På kvinnedagen 8.mars er KrF-leder Olaug Bollestad spesielt opptatt av kvinnehelse og at kvinner som føder i Norge burde få tilgang på bedre fødselsomsorg. Hun peker på at i alle andre situasjoner hvis man blir skadet får du tilbud om hjelp, operasjon og rehabilitering. Men etter en fødsel overlates kvinnene altfor ofte til seg selv. Og mange tør ikke spørre om hjelp, eller fortelle hvordan de har det.
– Jeg har hørt utallige historier om kvinner som må be på sine knær om hjelp ved fødselsskader, det er en tragedie i et land som Norge. At vi ikke har kommet lenger i 2023 synes jeg ikke er annet enn på grensen til kvinnediskriminering, sier hun.
Bollestad har selv født fire barn. Hun husker tilbake på tiden hun selv har gått gravid:
– Jeg har kjent på de samme bekymringene. Redselen for at noe skulle gå galt, all bekymringen og uvissheten knyttet til fødselen og tiden etterpå. Det å være gravid og vente på fødsel kan være mer enn stressende nok uten at man skal måtte være nødt til å bekymret seg for om fødeavdelingen har kapasitet og tid til deg.
Nye tall viser at seks av ti kvinner sliter med store plager åtte måneder etter fødsel. I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen legges det føringer for oppfølging under svangerskap og fødsel og i barsel. Oppfølging av kvinner i barsel er kommunenes ansvar og har store variasjoner. I fjor fremmet KrF åtte forslag om bedre barselomsorg, hvor fire av dem ble vedtatt i Stortinget.
– Det var et viktig steg på veien, men det er åpenbart at vi har en lang vei igjen. Etter en fødsel burde for eksempel alle få tilbud om oppfølging av jordmor, fødselslege og fysioterapeut. For å sikre et godt nok tilbud til alle kvinner, uansett om de bor i by eller bygd, burde oppfølgingen være rettighetsfestet, sier Bollestad.
KrF-lederen er også bekymret for jordmordkapasiteten, både i kommunene og på sykehusene, og beredskapen på fødeavdelingene. Ifølge Jordmorforbundets egen medlemsundersøkelse har over 50 prosent av jordmødrene vurdert å slutte på grunn av arbeidspress. Over 90 prosent av jordmødrene svarer at de ikke klarer kravet om én-til-én-omsorg for kvinner i aktiv fødsel, jamfør kvalitetskravet for trygg fødsel.
– Gang på gang har fagmiljøene slått alarm og situasjonen på fødeavdelingene, det er på tide at politikerne tar dette på alvor, utfordrer hun.
Bollestad er skuffet over regjeringens passivitet og manglende styring i helsedepartementet. Hun trekker frem nedleggelsen av ABC-klinikken som et trist eksempel på at fødselstilbud ikke er en prioritet for regjeringen.
– En strammere økonomi har vært gjennomgangstonen fra regjeringen og dette kuttet opprører meg, både som kvinne, mor, politiker og som intensivsykepleier. Gravide kvinner skal ikke måtte bekymre seg for om tilbudet og tryggheten de ønsker eksisterer på tidspunktet de skal føde, sier Bollestad som lurer på hvilke hvilke konsekvenser det får for kvinner i Norge.
– Den oppfølgingen ABC-tilbudet har hatt rammer for å gi burde være normen, ikke unntaket, avslutter hun.