-Volden mot sivilbefolkningen i Myanmar må stoppe nå, sier partileder Kjell Ingolf Ropstad og et samlet sentralstyret i en nylig vedtatt uttalelse.
Siden militærkuppet i Myanmar 1. februar i år, da hæren tok makten og satte landets demokratisk valgte ledere, herunder Aung San Suu Kyi, i fengsel eller husarrest har hæren slått hardt ned på all opposisjon og demonstrasjoner fra sivilbefolkningen. På én dag i slutten av mars ble over 100 demonstranter drept, herunder flere barn, og samlet har antallet drepte siden kuppet passert over 500 mennesker.
– Situasjonen er svært alvorlig. Ikke bare blir innbyggernes frihet undertrykket gjennom å leve under et militærdiktatur. Når hærens voldsbruk i tillegg eskalerer i et samfunn som allerede har brytninger mellom ulike politiske og etniske grupper øker det sjansen for fullskala borgerkrig som vil ramme sivilbefolkningen direkte og brutalt, sier Ropstad.
FNs generalsekretær António Guterres har uttalt at situasjonen krever en håndfast og forent respons fra det internasjonale samfunnet. En av vetomaktene i sikkerhetsrådet, Kina, har imidlertid sterke økonomiske interesser i Myanmar og har så langt ikke villet støtte FN-sanksjoner mot militærjuntaen.
– KrF fordømmer volden i Myanmar og krever at militærjuntaen avslutter overgrepene mot sin egen sivilbefolkning og gir makten tilbake til de demokratisk valgte lederne. Norge må også legge press på militærjuntaen både bilateralt og gjennom FN og andre internasjonale organisasjoner, fortsetter Ropstad.
For det første må Norge, som medlem i FNs sikkerhetsråd, bruke vår posisjon til å sette fokus på overgrepene mot sivilbefolkningen i Myanmar og kreve internasjonale sanksjoner mot lederne i militærjuntaen og overfor selskaper som bidrar til å finansiere maktovertakelsen. Norge må også bidra til press mot Kina og andre land i sikkerhetsrådet som beskytter militærjuntaen. Internasjonale observatører må gis tilgang til Burma.
For det andre må Telenor ikke bistå militærjuntaen med å stenge kommunikasjonskanaler og sosiale medier og dermed bli et verktøy for militærjuntaens overgrep mot sivilbefolkningen.
For det tredje må Norge bidra til at mennesker på flukt fra militærjuntaen sikres trygghet og nødvendig helsehjelp. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) har allerede sørget for at den norske bistanden er vridd slik at den ikke kanaliseres gjennom den burmesiske staten men gjennom frivillige organisasjoner. Nå er det viktig at den humanitære bistanden til menneskene på flukt styrkes. Norge bør også vurdere å ta imot flere kvoteflyktninger fra dette området.
For det fjerde bør Norge signalisere villighet til å mekle en løsning som kan lede mot at hæren trekker seg tilbake og gir makten tilbake til de demokratisk valgte lederne.
– Det er fortsatt mulig å stanse den negative voldspiralen i Myanmar, og Norge har muligheter til å handle. La oss ikke senere i etterpåklokskapen måtte erkjenne at vi kunne gjort mer, men ikke brukte mulighetene. Tiden for handling er nå, avslutter Ropstad.