Klimakrisen er en global krise som krever globale løsninger. Med et nytt klimafond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland, har Kristelig Folkeparti fått gjennomslag for et viktig bidrag til den globale løsningen. Når vi i Tønsberg diskuterer lokale tiltak for å redusere klimagassutslippene, er det alltid noen som mener at det ikke betyr så mye hva vi gjør her i lille Norge. Vår andel av de globale utslippene er relativt liten. For noen blir dette er argument for at vi ikke trenger å ta de grepene som må til for å nå de nasjonale klimamålene. Men det er viktig at Norge bidrar. Derfor er jeg glad for at regjeringen har lagt frem en klimaplan som staker ut kursen mot klimamålene. Som ett av verdens rikeste land har vi muligheten til å ta grep og gjennomføre nødvendig omstilling. Mye har også blitt gjort, uten at det nødvendigvis oppleves som en stor belastning for folk flest. Nå er for eksempel 60 pro[1]sent av alle nye biler i Norge utslippsfrie. Målet er at alle nye biler som selges i Norge skal være utslippsfrie innen 2025. Men selv om det er viktig at vi i Norge gjør det vi kan og følger opp forpliktelsene i Parisavtalen, er det riktig at store utslipp i andre land er en alvorlig utfordring. Mange utviklingsland baserer energiproduksjonen på svært forurensende kullkraftverk, og 30 prosent av de globale utslippene kommer fra kull. Det er behov for endring, men de fattigste landene står dårlig rustet til å gjennomføre den nødvendige omstillingen. Det er behov for kapital. Derfor er det er fantastisk god nyhet at regjeringen nå vil etablere et klimafond for investering i fornybar energi i utviklingsland. Fondet skal tilføres 10 milliarder kroner over fem år, og over tid er det forventet at fondet skal kunne bidra med rundt 100 milliarder kroner i investeringer i fornybar energi. Dette vil være et viktig bi[1]drag i arbeidet med å fase ut kull, og et viktig skritt på veien mot å nå de globale klimamålene. Opprettelsen av klimafondet er en viktig milepæl i norsk klimapolitikk – men også i norsk bistandspolitikk. Det er mennesker i utviklingsland som blir aller hardest rammet av klimaendringene. Samtidig har det vært et viktig poeng for KrF at fondet ikke skal gå på bekostning av den øvrige bistandssatsingen. Derfor blir fondet finansiert utenfor bistandsbudsjettet, slik at det ikke går bekostning av den viktige bistanden som blant annet gis til fattigdomsbekjempelse, helse og utdanning. Slike gjennomslag gir meg troen på at politikk nytter. Og det gjør meg sikker på at vi trenger et sterkt KrF på Stortinget også etter valget i høst!