23.11.2017 14:07 Tilbake til nyheter

Nå blir det flere lærere

- Det er en stor og viktig seier for elevene at vi nå har fått gjennomslag for en lærernorm. Nå innføres det en norm for lærertetthet som sikrer flere lærere slik at hver enkelt elev kan få bedre oppfølging, sier KrFs skolepolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan.
Hans Fredrik Grøvan3

- I budsjettforhandlingene har vi prioritert høyt å innføre en norm for lærertetthet som sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn i ordinær undervisning, i snitt per skole. Derfor er jeg svært glad for at vi har fått gjennomslag for en lærernorm. Dette er en stor og viktig seier for elevene, sier Grøvan. 

Lærernormen innføres delvis i 2018, og med full virkning i 2019. Fra 1.8.2018 vil det innføres en norm på 16 barn per lærer i 1.-4.trinn og 21 barn per lærer i 5.-7.trinn. Fra skolestart i 2019 vil det strammes til og vår norm bli innført. Som det fremgår av avtalen skal ingen kommuner tape økonomisk på innføring av normen og det vil bli foretatt en justering i RNB for 2018 hvis dette er nødvendig. 

- KrF er ikke i tvil: Lærerne er skolens aller viktigste ressurs. Derfor må vi sørge for at lærerne har tid til å se og hjelpe hver enkelt elev, påpeker Grøvan.

KrF lytter til lærerne, foreldrene og elevene – som er de som er tettest på den norske skolehverdagen og som vet hva som trengs. Og de vil ha en lærernorm som sikrer økt lærertetthet og flere lærere til å se den enkelte elev.

- Det er elevene, barna våre, som skal være de sentrale i skolepolitikken. De skal tilegne seg kunnskap og bli faglig sterke, men de skal også dannes som mennesker, oppleve mestring og bli sett. Skal vi klare dette må læreren ha tid nok til hver enkelt elev – til å se, være til stede og gi hjelp og oppmuntring til eleven. Dette er viktig både for faglig sterke elever og de som trenger litt ekstra hjelp, sier Grøvan.

 

Pengene må prioriteres
Det er viktig med faglig dyktige lærere. Det har vi i Norge. Samtidig er det ikke tvil om at det ikke er så lett å få delt denne kunnskapen når man som lærer er alene med 26 viltre og helt ulike seksåringer. Det gir i hvert fall ikke rom til å tilpasse undervisningen og hjelpe hvert enkelt barn. Etter å ha bevilget 1,3 milliarder kroner til flere 1800 lærere for de yngste elevene, men bare fått 198 nye lærere på plass ser vi at det er behov for en slik norm.

- Kommunene har prioritert pengene på andre ting enn det som var intensjonen og for KrF er flere lærere som kan se barna og gi tilpasset opplæring så viktig at vi nå har kjempet på plass en norm, sier Grøvan. 

Kommune og skole skal fortsatt ha frihet til å dele elevene inn i klasser og grupper ut fra pedagogiske behov og vurderinger, men forhindre at kommuner «sparer» penger ved å redusere lærertettheten til et nivå som ikke er pedagogisk forsvarlig.

 

Kritiske innvendinger
En av innvendingene mot en lærernorm er at forskning ikke viser noen effekt av økt lærertetthet. Det er feil. 

- Vi har blant annet forskning fra USA som konkluderer med at nettopp klassestørrelse har stor betydning for elevens langtidseffekt av undervisning. Det samme ser vi fra Sverige. Her hjemme ser vi at lav lærertetthet gir mindre tilpasser opplæring og økt behov for spesialundervisning. Ser vi på de siste PISA-tallene ser vi at Estland snart er på nivå med Finland når det gjelder resultater. En av de viktigste årsakene til det er nettopp at Estland har satset på lærertetthet, forklarer Grøvan. 

En annen innvending har vært at en lærernorm vil kun komme byene og sentrale strøk til gode. Det er feil. Denne normen skal gi lik tilgang til læreren – uansett hvor du bor.

- KrFs forslag til lærernorm vil gi flere lærere over hele landet, også i mindre kommuner. Den vil sikre lik tilgang til skolens viktigste ressurs; læreren. For oss handler dette om at alle elever skal bli sett og få tilpasset undervisning, uavhengig om du bor i byen eller på landet. KrFs mål med lærernorm er at barna våre skal bli sett og få tilpasset opplæring. Dette er ikke distriktspolitikk, påpeker Grøvan.

Også elever i Oslo trenger flere lærere – faglige resultater er ikke alt. 

- Et annet viktig moment, hvor vi skiller lag med Høyre, er at man kan ikke måle kvaliteten på en skole bare basert på faglige resultater. Det er ingen tvil om at det er store utfordringer i Oslo-skolen og at mange elever opplever for eksempel utrygg skolehverdag eller dårlig læringsmiljø. Flere lærere vil gi de voksne tid til å se hver enkelt, fange opp utfordringer tidlig og på den måten forebygge større problemer når barna blir eldre, sier Grøvan.

 

Tiltak for å få flere kvalifiserte lærere

KrF deler bekymringen om at det er for mange ukvalifiserte lærere i norsk skole. Det trengs en betydelig satsing på rekruttering av nye lærerstudenter, men også tiltak for å få tilbake de 37 000 kvalifiserte lærerne som jobber utenfor skolen i dag. 

- En lærernorm vil svare på en av de største årsakene til at de forlot skolen – nemlig at de ikke fikk tid til å se elevene og gjøre en god jobb. 

KrF var også i mot å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft og å innføre et krav til fire i matte for å komme inn på lærerskolen. Dette vil nå bli videreført, men dette krever at regjeringen raskt kommer i gang med tiltak som sikrer rekruttering og at vi beholder gode lærere i skolen.

- KrF ønsker en mentorordning for nyutdannede lærere for å forebygge det såkalte «praksissjokket». Alle nyutdannede som begynner i skolen skal få tett oppfølging av en erfaren lærer som kan veilede det første året. Dette vil skape større trygghet for nye lærere og sikre at flere blir stående i jobben, avslutter Grøvan.  



--------


I budsjettforliket for 2018 fikk KrF gjennomslag for vår lærernorm. Vedtaket lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5-10. klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5-10. klasse.

Normen skal evalueres underveis, og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn.

Det foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Justering av de samlede kostnader legges inn i regjeringens forslag til RNB for 2018.

Videre skal det utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet.»


Hva har KrFgjort tidligere:

  • I forliket om Statsbudsjettet for 2015 fikk KrF gjennomslag for en satsing på tidlig innsats, gjennom en bevilgning på 200 mill. kroner til flere lærere i 1 – 4 klasse.
  • Dette ble fulgt opp i budsjettforliket for Statsbudsjettet for 2016, der ytterligere 320 millioner kroner ble investert på dette formålet.
  • I budsjettforhandlingen for 2017 fikk KrF gjennomslag for å bevilge 460 mill. kroner mer enn året før til flere lærere i 1 – 4 trinn.
  • Til sammen ble det bevilget 1,3 milliarder kroner til dette formålet. Dette skulle gitt 1800 flere lærere til de yngste elevene. Økningen er omtrent 200 flere lærere, og reduksjon i lærertetthet på de eldre trinnene.