Danske medier: En dement kvinne ble holdt fast mens hun fikk dødshjelp. Nederlandsk høyesterett fastslår at legen handlet i tråd med loven.
– Hele tre av fire er for aktiv dødshjelp i Norge*. I KrF står vi tydelig på at menneskers lidelse må møtes med livshjelp, ikke dødshjelp. Denne saken fra Nederland er et alvorlig eksempel på hva som kan skje hvis aktiv dødshjelp blir norsk politikk, sier partileder i Kristelig folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad.
Den 74-år gamle nederlandske kvinnen med Alzheimers hadde signert et dokument som uttrykte ønske om aktiv dødshjelp. Men da legen skulle gi henne det dødelige legemiddelet, gjorde kvinnen motstand. Kristeligt dagblad skriver at de pårørende måtte holde henne fast slik at legen klarte å utføre dødshjelpen.
– Det gjør meg så trist. Her har vi en lege som, med loven i hånd, kan ta livet av en dement pasient mens hun stritter imot. Denne saken bør være en oppvekker for alle som vil ha aktiv dødshjelp til Norge, sier partileder Kjell Ingolf Ropstad.
Det var Vårt Land som først omtalte saken i Norge. Dokumentet kvinnen hadde signert kalles et livstestament. Det består av de ønskene man skulle ha dersom man ligger for døden og ikke selv kan uttrykke egne ønsker.
Da saken om den demente kvinnen ble løftet inn i Nederlandsk høyesterett, stilte påtalemyndighetene spørsmålet; hva om kvinnen hadde ombestemt seg etter å ha signert? Domstolen konkluderte nylig at leger kan gi aktiv dødshjelp til pasienter selv om de ikke er i stand til å bekrefte dødsønsket de har formulert i et eventuelt livstestament.
Illustrerer dilemma
– Denne saken illustrerer et av dilemmaene som gjør at KrF aldri vil kunne gå inn for aktiv dødshjelp. En pasient kan helt åpenbart ombestemme seg selv om hun tidligere har samtykket til aktiv dødshjelp. Da er det så uendelig trist at dødshjelp likevel kan utføres kun fordi pasienten ikke klarer å stoppe den. Det viser også det umulige spørsmålet som aktiv dødshjelp åpner; hvem skal til sist bestemme hvem som får leve eller dø, spør Ropstad.
Han viser til KrFs grunnverdier om at alle mennesker er like mye verdt, og at menneskelivet er ukrenkelig.
– Et samfunn som holder menneskeverdet høyt åpner ikke et mulighetsrom for å avslutte innbyggernes liv. Aktiv dødshjelp vil kunne føre til press på eldre og syke om å ikke være en byrde for samfunnet. Det kan ikke være et alternativ å avslutte livet dersom man har det vondt, mener Ropstad.
20 år med dødshjelp
I 2002 legaliserte Nederland aktiv dødshjelp for pasienter som lider av uhelbredelige sykdommer. Det samme har Belgia og Luxembourg gjort. Nedre aldersgrense i Nederland er 12 år. 6.000 nederlendere avsluttet livet slik i 2018, og etterspørselen har økt, melder Expertisecentrum Euthanasie. Portugal vedtok i februar å åpne for aktiv dødshjelp for dødssyke pasienter.
*https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6nx283/tre-av-fire-positive-til-aktiv-doedshjelp