Sentralstyret i KrF mener at flyktninger som får opphold i Norge i mye større grad enn i dag må få slippe til og bidra i det norske samfunnet. Det er den beste integreringen.
God norskopplæring, med innføring i norsk kultur og samfunn, er avgjørende for at flyktninger skal klare seg godt i Norge. Men det er ikke nok. Den beste måten å lære språket på, og å lære hvordan samfunnet fungerer på, er å delta aktivt selv. Vi kan gjøre mye mer for å få flyktninger raskere ut i jobb eller jobbliknende tiltak, enn vi gjør i dag. Frivillig innsats er en nøkkel for å få til bedre integrering, og frivilligheten må inviteres inn i mottakene.
Flyktningmottak kan i større grad drives av flyktningene selv, det finnes gode eksempler på hvordan det kan lykkes. Rask bosetting av de som får innvilget opphold, er avgjørende for å få en god start som norsk innbygger. Det må følge med de ressursene som trengs for å følge opp de som bosettes på en god måte.
Når vi som bor i Norge blir enda flinkere til å ta imot og hjelpe flyktninger til rette, kan vi få slutt på at asylsøkere med oppholdstillatelse sitter årevis uvirksomme på mottak. Det er uverdig. Når flyktninger og asylsøkere får innvilget opphold i Norge, må vi sørge for at de vil trives best mulig her. Det gjør vi ved å stille krav til dem, og ved å la dem delta i samfunnslivet på lik linje.
Sentralstyret i KrF vil peke på følgende konkrete forslag som kan bedre norsk integreringspolitikk:
- kortere saksbehandlingstid
- at det stilles krav om kjent identitet, men ikke krav om gyldig pass for å gi flere midlertidige arbeidstillatelser
- en mer aktiv formidling av verdier som likestilling, ytringsfrihet, solidaritet og demokrati, som en del av samfunnskunnskapsundervisningen
- styrke arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet
- styrking av karriereveiledning med særlig ansvar for innvandrere
- forenkle ordningene for godkjenning av utdanning fra utlandet, herunder digitale fellesløsninger
- økt bruk av lønnstilskudd
- spredning av sosiale boliger og områdesatsinger