STATSBUDSJETTET: Når Regjeringen i begynnelsen av oktober legger fram statsbudsjettet, inneholder det en gledelig økning i engangsstøtten.
– Dette er penger som vil komme de som trenger det aller mest til gode. En styrket engangsstønad gir mer ressurser til familier med svakere familieøkonomi, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.
Engangsstønad er en engangssum som blir utbetalt til mødre som ikke mottar foreldrepenger. For å få foreldrepenger i permisjonsperioden må man nemlig ha hatt inntekt i seks av de ti siste månedene før fødsel, noe mange unge kvinner ikke har.
I statsbudsjettet for neste år forslår regjeringen å øke engangsstønaden fra 84.720 til 90.300 kroner.
– Dette er kjempeviktig for alle de familiene som ikke har opparbeidede rettigheter og ofte dårligere økonomi. KrF har jobbet hardt for denne gruppen i lang tid, og derfor er det gledelig å kunne fortelle at engangsstønaden øker nok en gang, sa partileder Kjell Ingolf Ropstad i sin tale til KrFs landsstyre forrige fredag.
Da KrF ble med i regjering ble partiene enige om å «øke engangsstøtten til 1 G» – i den politiske plattformen. I dag er grunnbeløpet (G) i folketrygden 101.351 kroner. Dersom budsjettforslaget får flertall i Stortinget, vil ny sats på 90.300 kroner bety at engangsstønaden nærmer seg 1 G-nivå.
Mer enn doblet
Tall fra Barne- og familiedepartementet viser at engangsstønaden er mer enn doblet siden 2013.
2013: 35.263
2014: 38.750
2015: 44.190
2016: 46.000
2017: 61.120
2018: 63.140
2019: 83.140
2020: 84.720
2021: 90.300