Rapportene fra landet forteller nå at Taliban går fra dør til dør i en klappjakt på de som er igjen av Afghanistans lille kristne minoritet. Menn blir torturert for at de skal røpe flere. Etterpå blir de skutt.
Mye gikk galt i Afghanistan. Selv etter 20 år med vestlig nærvær, klarte man ikke å skape en bedre holdning til landets religiøse minoriteter – verken de kristne eller sjia muslimske grupper. Afghanistan er nå det verste landet i hele verden å være kristen.
Dette kommer fram i organisasjonen Åpne Dørers rapport om hvilke land det er verst å være kristen, som kom ut denne uken.
Om bare noen dager starter de olympiske vinterlekene i et annet versting land for religiøse minoriteter. Kinas internering av muslimske uigurer er har vekket avsky over hele verden.
De kristne er nå så mange – over 100 millioner – at de må kontrolleres på andre måter.
Regimet har brukt pandemien til å stenge ned 3000 kirker. De får ikke tillatelse til å åpne igjen. Mange har forsøkt å treffes digitalt, men også der strammes det inn.
Rett etter at OL er ferdig vil det bli straffbart å ytre noe om religion på sosiale medier.
Kjære Landsstyre, KrF oppfordrer regjeringens medlemmer til å holde seg hjemme fra OL. Det er ingen grunn til at Norge skal bidra til å kaste politisk glans over et stadig mer totalitært kinesisk regime!
Forfølgelse av religiøse minoriteter og forakt for trosfrihet brer om seg i verden. Alt for mange er alt for stille om det som skjer.
Hver dag blir 16 mennesker drept for sin kristne tro.
Hver uke blir 98 kirker angrepet, ødelagt eller stengt.
Hver måned blir 514 kristne urettmessig fengslet for sin tro.
Dette handler ikke om statistikk, tall og oversikter, men om enkeltmennesker, familier og unger som får sine grunnleggende rettigheter trampet på.
Åpne Dører har gitt ut en slik rapport i snart 30 år. Aldri før har det vært så mye forfølgelse og diskriminering.
De siste årene har KrF bidratt til å tidoble budsjettet for arbeidet med tros- og livssynsfrihet. Det er jeg stolt av. Det arbeidet må ikke stoppe opp.
Samtidig må Norge sørge for å gi konvertitter og forfulgte som søker beskyttelse her i landet får en human og rettferdig behandling. Her har vi fortsatt en vei å gå.
En ting er sikkert: KrF vil alltid kjempe for de som forfølges for sin tros skyld.
Kjære partivenner,
Vi er alle klar over at KrF er i en krevende situasjon etter valget. Vi vet at vi har en jobb å gjøre … Og vi er i gang.
Vi er i gang med en politiske fornyelse, som handler om å lytte. Lytte til og samtale med folk over hele landet. Forstå utfordringene og fremme politiske løsninger, som treffer inn i folks hverdag.
Vi er i gang. Vi har startet politiske verksted. Og vi har satt ned noen av våre beste folk til å jobbe med ideologi og grunnverdier.
Vi skal løfte sakene og verdiene som får KrF hjertene til å synge.
Vi skal fremme politikk for dem som trenger det mest.
Vi er ikke perfekte – men vi er ekte. Vi er i gang – og vi er på gang …
Så er det alltid de som vil avskrive KrF.
Enkelte har til og med stilt spørsmål ved om KrF har utspilt sin rolle – og om det er bruk for KrF i norsk politikk … Herrepitter. Det er det dummeste jeg hører.
Den kristendemokratiske bevegelsen, som KRF er en del av, er trolig den viktigste politiske kraften i Europa etter krigen.
Kristendemokratiet vokste som en reaksjon mot de totalitære ideologiene – nazisme, fasisme og kommunisme.
Menneskeverdet hadde i starten av forrige århundre blitt svekket i den vestlige verden, og ble etter hvert trampet på av totalitære regimer.
Kristendemokratiet påpekte at både politikk og rettssystem er sårbart uten en holdbar etikk og et verdigrunnlag.
Med forvalteransvaret, betoningen på å bygge samfunnet nedenfra, flytte makt nær folk, vern av menneskets liv, frihet og verdighet, samfunnsfelleskap, en sosial markedsøkonomi og internasjonal solidaritet viste kristendemokratiet sin politiske egenart og ideologiske styrke.
Inspirert av et kristent menneskesyn og kristne verdier ledet kristendemokratiske partier an i gjenoppbyggingen av Europa.
Kampen stod mot menneskeforakt og rasisme, men også mot planøkonomi og mot markedskreftenes frie spill – Det var en brodd både mot venstre og høyre.
Kjære Landsstyre, kjære kristendemokrater!
Dette menneskesynet og disse verdiene trengs mer enn noen gang både i Europa og i Norge.
Takk for oppmerksomheten.