Viktig gjennomslag mot tvillingabort

– Vi har fått et viktig gjennomslag ved at selvbestemt tvillingabort ikke skal være tillatt i Norge, sier Olaug V. Bollestad, fungerende partileder i KrF.

Olaug Bollestad snakker engasjert ved siden av tre andre partiledere
Olaug Bollestad snakker.

KrF fikk i regjeringsforhandlingene gjennomslag for at fosterreduksjon, såkalt tvillingabort, ikke lenger skal være selvbestemt i Norge. I 2016 ble KrF og Senterpartiet nedstemt av samtlige partier på Stortinget i denne saken. Nå sendes lovforslaget på høring.

En tvillingabort utføres ved at en nål føres gjennom livmor og inn i fosterets hjerte. Der sprøytes det inn en kaliumkloridoppløsning som får hjertet til å slå saktere og til slutt stoppe etter 30 sekunder til ett minutt.

– Det bør ikke være tillatt å på generelt grunnlag bestemme hvor mange barn man vil bære frem. Da loven om svangerskapsavbrudd ble vedtatt for nesten 40 år siden, var ikke fosterreduksjon en medisinsk mulighet. Men med nye teknikker skapes også nye dilemmaer. Skal vi med den teknologien vi nå har i hendene tilby fosterreduksjon, det vil si at man fjerner ett av flere fostre? spør Bollestad. 

– Når KrF har fått gjennomslag for at fosterreduksjon ikke lenger skal være selvbestemt, er dette en reell innstramming. Spørsmålet er ikke om kvinnen selv skal bestemme om hun ønsker å fullføre et svangerskap og få barn, men om hun også skal ha rett til å velge hvor mange barn hun vil bære frem. Dette er i praksis en selektiv abort. Men ved tungtveiende grunner vil kvinnen fortsatt kunne få fosterreduksjon gjennom nemndbehandling, og her gjelder de samme kriterier som i dag.

 – I lovforslaget skisseres en løsning hvor vi avskaffer selvbestemt fosterreduksjon, men hvor den gravide uavhengig av om hun er i uke 8 eller 11 kan søke om en vurdering i nemnd. Hun vil da bli vurdert ut fra lovens allerede gjeldende kriterier om medisinsk-, sosial- eller eugenisk indikasjon. Her er det ingen endring i lovverket. Det vil for eksempel si at en kvinne som er gravid med flere enn ett barn kan bli tilbudt fosterreduksjon dersom en risikovurdering tilsier at hun står i fare for å miste flere av barna eller blir alvorlig syk selv.

Det har vært viktig for KrF at Norge ikke blir et av de meste liberale landene i Europa når det gjelder å utføre fosterreduksjoner. Fagmiljøene har siden 2016, da det ble åpnet for dette i Norge, mottatt henvendelser fra europeiske kvinner som ønsket inngrepet utført i Norge. Foreløpig har ikke disse søknadene blitt innvilget, fordi en må oppholde seg i landet i et visst antall dager for at rettigheten skal tre i kraft.

– Her kunne vi ha sett en gradvis økning dersom vi ikke hadde tettet dette hullet i lovverket. Terskelen for fosterreduksjon er høy i mange sammenlignbare land. Danmark behandlet den samme problemstillingen for noen få år siden og falt heller ikke ned på selvbestemt tvillingabort, påpeker Bollestad. Sentrale fagmiljøer og fagfolk i Norge har også etterlyst en presisering og mener spørsmål om fosterreduksjon bør nemndbehandles og ikke være selvbestemt.